{"id":172,"date":"2010-07-12T09:54:46","date_gmt":"2010-07-12T07:54:46","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=172"},"modified":"2010-07-12T09:57:15","modified_gmt":"2010-07-12T07:57:15","slug":"p-lutz-kors-og-alter-fra-konsekrasjonen-til-fader-var","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/07\/p-lutz-kors-og-alter-fra-konsekrasjonen-til-fader-var\/","title":{"rendered":"P. Lutz – Kors og alter – Fra KONSEKRASJONEN til «FADER V\u00c5R»"},"content":{"rendered":"

Vi fortsetter presentasjonen av p. Lutz’ forklaring av messen i 1928. F\u00f8lgende kapittel kaller han FRA KONSEKRATIONEN TIL «FADER VOR»:<\/strong><\/p>\n

«Gj\u00f8r dette til min ihukommelse», sa Jesus ved nadverbordet, efterat det store mysterium var fuldbyrdet. Vi adlyder denne befaling:<\/p>\n

Unde et memores, Domine, nos servi tui, sed et plebs tua sancta, ejusdem Christi Filii tui Domini nostri tam beat\u00e6 passionis, nec non et ab inferis resurrectionis, sed et in c\u00e6los glorios\u00e6 ascensionis, offerimus pr\u00e6clar\u00e6 majestati tu\u00e6 de tuis donis ac datis hostiam puram, hostiam sanctam, hostiam immaculatam, panem sanctum vit\u00e6 \u00e6tern\u00e6, et calicem salutis perpetu\u00e6.<\/p>\n

Derfor, Herre, ihukommer vi, dine tjenere, og hele Dit hellige folk, saavel samme Kristi, Din S\u00f8ns, vor Herres salige lidelse, som ogsaa Hans opstandelse fra de d\u00f8de og Hans herlige himmelfart, samt fremb\u00e6rer for Din oph\u00f8iede majest\u00e6t av Dine goder og gaver et rent offer, et hellig offer, et ubesmittet offer, det evige livs hellige br\u00f8d og den evige frelses kalk.<\/p><\/blockquote>\n

Ja, vi vil altid ihukomme vor Jesus. Hans liv og d\u00f8d og herlighet er vor sj\u00e6ls kj\u00e6reste erindring. Hvem skulde vi t\u00e6nke paa, hvis ikke paa Ham? Han er os mere end alt. Heller vil vi glemme far og mor og hjem og os selv, end at tape Ham av syne. Intet er godt eller vakkert eller stort i verden foruten Gudmennesket. I Hans Person er vor natur blit frigjort fra det onde, det stygge, syndens tr\u00e6ldom, og i en saa h\u00f8i grad adlet, at den lever i personlig enhet med Guds S\u00f8n. Men nu dv\u00e6ler vi ved, Jesus med endnu st\u00f8rre kj\u00e6rlighet, nu Han staar for vor troende sj\u00e6l baade som offerlam og som seierherre over d\u00f8den. Som offerlam indgir Han os den medlidende kj\u00e6rlighet som gj\u00f8r os rede til at gaa korsets vei med Ham. Som opstanden fra de d\u00f8de v\u00e6kker Han i os den begeistrede kj\u00e6rlighet, som jubler over Hans Triumf. I den hellige erindring fremb\u00e6rer presten og hele Kirken Jesu legeme og blod til Faderen. Vel er Jesus baade prest og offer, men Han er vor. Ogsaa vi ofrer Ham.<\/p>\n

Hvor stort og dyrebart dette vort offer er! Den gamle pakts ofre var urene. Det var skapte ting, det var jordens frugter eller dyr. Som skapninger var de vel gode, men de var Gud altfor uv\u00e6rdige. De kunde ikke paa en fyldestgj\u00f8rende maate fremkalde eller gi uttryk for hjertets hele hengivelse. Det var altfor svake symboler, altfor fjerne fra den aandelige realitet, sj\u00e6lens tilbakevenden til Gud. Men nu har Gud git os et rent og fuldkomment offer, det som de gamle bare var en skygge av. Jordens frugter, br\u00f8d og vin, er gaat over til Jesu legeme og blod. Det er den eneste gave som er Gud v\u00e6rdig.<\/p>\n

Nu f\u00f8lger to b\u00f8nner fulde av dyp mystikk: <\/p>\n

Supra qu\u00e6 propitio ac sereno vultu respicere digneris, et accepta habere, sicuti accepta habere dignatus es munera pueri tui justi Abel, et sacrificium patriarch\u00e6 nostri Abrah\u00e6, et quod tibi obtulit summus sacerdos tuus Melchisedech, sanctum sacrificium, immaculatam hostiam.<\/p>\n

V\u00e6rdiges med naadig og mildt aasyn at skue ned herpaa og at motta det, likesom Du v\u00e6rdigedes med velvilje at motta Abels, Din retf\u00e6rdige tjeners offer og vor stamfar Abrahams og det, som Din yppersteprest Melkisedek frembar for Dig: det hellige offer, den ubesmittede hostie.<\/p><\/blockquote>\n

