{"id":173,"date":"2010-07-12T14:57:32","date_gmt":"2010-07-12T12:57:32","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=173"},"modified":"2010-07-12T10:00:55","modified_gmt":"2010-07-12T08:00:55","slug":"p-lutz-kors-og-alter-fra-konsekrasjonen-til-fader-var-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/07\/p-lutz-kors-og-alter-fra-konsekrasjonen-til-fader-var-2\/","title":{"rendered":"P. Lutz – Kors og alter – Fra KONSEKRASJONEN til «FADER V\u00c5R» – 2"},"content":{"rendered":"

Mer fra p. Lutz’ forklaring av messen i 1928. Her er andre del av hans kapittel FRA KONSEKRATIONEN TIL «FADER VOR»:<\/strong><\/p>\n

Men f\u00f8rst vil liturgien ved yderligere tilskyndelser fordype den stemning, som sj\u00e6len skal v\u00e6re grepet av ved Kommunionen. Denne forberedelse sker ved forskjellige b\u00f8nner og ceremonier. F\u00f8rst kommer vi vore avd\u00f8de ihu:<\/p>\n

Memento etiam, Domine, famulorum. famularumque tuarum N. N., qui nos pr\u00e6cesserunt cum signo fidei et dormiunt in somno pacis.<\/p>\n

Ipsis, Domine, et omnibus in Christo quiescentibus, locum refrigerii, lucis et pacis ut indulgeas, deprecamur. Per eundem Christum Dominum nostrum. Amen. <\/p>\n

Ihukom ogsaa, Herre, Dine tjenere og tjenerinder, som er gaat forut for os med troens tegn og sover fredens slummer (T\u00e6nk paa de avd\u00f8de du vil be for.) Dem, o Herre, og alle som hvilere i Kristus, forunde, Du, vi ber Dig, vederkv\u00e6gelsens, lysets og fredens bolig. Ved den samme Kristum, vor Herre. Amen.<\/p><\/blockquote>\n

Hvilket vakkert uttryk: «som er gaat forut for os med troens tegn og sover fredens slummer»! De har trodd og kj\u00e6mpet, og nu hviler de i Guds fred. Sandt nok at den fred er ikke den fulde, salige fred. I skj\u00e6rsilden gjennemgaar sj\u00e6len en smertefulld lutring. Den er forbundet med lidelser, hvis natur vi ikke kan utgrunde. Allikevel kan vi forestille os disse pr\u00f8velser som noget i likhet med en uendelig dyp anger, med en forf\u00e6rdelig f\u00f8lelse av syndens andskap og av de skapte v\u00e6seners intethet like overfor Guds oph\u00f8iede majest\u00e6t. De store helgener gjennemgaar saadanne pr\u00f8velser alt i det jordiske liv. Den mystiske teologi kalder dem for «purificatio-passiva» eller «sansenes og aandens m\u00f8rke nat». Forbundet med den kval som f\u00f8lger med en uendelig l\u00e6ngsel efter det eneste Gode, Gud, men en Gud som skjuler sit ansigt og lar sj\u00e6len f\u00f8le sin landflygtighet,er disse lidelser det mest smertefulde der gives utenfor den evige d\u00f8d.<\/p>\n

Men Kirkens forb\u00f8n kommer de avd\u00f8de i skj\u00e6rsilden til hj\u00e6lp. De har ikke oph\u00f8rt at leve med Jesus og med os alle i et levendegj\u00f8rende samfund. Derfor n\u00e6vner vi dem ved messeofferet. Vi likesom kalder dem hen til alteret, til forl\u00f8sningens kilde, forat det kristne samfund skal v\u00e6re fuldtallig. F\u00f8r forvandlingen indb\u00f8d vi de levende paa jorden til at m\u00f8tes med os. Vi saa ogsaa de hellige stige ned fra himlen og flokke sig omkring alteret. Nu aapner, for saa at si, gravene sig, og de henfarne kommer for at drikke husvalelse fra naadens kilde. Ja, det er Kirkens gamle, \u00e6rv\u00e6rdige tro, at vor b\u00f8n og det hellige offer er en vederkv\u00e6gelse for de avd\u00f8de.<\/p>\n

