{"id":164,"date":"2010-07-11T08:10:41","date_gmt":"2010-07-11T06:10:41","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=164"},"modified":"2010-07-12T10:02:15","modified_gmt":"2010-07-12T08:02:15","slug":"p-lutz-%e2%80%93-kors-og-alter-%e2%80%93-konsekrasjonen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/07\/p-lutz-%e2%80%93-kors-og-alter-%e2%80%93-konsekrasjonen\/","title":{"rendered":"P. Lutz \u2013 Kors og alter \u2013 Konsekrasjonen"},"content":{"rendered":"

P. Lutz skriver her om hva som skjer under konsekrasjonen i messen, og forsvarer det katolske synet p\u00e5 realpresensen mot alle angrep. Bl.a. skriver han: «Med denne velsignede overbevisning b\u00f8ier vi vore kn\u00e6r, naar presten h\u00e6ver den hellige hostie og kalk. I vort hjerte roper det tilbedende: «Du er Kristus, den levende Guds S\u00f8n».<\/em><\/p>\n

Ved Konsekrationen fuldtbyrdes det hellige offer. «Det er fuldbragt». Derved at br\u00f8d og vin konsekreres s\u00e6rskilt, blir messen en mystisk-symbolsk fremstilling av Jesu d\u00f8d. Et gripende syn staar for vor sj\u00e6l: Jesus utgyder alt sit blod, blekt og d\u00f8dt h\u00e6nger Hans legeme paa korset. Og derved at Jesus er virkelig tilstede, stiger ogsaa Hans evige offer op til Faderen, br\u00e6nder den uendelige kj\u00e6rlighet i det guddommelige hjerte … «<\/em><\/p>\n

Her er hele hans tekst:<\/p>\n

—————— KONSEKRATIONEN ———————-<\/p>\n

I nadverdsalen har Jesus forsamlet de tolv. Om nogen timer vil Han reise sig og gaa ut i den m\u00f8rke nat til oljehaven. Men f\u00f8rst vil Han ta avsked med disciplene. Et dypt og overjordisk vemod ligger over Hans siste m\u00f8te met dem. Han vet at Han er forraadt og solgt for tredve s\u00f8lvpenger. Han lider ved tanken paa at nu maa Han gaa fra sine elskede disciple. Alene skal de bli tilbake med det store hverv hvilende paa sig at dra ut og utbrede Guds rike i en fiendtlig verden. Som en ven der reiser fra sin ven, som en far der d\u00f8r fra sine barn, vil efterlate et minde til dem han elsker, saaledes vil ogsaa Jesus gi disciplene og alle som ved disciplenes ord skal ta imot Hans aabenbaring, et varig vidnesbyrd om sin kj\u00e6rlighet, et minde som skal tr\u00f8ste dem og vedlikeholde bevisstheten om at Han altid er med dem indtil verdens ende. Dette minde er Ham selv. En ven kan gi et billede av sig til avskeden. Jesus tar avsked paa en guddommelig maate. Han efterlater sig selv. Han gaar, og allikevel er Han iblandt os, den samme l\u00e6rer og ven, Gud og menneske, som har levet vort liv paa jorden. Vore \u00f8ine kan ikke skue Ham, men vi ser Ham med et organ som, ser dypere end vore \u00f8ine og vor naturlige forstand: troen.<\/p>\n

Qui pridie, quam pateretur, accepit panem in sanctas ac venerabiles manus suas, et elevatis oculis in c\u00e6lum, ad te Deum Patrem suum omnipotentem, tibi gratias agens, benedixit, fregit, deditque discipulis suis dicens: Accipite, et manducate ex hoc omnes:<\/p>\n

Hoc est enim corpus meum.<\/strong><\/p><\/blockquote>\n

<\/p>\n

Simili modo, postquam c\u00e6natum est, accipiens et hunc pr\u00e6clarum calicem in sanctas ac venerabiles manus suas, item tibi gratias agens, benedixit, deditque discipulis suis, dicens: Accipite, et bibite ex eo omnes:<\/p>\n

Hic est enim calix sanguinis mei, novi et \u00e6terni testamenti: mysterium fidei, qui pro vobis et pro multis effundetur in remissionem peccatorum.
\n<\/strong>
\nH\u00e6c quotiescumque feceritis, in mei memoriam facietis.<\/p><\/blockquote>\n

