I masteroppgaven om katolske musikk – som jeg har referert til tidligere – er det ogs\u00e5 utdrag fra en interessant diskusjon om sang i katolske messer i Norge; tre leserinnlegg i St Olav fra 1944:<\/p>\n
Det er en fryd p\u00e5 en klar maimorgen \u00e5 vandre gjennom skog og eng og h\u00f8re lerken, nattergalen, gj\u00f8ken og turtelduen synge sine viser. Ja selv en h\u00f8nseg\u00e5rd byr p\u00e5 morsomme konserter, n\u00e5r h\u00f8ns og gjess, ender og kalkuner med sine kyllinger synger og ber om mat, og takker v\u00e5r Herre, n\u00e5r de er mette. Men ingen stemme, ikke engang nattergalens, er s\u00e5 vakker som den menneskelige. Og skj\u00f8nnere enn i alle arier og romanser klinger den, n\u00e5r menneskene synger i kirken til Guds \u00e6re. Det er derfor bare gledelig at «St. Olav» og for\u00f8vrig mange andre r\u00f8ster i de katolske land oppfordrer alle til \u00e5 delta i kirkesangen. Men iveren kan somme tider v\u00e6re alt for stor. …. det kan nok ikke g\u00e5 an at alle synger Introitus, Alleluja med verset, offertorium og Communio. Disse deler av den liturgiske tekst skifter med hver s\u00f8ndag, og er som regel noks\u00e5 vanskelige. Det er nok at koret inn\u00f8ver dem, men koret m\u00e5 da ogs\u00e5 gj\u00f8re det, og ikke n\u00f8ye seg med recitatif.<\/p>\n
Kyrie derimot, Gloria, Sanctus og Agnus Dei, og is\u00e6r Credo vilde ta seg praktfullt ut hvis hele menigheten sang dem. Likeledes svarene: Amen, «Et cum spiritu tuo», «Habemus ad Dominum», «Dignum et justum est».<\/p>\n
Men, no kommer det viktigste, de gregorianske melodier er kunst. De motiver de springer ut fra er som regel ganske enkle, men den melodiske linje utfolder ofte en rytmisk rikdom og gratie som de beste moderne komponister etterlikner dem; ikke engang den klassiske fiolinmusikk kan oppvise maken til dem. Slike melodier kan ikke hver fugl uten videre synge med sitt nebb. De m\u00e5 l\u00e6res ved t\u00e5lmodig \u00f8velse, og fram for alt ved n\u00f8yaktig overveielse av de regler for den gregorianske sang som finnes gjengitt i Graduale Romanum. Men, kj\u00e6re sangfugl, ikke tap motet, de kan l\u00e6res av alle som har en sangstemme og s\u00e5pass musikalsk sans at de h\u00f8rer det selv n\u00e5r de synger galt. En kr\u00e5ke l\u00e6rer aldri at kvidre som en lerke, men den menneskelige stemme kan l\u00e6re all slags melodier, ogs\u00e5 de gregorianske, n\u00e5r den som fikk en sangstemme av Gud virkelig vil bruke den til Hans \u00e6re og derfor ogs\u00e5 er villig til \u00e5 underkaste seg den n\u00f8dvendige disiplin.<\/p>\n
Uten disiplin, uten \u00f8velse blir sangen aldri det den skal v\u00e6re. Ta noe s\u00e5 lett som den melodi som salmen «Miserere» synges etter v\u00e5re aftenandakter under krigen. Den melodi er s\u00e5 enkel og s\u00e5 vakker i seg selv. Og likevel lyder den undertiden s\u00e5 elendig! Det g\u00e5r s\u00e5 langsomt, s\u00e5 tungvint og slepende at en uvilk\u00e5rlig tenker p\u00e5 en lastebil som kj\u00f8rer gjennom en myr.<\/p>\n
Hva skal det da gj\u00f8res for at menigheten virkelig skal kunde delta i kirkesangen? Det ble framsatt et forslag om at det skal holdes sang\u00f8velser for koret og menigheten sammen, med spesiell sikte p\u00e5 de gregorianske melodier som synges til h\u00f8ymessen. Ideen er god. Jeg vilde \u00f8nske at den snart kunde bli virkeliggjort i praksis. Forel\u00f8pig rettes det en appell til alle menigheter om at de skal gj\u00f8re seg fortrolig med en tanke som jo svarer til den hellige faders og alle biskopers \u00f8nske. – \tEn gammel kantor.<\/p><\/blockquote>\n
Det var f\u00f8rste innlegg – og debatten fortsetter. <\/p>\n
Til den fugl som vil synge med sitt nebb.<\/strong>