Hvorfor denne b\u00f8n? Er ikke Jesus v\u00e6rdig til at Faderens blik naadig og mildt ser paa Ham? For at forstaa denne b\u00f8ns mening maa vi ha den tanke for \u00f8ie, som liturgien saa ofte fremh\u00e6ver, nemlig at offeret ikke er Jesu Person alene, men vi alle med Ham, forenet som vi er med Ham til et mystisk legeme. Vi ber om at v\u00e6re saa gjennemtr\u00e6ngt av Jesu offeraand, at Gud kan se paa os med velbehag. Der n\u00e6vnes enkelte forbilleder fra den gamle pakt, som tydet hen paa Jesu offer – Abel, Abraham, Melkisedek. Sandt nok at de fromme patriarker ofret gaver som ikke svarte til Guds uendelige maiest\u00e6t. Men de frembar dem med et oprigtig og ydmygt hjerte, og det var det som gav deres ofre v\u00e6rd. «Ved troen bragte Abel Gud et bedre offer end Kain» (Heb. 11, 4). Han var den fredelige og skyldl\u00f8se Guds ven. «Ved troen ofret Abraham, da han blev pr\u00f8vet, Isak, og han ofret sin enbaarne» (Heb. 11, 17). Han var den Gud hengivne, som satte Guds vilje h\u00f8iere end alt. Melkisedek, retf\u00e6rdighetens konge, velsignet Abraham og viste sig som den ene sande Guds ven, da han frembar Eucharistiens sindbilleder, br\u00f8d og vin (1. Mos. 14, 18).<\/p>\n

Ogsaa den f\u00f8lgende b\u00f8n indeholder dype hemmeligheter:<\/p>\n

Supplices te rogamus, omnipotens Deus, jube h\u00e6e perferri per manus sancti angeli tui in sublime altare tuum, in conspectu divin\u00e6 majestatis tu\u00e6, ut quotquot ex hae altaris participatione sacrosanctum Filii tui corpus et sanguinem sumpserimus, omni benedietione celesti et gratia repleamur. Per eundem Christum Dominum nostrum. Amen.<\/p>\n

Vi ber Dig b\u00f8nlig, alm\u00e6gtige Gud! La dette offer ved Din hellige engels h\u00e6nder fremb\u00e6res paa Dit oph\u00f8iede alter for Din guddommelige majest\u00e6ts aasyn, forat vi, saa mange der kommer til dette alter og her mottar Din S\u00f8ns h\u00f8ihellige legeme og blod, maa bli opfyldt med al himmelsk velsignelse og naade. Ved den samme Kristum, vor Herre Amen.<\/p><\/blockquote>\n

I Johannes’ aabenbaring (8, 3-4) l\u00e6ser vi at «En anden engel kom og stillet sig foran alteret med et r\u00f8gelseskar av guld. Og der blev git ham megen r\u00f8kelse, for at han skulde I\u00e6gge de helliges b\u00f8nner paa guldalteret som er foran Guds trone. Og r\u00f8ken av r\u00f8kelsen steg fra de helliges b\u00f8nner av engelens haand op for Gud». Det, er vel dette sted liturgien sigter til, naar den n\u00e6vner en engel som har en opgave ved messeofferet. Men hvad er det engelen skal b\u00e6re op til det himmelske alter? «Dette offer». Men hvorfor skal en engel b\u00e6re det op? Er Jesu offer ikke av en saadan natur at det ved sin egen kraft stiger op til Faderen? Jo. Men Hans offer er ogsaa vi, vi med v\u00f8rt bedende, gulds\u00f8kende, men ogsaa svake og n\u00f8lende hjerte. For bedre at be, for inderligere at v\u00e6re gjennemgI\u00f8det av andagt, for ivrigere at fordype os i vor enhet med Jesus, paakalder vi engelens hj\u00e6lp. Som en himmelsk ven skal han histaa os og likesom ta fat i vort hi erte for at l\u00e6gge det paa alteret i himlen, for Guds aasyn. Med andre ord, han skal hj\u00e6lpe os frem til den hjerterenhet, som gj\u00f8r at Gud i naade tar imot os.<\/p>\n

Denne offeraand skal vi altid v\u00e6re besj\u00e6let av. Vort kristenliv skal v\u00e6re et liv skjult i Gud med Kristus. Men nu skal bevisstheten om vor enhet med Jesus vaagne med fornyet klarhet. Ti Jesu legeme og blod, som blev frembaaret paa alteret, skal vi bli delagtige i ved den hellige Kommunion. Derfor maa vort hjerte hengi sig til Gud med den kj\u00e6rlighet, som fik Frelseren selv til at hengi sig til Faderen. En dobbelt hensigt har altsaa denne b\u00f8n: ut bekjende vor enhet med den Korsf\u00e6stede og at, forberede os til Kommunionen.<\/p>\n

Denne dobbelte tanke leder ogsaa liturgien, naar den lar presten kysse alteret ved denne b\u00f8n. Det er et r\u00f8rende symbol paa, vor enhet med Jesus som offerlam og paa vor nye forbindelse med Ham i sakramentet. Ti snart vil Kommunionens hellige \u00f8ieblik v\u00e6re inde.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi fortsetter presentasjonen av p. Lutz’ forklaring av messen i 1928. F\u00f8lgende kapittel kaller han FRA KONSEKRATIONEN TIL «FADER VOR»: «Gj\u00f8r dette til min ihukommelse», sa Jesus ved nadverbordet, efterat det store mysterium var fuldbyrdet. Vi adlyder denne befaling: Unde et memores, Domine, nos servi tui, sed et plebs tua sancta, ejusdem Christi Filii tui […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,3,15,12],"tags":[],"class_list":["post-172","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-katolsk","category-teologi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/172","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=172"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/172\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":175,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/172\/revisions\/175"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=172"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=172"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=172"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}