Han, som dagen f\u00f8r sin lidelse tok br\u00f8det i sine hellige og \u00e6rv\u00e6rdige h\u00e6nder, opl\u00f8ftet sine \u00f8ine mot himlen til Dig, Gud, Hans alm\u00e6gtige Fader, takket Dig, velsignet, br\u00f8t det og gav det til sine disciple, sigende: Tag og \u00e6d alle derav,<\/p>\n

Thi dette er mit legeme.<\/strong><\/p>\n

Likesaa tok Han ogsaa efter nadverden denne kostelige kalk i sine hellige og \u00e6rv\u00e6rdige h\u00e6nder, takket Dig atter, velsignet den og gav den til sine disciple, sigende: Tag og drik alle derav,<\/p>\n

Thi denne er mit blods, det nye og evige testamentes kalk – troens hemmelighet – som skal utgydes for Eder og for mange til syndernes forladelse.<\/strong><\/p>\n

Saa ofte I gj\u00f8r dette, gj\u00f8r det til min ihukommelse!<\/p><\/blockquote>\n

Ti vi tror paa den fulde og hele virkelighet som ligger i de ord Jesus uttaler over br\u00f8d og vin: «Dette er mit legeme. Dette er mit blod». Skj\u00f8nt ikke hele ordlyden av konsekrationsformelen staar skrevet i Evangeliet, er den allikevel Jesu ord. Det er den uskrevne aabenbaring, Traditionen, som har overlevert os den. Saasom Guds alm\u00e6gtige: «Bliv!» har skapt himmel og jord, saaledes eier disse Jesu ord en guddommelig kraft til at virkeliggj\u00f8re hvad de betyr. Den siste nadverd blir ikke bare l\u00e6st op som, en fort\u00e6lling om en tildragelse fra svundne tider, som en begivenhet som evig h\u00f8rer fortiden til. Nei, den blir virkelighet igjen, nu, idag imorgen og alle dager. Gjennem prestens liturgiske handling gj\u00f8r Jesus paany hvad Han gjorde hin store aften. Presten uttaler jo ordene i Jesu eget navn, paa Jesu befaling, og med den prestelige fuldmagt han fik, da han ved prestevielsens sakrament blev delagtiggjort i Jesu eget prested\u00f8mme.<\/p>\n

Naar derfor presten foretar konsekrationens ritus, da sker der hvad der skedde ved Jesu siste nadverd: br\u00f8dets og vinens substans gaar over til Jesu legemes og blods substans. Av br\u00f8det og vinen blir ikke andet tilbake end de ydre «skikkelser», som tingenes form, farve, smak, lugt, kort sagt det som vore sanser kan iagtta. Under br\u00f8dets skikkelse skjuler Jesu legeme sig, men det levende legeme, d.v.s. forenet med Jesu blod og sj\u00e6l, og v\u00e6sentlig forbundet med Guds S\u00f8ns Person. Under vinens skikkelse skjuler Jesu blod sig, men det levendegj\u00f8rende blod, d.v.s. flytende i Jesu aarer. Det er altsaa den levende Jesus, Kristus, Gud og menneske, vi tilber naar vi b\u00f8yer vore kn\u00e6r. Det er Ham vi med gl\u00e6de og andagt iler im\u00f8te. Vi beh\u00f8ver ikke at s\u00f8ke Ham bare i aanden, langt tilbake i tiden, langt borte i et fremmed land. Den samme Kristus som holdt nadver med de tolv er foran os. Dette er den mening, som ligget i konsekrationens ordlyd. Dette har v\u00e6ret kristenhetens dyrebare overlevering fra Kirkens f\u00f8rste stund av.<\/p>\n

Der er vel en del av kristenheten som synes at «den tale er haard». Joh. 6, 60. I det 16. aarhundre blev der gjort adskillige fors\u00f8k paa at tyde Jesu ord i en anden. retning. Eucharistien skulde bare v\u00e6re et minde, eller et. symbol, eller et tegn paa de troendes indbyrdes endr\u00e6gtighet, men br\u00f8det skulde vedbli et v\u00e6re br\u00f8d og vinen vin. Jesus skulde v\u00e6re tilstede udelukkende paa en aandelig maate, saa som vort troende hjerte kan fremmane Ham hvert \u00f8ieblik, uten at der var nogen guddommelig virkelighet i alterets mysterium.<\/p>\n

