I masteroppgave om katolsk kirkemusikk i Norge kan vi lese videre fra Pius X motu proprio fra 1903. Forfatteren skriver: «Deretter la St. Pius X grunnlaget for den liturgiske musikkens prinsipper:»<\/p>\n
1. Kirkemusiken, som fuldst\u00e6ndiggj\u00f8rende del af den h\u00f8itidelige liturgi, virker med til det almindelige \u00f8iemed, som er Guds \u00e6re og de troendes helliggj\u00f8relse og opbyggelse. Den har tillige del i oph\u00f8ielsen af de kirkelige ceremoniers v\u00e6rdighed og glans, og ligesom det er dens hovedopgave med passende melodier at ikl\u00e6de den liturgiske tekst, der bliver de troendes forstaaelse forelagt, saaledes er det dens s\u00e6regne opgave at give denne tekst en h\u00f8iere virkning, for at de troende ved dette middel lettere kan blive tilskyndede og forberedte til andagt og for at optage i sig de naadefrugter, som er s\u00e6regne for disse h\u00f8ihellige hemmeligheder. <\/p>\n
2. Som f\u00f8lge deraf maa kirkemusiken i h\u00f8ieste grad besidde de egenskaber, som er eiendommelige for liturgien, is\u00e6rdeleshed formens hellighed og godhed, hvoraf naturlig udspringer dens anden karakter, d. e. almindeligheden. Den skal v\u00e6re hellig og derfor udelukke al verdslighed, og det ikke alene i sig selv, men ogsaa med hensyn til den maade, paa hvilken den bliver foredraget af musikerne.<\/p>\n
Den skal v\u00e6re sand kunst, fordi det ellers er umuligt, at den ud\u00f8ver hin virkning paa den h\u00f8rendes sj\u00e6l, som kirken har til hensigt at opnaa, idet den optager tonernes kunst i liturgien.<\/p>\n
Men den maa samtidig v\u00e6re almindelig i f\u00f8lgende forstand: endskj\u00f8nt det bliver tilstedet hver nation i de kirkelige kompositioner benyttelsen af hine s\u00e6rskilte former, som, for saa at sige, danner specialkarakteren af dens egen musik, maa dette dog ske paa en saadan maade, at kirkemusikens almindelige karakter bliver sikret, for at ingen af en anden nation skal faa et daarligt indtryk ved at h\u00f8re den.\u201d<\/p><\/blockquote>\n
«Som vi ser, var pave Pius X \u00e5pen for ogs\u00e5 \u00e5 inkludere i liturgien musikalske tradisjoner fra ulike etniske grupper, og klargjorde at disse tradisjonene m\u00e5tte v\u00e6re universelle for \u00e5 kunne virke \u201cgode\u201d for mennesker fra alle nasjoner.<\/p>\n
Selv om den gregorianske sang regnes for \u00e5 v\u00e6re den sjangeren som inkluderer alle disse egenskapene p\u00e5 en mest vellykket m\u00e5te, er ogs\u00e5 polyfon kormusikk, som melodisk sett er beslektet med gregoriansk sang, blant de musikksjangre som egner seg liturgisk:» <\/p>\n
3. Disse egenskaber m\u00f8ter vi i h\u00f8ieste grad ved den gregorianske sang, som if\u00f8lge deraf er den romerske kirkes egentlige sang, den eneste sang, som den har arvet efter sine forf\u00e6dre og gjennem aarhundreder omhyggelig vogtet i sine liturgiske codices \u2013 b\u00f8ger \u2013, hvilken den som sin eiendom direkte tilbyder de troende, som den i enkelte dele af liturgien udelukkende foreskriver, og som de nyeste granskninger paa en saa heldig maade har gjenoprettet i dens fuldst\u00e6ndighed og renhed.<\/p><\/blockquote>\n
«Han erkl\u00e6rer at all sakral musikk m\u00e5 m\u00e5les etter standarden som gregoriansk sang setter; en musikkform kan v\u00e6re passende for bruk i kirken i den grad den ligner p\u00e5 gregoriansk sang:»<\/p>\n
Af disse grunde blev den gregorianske sang altid betragtet som det h\u00f8ieste forbillede paa kirkemusik, saaat man med fuld ret kan opstille f\u00f8lgende almindelige lov: En kirkekomposition er desmere hellig og liturgisk, jo mere den med hensyn til stil, inspiration og smag n\u00e6rmer sig den gregorianske melodi; og den er desmindre templet v\u00e6rdig, jo mere den afviger fra dette h\u00f8ieste forbillede. <\/p>\n
Den gamle traditionelle gregorianske sang maa derfor paa bred basis gjenoprettes i gudstjenestens handlinger, idet man maa holde fast ved, at en kirkelig handling intet taber derved, at den ledsages af ingen anden musik end denne. <\/p>\n
I s\u00e6rdeleshed b\u00f8r man bestr\u00e6be sig for at gjenindf\u00f8re den gregorianske sang hos folketsaat de troende paany kan tage en virksommere del i gudstjenesten, saaledes som dette tidligere var tilf\u00e6ldet. <\/p>\n
4. De f\u00f8r n\u00e6vnte egenskaber besidder ogsaa i h\u00f8i grad den klassiske flerstemmige sang, is\u00e6r af den romerske skole, der opnaaede sin h\u00f8ieste blomstringstid i det 16de aarhundrede under Perluigi af Palestrina og derefter vedblev ogsaa siden at frembringe kompositioner af udmerket liturgisk og musikalsk godhed. <\/p>\n
Den klassiske flerstemmige sang n\u00e6rmer sig meget godt det h\u00f8ieste forbillede paa kirkemusik, den gregorianske sang, og derfor fortjente den samtidig med denne at blive tilstedet ved kirkens h\u00f8itideligste funktioner, saasom ved funktionerne i de pavelige kapeller. Ogsaa den maa gjenoprettes paa bred basis i de kirkelige funktioner, i s\u00e6rdeleshet i de mest fremragende basilikaer, i katedralkirkerne, i seminarierne og de andre kirkelige instituter, hvor de forn\u00f8dne midler i regelen ikke mangler. …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I masteroppgave om katolsk kirkemusikk i Norge kan vi lese videre fra Pius X motu proprio fra 1903. Forfatteren skriver: «Deretter la St. Pius X grunnlaget for den liturgiske musikkens prinsipper:» 1. Kirkemusiken, som fuldst\u00e6ndiggj\u00f8rende del af den h\u00f8itidelige liturgi, virker med til det almindelige \u00f8iemed, som er Guds \u00e6re og de troendes helliggj\u00f8relse og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-1444","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1444","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1444"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1444\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1444"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1444"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1444"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}