Vidnesbyrd om denne tro finder vi hos de fleste kirkef\u00e6dre, de gr\u00e6ske som de latinske, f. eks. Tertullian, Cyprian, Ambrosius, Augustinus, Origenes, Basilius, Gregorius fra Nyssa, Johannes. Chrysostomus o. s. v. Cyrillus fra Jerusalem – 4 aarhundrede – sammenfatter den \u00e6ldgamle tradition i f\u00f8lgende ord: «Vi har den tillidsfulde tro at vi bringer stor hj\u00e6lp til de avd\u00f8des sj\u00e6le, naar vi ber for dem, mens det hellige offerlam er paa alteret. Vi fletter ikke kranser for de avd\u00f8de, men vi fremb\u00e6rer vore b\u00f8nner for dem til Gud. Vi opofrer is\u00e6r Kristus, som har hengit sig for vore synder. Og derigjennem opnaar vi Guds forsoning baadb for dem og for os.»<\/p>\n

Allikevel er det deres lod at lide, indtil den dag de har opnaadd den fuldkomme renhetsom himlen kr\u00e6ver.<\/p>\n

Men hvorledes kan vi da si at de hviler i fred, at «de sover fredens slummer?» Er idet ikke en selvmotsigelse? Nei. For det f\u00f8rste er disse sj\u00e6le forvisset om sin evige frelse, og den f\u00f8lelse av tryghet er, tiltrods for alle nuv\u00e6rende kvaler en vidunderlig tr\u00f8st. For det andet vet vi at de elsker Gud over alt. Derfor lever de med sin vilje fredelig underkastet Guds vilje. De vet nok at Guds vilje er kj\u00e6rlighet, om end den paal\u00e6gger lidelser. De vet ogsaa at Guds salighet ikke kan eies av en sj\u00e6l, medmindre den er fuldkommen ren. Derfor taaler de lutringens ild uten bitterhet, uten opr\u00f8r, men gir sig ydmygt og rolig Gud i vold.<\/p>\n

At komme de avd\u00f8de ihu er en vakker tanke av Kirken. Men hvorledes kan dette forberede os til den den hellige Kommunion? Ved et overfladisk blik. ser vi det, ikke. Og dog ligger der en tanke i den b\u00f8n som v\u00e6kker andagten til at motta Jesu legeme i Sakramentet. At mindes de avd\u00f8de, hvad er det andet end at fremkalde, erindringen om Jesu mystiske legeme? AIle som tror paa Jesus og elsker Ham, er likesom \u00e9n person med Ham, en organisme som er gjennemstr\u00f8mmet av Jesu liv og aand, hva enten de lever her paa jorden eller i det hinsidige. Naar vi mindes vore br\u00f8dre i skj\u00e6rsilden, saa er det netop i kraft av den kj\u00e6rlighet, som str\u00f8mmer utfra Jesu hjerte for at gjennemtr\u00e6nge alle. Vi kan ikke t\u00e6nke paa vore br\u00f8dre uten at ogsaa vor erindring om Jesus blir dypere og and\u00e6gtigere, og det er den magt som driver sj\u00e6len hen til Frelseren paa alteret.<\/p>\n

Den samme id\u00e9 har indgit den f\u00f8lgende b\u00f8n:<\/p>\n

Nobis quoque peccatoribus, famulis tuis, de multitudine miserationum tuarum sperantibus, partem aliquam et societatem donare digneris cum tuis sanctis apostolis et martyribus: cum Joanne, Stephano, Matthia, Barnaba, Ignatio, Alexandro, Marcellino, Petro, Felicitate, Perpetua, Agatha, Lucia, Agnete, C\u00e6cilia, Anastasia, et omnibus sanctis tuis, intra quorum nos consortium, non estimator meriti, sed venioe, qu\u00e6sumus, largitor admitte. Per Christum Dominum nostrum. <\/p>\n

Ogsaa os, syndere, Dine tjenere, som haaber paa Din barmhjertighets storhet, v\u00e6rdiges Du at gi nogen andel og delagtighet i Dine hl. apostlers. og martyrers samfund: med Johannes, Stefanus, Matthias, Barnabas, Ignatius, Alexander, Marcellinus, Petrus, Felicitas, Perpetua, Agatha, Lucia, Agnes, C\u00e6eilia, Anastasia og alle Dine hellige. La os, vi ber Dig, komme i samfund med dem, ikke formedelst vor fortjeneste, men formedelst Din tilgivelse. Ved Kristum, vor Herre.<\/p><\/blockquote>\n

