{"id":1747,"date":"2011-10-13T17:12:46","date_gmt":"2011-10-13T15:12:46","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1747"},"modified":"2011-10-13T15:17:37","modified_gmt":"2011-10-13T13:17:37","slug":"liturgisk-vokalmusikk-mer-om-oppgaven-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/liturgisk-vokalmusikk-mer-om-oppgaven-1\/","title":{"rendered":"Liturgisk vokalmusikk; mer om oppgaven – 1"},"content":{"rendered":"

Jeg ga en oversikt over Sara Br\u00f8dsj\u00f8s oppgave<\/a> om Liturgisk vokalmusikk i Den katolske Kirke for noen dager siden, og nevnte at den kan lastes ned i sin helhet her<\/a>.<\/p>\n

Her skal jeg presentere litt mer av oppgaven – i fire deler, har jeg tenkt. Den er sv\u00e6rt l\u00e6rerik, bl.a. fordi tradisjonen Kirken hadde fram til ca 1965 er g\u00e5tt helt i glemmeboken. Fra s 32 i oppgaven beskrives den tradisjonelle latinske h\u00f8ymessen slik:<\/p>\n

H\u00f8ymessen, eller levittmessen, er den fulle formen av den tridentinske messe, feiret av en prest, diakon og subdiakon, som foreskriver bruk av r\u00f8kelse og at det meste av messen synges. Det er disse elementene som skiller den fra en lavmesse. Det er ofte andre prester som fungerer som diakoner og subdiakoner i en slik messe. …. <\/p>\n

H\u00f8ymessens offisielle musikk er den gregorianske sang, men de mange messekomposisjonene som har blitt komponert gjennom historien kan ogs\u00e5 brukes istedenfor de gregorianske ordinariemelodiene. Spesielt regnes de polyfone verkene til Giovanni Pierluigi da Palestrina og Giovanni Gabrieli for \u00e5 v\u00e6re spesielt egnede. Musikken fremf\u00f8res vanligvis av et kor; ordinarieleddene er ment \u00e5 bli sunget av kor og menighet, og de gregorianske tonesettingene er hovedsakelig syllabiske melodier (bortsett fra Kyrie, som gjerne best\u00e5r av en melisme som har f\u00e5tt tilnavnet \u201cleise\u201d av e-leison), mens proprieleddene er gjerne melismatiske, musikalsk krevende antifoner som koret synger alene. Opprinnelig bestod koret av geistlige eller ordensfolk og var plassert i koret, men i forbindelse med bruken av legpersoner til de mer krevende messekomposisjoner ble koret flyttet bak i kirken, noe som ogs\u00e5 bidro til at flere instrumenter i tillegg til orgelet ble brukt i musikken. <\/p>\n

Det meste av h\u00f8ymessens tekst blir sagt stille av presten, men bortsett fra noen f\u00e5 unntak (f.eks \u201cOrate fratres\u201d) synger han alt det som skal sies h\u00f8yt av ham (som \u201cDominus vobiscum\u201d eller intonasjonen til Gloria og Credo). Han leser med lav stemme alt som koret synger, bortsett fra korte svar som \u201cEt cum spiritu tuo\u201d eller \u201cAmen\u201d. <\/p>\n

a) Missa cantata er en sunget h\u00f8ymesse uten diakon og subdiakon. Den utviklet seg som form p\u00e5 1700-tallet i ikke-katolske land der det manglet prester til \u00e5 feire levittmesse. <\/p>\n

b) Pontifikalmesse er en h\u00f8ymesse der en biskop er celebrerende prest. Den inneb\u00e6rer visse seremonielle endringer i forhold til en vanlig h\u00f8ymesse, som f.eks at biskopen feirer messen fra sin cathedra (trone) frem til offertoriedelen, og har en del andre liturgiske plagg og rekvisitter enn en alminnelig prest (dette varierer enda mer under en pavemesse). …..<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg ga en oversikt over Sara Br\u00f8dsj\u00f8s oppgave om Liturgisk vokalmusikk i Den katolske Kirke for noen dager siden, og nevnte at den kan lastes ned i sin helhet her. Her skal jeg presentere litt mer av oppgaven – i fire deler, har jeg tenkt. Den er sv\u00e6rt l\u00e6rerik, bl.a. fordi tradisjonen Kirken hadde fram […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-1747","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1747","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1747"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1747\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1747"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1747"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1747"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}