Dette er et feilsyn. Hvorfor skulde vi tvile og l\u00e6gge i Jesu tale en anden mening end den som ordene indeb\u00e6rer i sig? Teksten er klar, og i konteksten findes der ingenting som gir os lov til at opfatte den paa en anden maate end bokstavelig. Hvorfor skulde vi forringe og indsnevre dette mysterium? Staar det over Guds magt, eller er det Guds godhet uv\u00e6rdig at gi os Frelserens elskede Person i dens fulde virkelighet? Kan Jesu kj\u00e6rlighet ikke str\u00e6kke sig saa langt at Han vil bli iboende iblandt os likesaa virkelig som Han bodde blandt sine samtidige i Jud\u00e6a eller Gali\u00e6a?<\/p>\n

Tekstens klare og bestemte form gjendriver ogsaa en anden paastand som strider mot Traditionen, nemlig at Kristi legeme skulde v\u00e6re tilstede, men med br\u00f8dets substans, «i, under og med br\u00f8det», og dette ikke i kraft av konsekrationens ord uttalt av en prest, men av den mottagendes tro. Ogsaa denne opfatning er uforenelig med Evangeliets ord og Traditionen, bortset fra den metafysiske umulighet at br\u00f8dets substans skulde omslutte en anden.<\/p>\n

«Men, det er ufornuftig at tro slikt» mener en overfladisk rationalisme som paastaar at tale i videnskapens navn. Nei, det er ikke mot fornuften, det overstiger bare dens fatteevne, som alle guddommelige ting. Mot fornuften vilde det v\u00e6re at anta at der ikke eksisterer realiteter som ligger utover vor naturs gr\u00e6nser. Ingenting i br\u00f8dets og yinens natur gj\u00f8r detumulig at de ydre skikkelser forefindes skilt fra den substans de i den naturlige tilv\u00e6relse er forenet med. Ingenting i Kristi legeme og blod s\u00e6tter sig imot at de er tilstede under br\u00f8dets og vinens skikkelser og skilt fra sine egne. Det gj\u00e6lder her at tr\u00e6nge ind bak tingenes overflate og at frigj\u00f8re sig fra vor fantasis forestillingmaate. Ta et stykke av hvilket som helst materielt stof, sten, tr\u00e6 eller br\u00f8d. Skj\u00e6r det firkantet eller trekantet eller rundt, farv det r\u00f8dt eller blaat, eller hvidt, del det i fire, fem eller hundre deler. Har det derfor oph\u00f8rt at v\u00e6re det stof det var f\u00f8rst? Formen, farven, st\u00f8rrelsen, dimensionene, likesom ogsaa smaken, lugten h\u00f8rer altsaa ikke med til br\u00f8dets v\u00e6sen. Br\u00f8det kan v\u00e6re dem foruten. Efter naturloven er de forenet med substansen. Men der er absolut ingen umulighet for at skaperen som har forbundet dem med hinanden til den s\u00e6dvanlige naturlige eksistens, ogsaa kan skille dem ved et under og la en substans eksistere uten sine naturlige skikkelser, eller skikkelser uten sin naturlige substans.<\/p>\n

Dette under sker i Eucharistien. Jesu legemes substans skilt fra sit naturlige ydre utseende tr\u00e6der istedenfor br\u00f8dets substans, mens der av br\u00f8det ikke blir andet igjen end det ydre utseende. Det samme foregaar med Jesu blod i forhold til vinen. De salige i himlen ser Jesus i sit legemes naturlige form og dimensioner ved hvilke det er bundet til et bestemt sted. Vi paa jorden har Jesu legeme n\u00e6rv\u00e6rende iblandt os med dets substans alene, som unddrager sig vore sanser i likhet med alle andre substanser. Ti det vi kan iagtta med vore sanser er ikke substansen, men skikkelsene. Og derved at Jesu legemes substans eksisterer skilt fra sine dimensioner, er det heller ikke l\u00e6nger rummet og tiden underkastet, men h\u00e6vet over de lover, som gj\u00f8r at en materiel gjenstand er bundet til et bestemt sted og til en bestemt tdd. Naar Gud ved sin almagt gj\u00f8r at Jesu legeme og blod eksisterer frigjort fra sine naturlige dimensioner, da er det aabenbart at Jesu substans hvert \u00f8iblik kan v\u00e6re tilstede under tusen og atter tusen hostiers skikkelser paa tusen altere i hele verden, uten derfor at oph\u00f8re at v\u00e6re tilstede i himlen under sin naturlige form.<\/p>\n