Her b\u00f8nfalder vi Gud om at bli optat i de hellige martyrers samfund. Vi vet nok at vi lever i samfund med dem. Men b\u00f8nnens mening er, at bevisstheten om vor enhet med dem dag for dag skal faa mere klarhet og kraft. Vi ber om at bli besj\u00e6let av en likesaa \u00e6del og heltemodig kj\u00e6rlighet til Jesus, som den martyrernes hjerte br\u00e6ndte av. Ti vi blir aldrig tr\u00e6t av at dv\u00e6le ved disse store kristnes minde, hvis blod har v\u00e6ret en s\u00e6d til nye kristne. Der n\u00e6vnes nogen s\u00e6rlig store martyrskikkelser: Johannes d\u00f8peren, Stefanus, Barnabas og andre navnkundige blodvidner, blandt dem den hellige biskop Ignatius fra Antiochia, som har efterladt os saa r\u00f8rende vidnesbyrd om de f\u00f8rste kristnes begeistrede kj\u00e6rlighet til den Korsf\u00e6stede: «Jeg er Guds hvetekorn, og jeg blir malt gjennem dyrenes t\u00e6nder for at bli Kristi rene br\u00f8d. Mine jordiske lidenskaper er korsf\u00e6stet, der findes ikke mere i mig nogen jordisk ild. Der er kun et levende vand, som risler i mig og sier Kom til Faderen». (lgnatius’ brev til romerne).<\/p>\n

Med en s\u00e6rlig stor beundring mindes vi den skare av hellige kvinder, d\u00f8tre av romerske patricier\u00e6tter, eller ydmyge slavinder, h\u00f8imodige, rene skikkelser, som med et skj\u00e6r av \u00e6del gratie og himmelsk gl\u00e6de over ansigtet forsvarte sin tro for de romerske potentater og fulgte Lammet i d\u00f8den. Alle disse hellige heroer skal gaa i forh\u00f8n, for os, at vi maa opnaa den samme aand her under vort jordiske liv, og den Samme salighet i himlen.<\/p>\n

Her blev der i en \u00e6ldre liturgi indskudt en b\u00f8n om Guds velsignelse over jordens frugter. Vi tror at alt kan og skal bli helliget, ved Kirkens b\u00f8n og velsignelse, selv den materielle natur, forsaavidt, den staar i menneskets tjeneste.<\/p>\n

En levning av denne skik finder vi i skj\u00e6rtorsdagsliturgien, hvor biskopen velsigner oljen til den siste salvelse paa dette tidspunkt av messen. B\u00f8nnen sluttet med den sedvanlige formel: Ved Kristus, vor Herre. Denne slutningsformel har liturgien bevart. Den utvikler sig imidlertid til en h\u00f8itidelig lovprisning:<\/p>\n

Per quem, h\u00e6c omnia, Domine, semper bona creas, sanctificas, vivificas, benedicis et pr\u00e6stas nobis.<\/p>\n

Ved hvem Du altid skaper, helliggj\u00f8r, opliver, velsigner og tildeler os alle disse goder.<\/p><\/blockquote>\n

Gud skaper alt ved Jesus. Han er Guds ord, Guds tanke, som fra evighet av indbefatter verdensaltets plan og orden og alle skabningers id\u00e9. Gud helliger og velsigner og opliver alt ved Jesus, ti det er Ham som l\u00e6rer os at bruke det jordiske med det, evige for \u00f8ie og til vor helliggj\u00f8relse. De livl\u00f8se ting og alle jordiske gjerninger faar en overnaturlig sj\u00e6l, naar vi retter dem til det maal Gud har bestemt dem til: at tjene Guds barn. Hvor materielle disse ting end er, naar Kirken velsigner dem i Jesu navn, blir de paa s\u00e6tt og vis b\u00e6rere av en guddommelig kraft. Har ikke Gud selv tat bolig i en fysisk natur, da Hans S\u00f8n blev menneske? Jesu menneskevorden, Hans liv og sonende gjerning har git hele den skapte natur en h\u00f8iere betydning. Den tanke fylder de troende med gl\u00e6de, og liturgien utbryter i en begeistret lovprisning til den treenige Gud:<\/p>\n

Per ipsum, et cum ipso et in ipso est tibi Deo Patri omnipotenti, in unitate Spiritus sancti, omnis honor et gloria, per omnia s\u00e6cula s\u00e6culorum.<\/p>\n

Tj.: Amen<\/p>\n

Ved Ham og med Ham, og i Ham mottar Du, Gud, alm\u00e6gtige Fader, i den Helligaands enhet, al \u00e6re og herlighet fra evighet til evighet. Amen. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mer fra p. Lutz’ forklaring av messen i 1928. Her er andre del av hans kapittel FRA KONSEKRATIONEN TIL «FADER VOR»: Men f\u00f8rst vil liturgien ved yderligere tilskyndelser fordype den stemning, som sj\u00e6len skal v\u00e6re grepet av ved Kommunionen. Denne forberedelse sker ved forskjellige b\u00f8nner og ceremonier. F\u00f8rst kommer vi vore avd\u00f8de ihu: Memento etiam, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,3,11,12],"tags":[],"class_list":["post-173","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-katolsk","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=173"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/173\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=173"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=173"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=173"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}