{"id":1543,"date":"2011-07-08T15:03:46","date_gmt":"2011-07-08T13:03:46","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1543"},"modified":"2011-07-08T15:03:46","modified_gmt":"2011-07-08T13:03:46","slug":"8-juli-acta-sanctorum-in-selio","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/07\/8-juli-acta-sanctorum-in-selio\/","title":{"rendered":"8. juli: Acta Sanctorum in Selio"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/p>\n

Fra Wikipedia<\/a>:<\/p>\n

Sunniva-legenden fins gjengitt i tre versjoner fra middelalderen, hvorav den mest omfattende er \u201dActa Sanctorum in Selio\u201d. Den er skrevet p\u00e5 latin omlag \u00e5r 1170. Her fremg\u00e5r det at Sunniva var en kongsdatter fra Irland som var navngjeten for sin skj\u00f8nnheten og sin rikdom. En hedensk, brutal beiler ville true henne til ekteskap, men i stedet for \u00e5 underkaste seg denne mannen ga hun seg frivillig hen til den ukjente skjebne ved \u00e5 forlate Irland med sine folk i tre skip uten seil, ror eller \u00e5rer .\u201dDet var en hel flokk , menn, kvinner og barn, som gav seg havets b\u00f8lger i vold for \u00e5 unnslippe det verdslige livs brottsj\u00f8er … <\/p>\n

Etter en lang sj\u00f8reise brakte Gud dette storartede reisef\u00f8lge til en del av Norge som kalles Fjordane fylke… Da sj\u00f8en hadde lagt seg, landet den hellige Sunniva og st\u00f8rsteparten av hennes f\u00f8lge p\u00e5 en \u00f8y som heter Selja; der ble de boende, og av frykt for hedningene slo de seg til i grotter og jordhuler. Resten av f\u00f8lget landet p\u00e5 en \u00f8y som heter Kinn; der bodde de p\u00e5 samme m\u00e5te og skaffet seg mat til livets opphold ved \u00e5 fiske.\u201d <\/p>\n

Folk p\u00e5 fastlandet i Selje s\u00e5 med mistro p\u00e5 de nyankomne og anklaget dem for \u00e5 stjele sauene deres som beitet p\u00e5 \u00f8ya. Den hedenske H\u00e5kon jarl (jarl 970 \u2013 995) dro selv til \u00f8ya i lag med sine folk for \u00e5 drepe dem i den tro at det var h\u00e6rmenn. Sunniva og f\u00f8lget ba da om at fjellet m\u00e5tte falle over dem heller enn at de skulle falle for hedningenes sverd. \u201dOg det gikk som de \u00f8nsket. Fjellet styrtet ned, knuste dem alle p\u00e5 en gang og gav tilbake til himmelen de hellige sjeler som p\u00e5 denne m\u00e5ten var blitt frelst fra voldsmennenes raseri.\u201d <\/p>\n

Dette kunne betydd slutten av historien om Sunniva og Seljemennene, men slik ble det ikke: \u201dDet skjedde p\u00e5 den tid at noen handelsmenn seilte forbi \u00f8ya Selja. Og p\u00e5 stranden s\u00e5 de likesom en str\u00e5lende s\u00f8yle av klart lys \u2013 det n\u00e5dde helt opp til himmelen. Det uvanlige synet gjorde dem b\u00e5de forundret og nysgjerrige. Da de n\u00e6rmet seg s\u00f8ylen, fant de et menneskehode under den; det utstr\u00e5lte lys og utsendte en herlig duft.\u201d <\/p>\n

I f\u00f8lge Olav Tryggvassons saga het disse handelsmennene Tord Eigileivsson og Tord Jorunarsson. Det endte med at kong Olav Tryggvasson fikk h\u00f8re historien. Han dro selv til Selja i lag med sin biskop og et stort f\u00f8lge. Der fant han levningene etter Seljemennene. Sunnivas legeme ble funnet helt og uskadd. Kongen lot bygge en kirke p\u00e5 stedet og Sunnivas knokler ble skrinlagt i 996. Seljumannamesse feires i dag 8. juli. Sunnivalegenden har klare legendariske preg. Like fullt er det mange som velger \u00e5 tro at den har en kjerne av sannhet i seg. Tusen\u00e5rsjubileet for Selja som et hellig sted ble feiret i klosteret 7. juli 1996.<\/p><\/blockquote>\n

Selja ble bispesete i 1068 – bispesetet, og helgenskrinet med den hellige Sunniva og Seljemennene, ble flytta til Bergen i 1170. Les ogs\u00e5 om dett p\u00e5 katolsk.no<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fra Wikipedia: Sunniva-legenden fins gjengitt i tre versjoner fra middelalderen, hvorav den mest omfattende er \u201dActa Sanctorum in Selio\u201d. Den er skrevet p\u00e5 latin omlag \u00e5r 1170. Her fremg\u00e5r det at Sunniva var en kongsdatter fra Irland som var navngjeten for sin skj\u00f8nnheten og sin rikdom. En hedensk, brutal beiler ville true henne til ekteskap, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1543","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1543","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1543"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1543\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1543"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1543"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1543"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}