Vor fornuft staar vel overfor noget vidunderlig liemmelighetsfuldt. Men den kan ikke opdage en eneste grund til at betragte den forvandling som umulig, likesaa litt som. vi kan finde en eneste grund til at benegte Evangeliets beretning, ordenes realistiske sans eller de evangeliske vidnesbyrds guddommelige oprindelse. Videnskapens indvendinger har vist sig at v\u00e6re uholdbare for selve videnskapen, og den antikatolske tolkning av Evangeliet st\u00f8ter Paa uovervindelige eksegetiske vanskeligheter. De fleste blandt dem som negter at ta imot Traditionens hellige tro, gj\u00f8r det, fordi de ikke magter et frigj\u00f8re sig fra fantasilbilleder, som vildleder deres t\u00e6nkning.<\/p>\n

Men det staar fast at fornuften ikke kan finde nogen filosofisk eller videnskabelig umulighet. Troen derimot omfatter det, hellige vidnesbyrd med inderlig tillid, og omfavner i alterets sakrament Ham, som er vort hjertes gl\u00e6de, vor. sj\u00e6ls dyrebare lys, vor salighets ophav, vor ven og tr\u00f8ster i jordens landflygtighet, vor hville i livets arbeide og kamp, vor styrke mot syndens uhyggelige tilskyndelser, vor Gud som med mild stemme roper .: «Kom alle til mig!»<\/p>\n

Med denne velsignede overbevisning b\u00f8ier vi vore kn\u00e6r, naar presten h\u00e6ver den hellige hostie og kalk. I vort hjerte roper det tilbedende: «Du er Kristus, den levende Guds S\u00f8n».<\/p>\n

Ved Konsekrationen fuldtbyrdes det hellige offer. «Det er fuldbragt». Derved at br\u00f8d og vin konsekreres s\u00e6rskilt, blir messen en mystisk-symbolsk fremstilling av Jesu d\u00f8d. Et gripende syn staar for vor sj\u00e6l: Jesus utgyder alt sit blod, blekt og d\u00f8dt h\u00e6nger Hans legeme paa korset. Og derved at Jesus er virkelig tilstede, stiger ogsaa Hans evige offer op til Faderen, br\u00e6nder den uendelige kj\u00e6rlighet i det guddommelige hjerte – den samme kj\u00e6rlighet som besj\u00e6lte Ham, da Hans \u00f8ine saa fra korset utover hele verden, da Hans blik i \u00f8m miskund hvilte paa alle mennesker i alle tider og land. Med sig selv ofrer Han os alle, saafremt, vi vil samtykke i at v\u00e6re -ett med Ham. I Konsekrationens store \u00f8ieblik vil derfor den troende med anidlagt tilbe vor Herre og Frelser, og paa samme tid fornye sit fors\u00e6t at d\u00f8 med Jesus, at d\u00f8 fra synden, at «ha i sig det samme sindelag som og -er i Kristus Jesus», at lide med Jesus, naar Gud vil pr\u00f8ve os, eller naar den Helligaand kalder os til det oph\u00f8iede hverv sammen med Frelseren at sone for verdens synder. Saaledes blir vi gjennem messeofferet delagtige i korsofferets frelsende og helligj\u00f8rende kraft.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P. Lutz skriver her om hva som skjer under konsekrasjonen i messen, og forsvarer det katolske synet p\u00e5 realpresensen mot alle angrep. Bl.a. skriver han: «Med denne velsignede overbevisning b\u00f8ier vi vore kn\u00e6r, naar presten h\u00e6ver den hellige hostie og kalk. I vort hjerte roper det tilbedende: «Du er Kristus, den levende Guds S\u00f8n». Ved […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,11,15,12],"tags":[],"class_list":["post-164","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-liturgi","category-teologi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/164","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=164"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/164\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":170,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/164\/revisions\/170"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=164"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=164"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=164"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}