\n Det er mange av oss er som er helt enig med denne fugl. N\u00e5r presten har intonert «Asperges me», er det en fest \u00e5 reise seg, og istemme «Domine osv.». I de ca. 20 \u00e5r jeg har deltatt i den hl. messe har det v\u00e6rt en glede for meg \u00e5 synge svarene i vekselsangen med prest og menighet. Og det er slett ikke bare koret som skal svare, dette vedkommer like meget hele menigheten. Dessverre er det ikke alle som har den mening. Jeg har opplevd at enkelte ser p\u00e5 den som synger med slett skjult forbauselse, for ikke \u00e5 si mishag, som det skulde v\u00e6re gjort for \u00e5 gj\u00f8re seg bemerket, og man f\u00e5r lyst til \u00e5 tie! Som vi leste i «Din messe og ditt liv» er vi alle, enhver enkelt en personlig deltaker i dette hl. drama, og vi kan ikke bedre motarbeide adsprethet hos oss selv enn ved \u00e5 f\u00f8lge messens gang p\u00e5 den m\u00e5te. Og det er ikke for \u00e5 tilfretsstille sin lyst til \u00e5 synge, men for \u00e5 f\u00e5 det mest mulig utbytte av sin deltakelse i den hl. messe. Jeg er selvf\u00f8lgelig fullt oppmerksom p\u00e5 at ikke alt det koret synger er egnet for menighetssang, men den som har litt geh\u00f8r og litt stemme l\u00e6rer fort \u00e5 synge det som kommer igjen i alle messer, man m\u00e5 bare v\u00e6re litt forsiktig, s\u00e5 man faller helt inn med koret, at ikke stemmen fra menigheten kommer som no ved siden av koret. Det er godt at noen har sl\u00e5tt til lyd for dette, og h\u00e5per det resulterer i mer intens deltakelse i denne hl. handling. – Kirkegjenger.<\/p>\nMenighetssang. (Enhver fugl osv.) – En r\u00f8st fra provinsen:<\/strong><\/p>\n
Jeg var forleden i h\u00f8gmesse i en av Oslos kirker. Utmerket sangkor, \u2013 bevares \u2013 rene konserten. Og koret klarte ogs\u00e5 oppgaven alene \u2013 helt alene. Ikke en lyd fra menigheten, jo forresten; i Credo hevet der seg to eller tre r\u00f8ster. Den norske salmen til slutt var det heller ingen utenom koret som interesserte seg noe videre for. Det var visst heller ikke meningen, for noen tavle med nummer var ikke \u00e5 se. Heller ikke var der lagt ut salmeb\u00f8ker i kirken.<\/p>\n
I all \u00e6rb\u00f8dighet og uten n\u00e6rmere kommentar m\u00e5 en vel ha lov til \u00e5 si at dette h\u00f8rer ingen steds heime. V\u00e5r menighet er av de mindre. Samtidig er den merkverdig fattig p\u00e5 gode sangstemmer, s\u00e5 de som er brukbare har forlengst funnet vegen opp p\u00e5 koret. Men det faller da allikevel ikke oss som er igjen nede inn annet enn at vi m\u00e5 og b\u00f8re v\u00e6re med \u2013 iallefall i vekselsangen med presten, i Credo og de norske salmene (Kyrie, Gloria osv. greier vi simpelthen ikke). Det spiller ingen vesentlig rolle om det ikke akkurat blir konsert av det. – Vi trodde vi ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5de l\u00e5 langt etter hovedstaden \u2013 stedet hvor en kan v\u00e6re katolikk og enda s\u00e5 noenlunde v\u00e6re i fred, men …. – H. G. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I masteroppgaven om katolske musikk – som jeg har referert til tidligere – er det ogs\u00e5 utdrag fra en interessant diskusjon om sang i katolske messer i Norge; tre leserinnlegg i St Olav fra 1944: Det er en fryd p\u00e5 en klar maimorgen \u00e5 vandre gjennom skog og eng og h\u00f8re lerken, nattergalen, gj\u00f8ken og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-1447","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1447","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1447"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1447\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1447"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1447"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1447"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}