{"id":1749,"date":"2011-10-15T14:37:38","date_gmt":"2011-10-15T12:37:38","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1749"},"modified":"2011-10-15T14:37:38","modified_gmt":"2011-10-15T12:37:38","slug":"liturgisk-vokalmusikk-mer-om-oppgaven-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/liturgisk-vokalmusikk-mer-om-oppgaven-3\/","title":{"rendered":"Liturgisk vokalmusikk; mer om oppgaven &#8211; 3"},"content":{"rendered":"<p>Jeg ga <a href=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/liturgisk-vokalmusikk-i-den-katolske-kirke-i-norge\/\">en oversikt over Sara Br\u00f8dsj\u00f8s oppgave<\/a> om Liturgisk vokalmusikk i Den katolske Kirke for noen dager siden, og nevnte at den <a href=\"http:\/\/aomoi.net\/dok\/11mai_masteroppgave_sara.pdf\">kan lastes ned i sin helhet her<\/a>.<\/p>\n<p>Ett av hovedkapitlene i oppgaven heter &laquo;MUSIKKEN I MESSEN&raquo; og her beskrives f\u00f8rst grundig musikken i h\u00f8ymessen (tradisjonell form) der alle tekstene som brukes er p\u00e5 latin, og fullt ut finnes i messeboken. Musikken finner man i &laquo;Liber usualis&raquo;, selv om det ogs\u00e5 er tillatt \u00e5 bruke enklere melodier (til samme tekst).<\/p>\n<p>Deretter beskrives (for messens tradisjonelle form) musikk under lavmessen, fra side 46:<\/p>\n<blockquote><p>  Vi har allerede v\u00e6rt inne p\u00e5 ulike typer lavmesser, der den franske orgelmesse og den sungne lavmesse er de to hovedvariantene vi blir konfrontert med for musikkens vedkommende. I Norge og andre skandinaviske land gikk den sungne lavmessen under navnet sangmesse, som har mest til felles med den tyske tradisjonen og som er den vi vil konsentrere oss om i studiet av den liturgiske sang i Norge. Denne messeformen ble feiret side om side med h\u00f8ymessene frem til liturgireformen av 1970. En annonse for messene og gudstjenestene som fant sted i Oslo hver uke var alltid \u00e5 finne i St. Olav tidsskrift (f\u00f8rste gang den 20. juni 1897), og der nevnes bl.a. stille messe, sangmesse med homili (preken), levittmesse med preken og h\u00f8ymesse.<\/p>\n<p>Under en stille messe var det vanlig at menigheten sang salmer p\u00e5 folkespr\u00e5ket som i st\u00f8rre eller mindre grad erstattet ordinariet og propriene, slik vi s\u00e5 det i de ulike typer stille messe i kapitlet om liturgi. I slike messer sang celebranten ingenting, men leste likevel alle tekstene som i en h\u00f8ymesse. Mange som ikke kjenner s\u00e5 godt til den prekonsili\u00e6re praksis hevder at denne type menighetssang p\u00e5 folkespr\u00e5ket var et helt nytt fenomen etter liturgireformen \u2013 men selv om sangen under h\u00f8ymessene riktignok i praksis var forbeholdt koret, s\u00e5 var det alts\u00e5 minst like vanlig og popul\u00e6rt \u00e5 synge salmer p\u00e5 folkespr\u00e5ket under lavmessene i de fleste europeiske land. &#8230;<\/p>\n<p>&#8230; I Norge vekslet man mellom 5 forskjellige salmemesser, og disse stod i alle utgavene av salmeboken t.o.m. 1964.  <\/p>\n<p>Regler for musikk under en lavmesse finnes ikke blant messens rubrikker av 1962, fordi denne liturgiformen i utgangspunktet er en stille messe uten musikk \u2013 men salmesangen i messen nevnes f. eks av pave Pius XII i Musicae Sacrae (1955), der han tilkjennegir at der dette er en gammel eller uminnelig sedvane, kan den lokale ordinarius (biskop) tillate den, dersom den virker umulig \u00e5 kvitte seg med.  De mange salmeb\u00f8kene som ble gitt ut frem til 1964, med \u201dmessesalmer\u201d som ble sunget til de forskjellige delene av messen, viser at det var en meget utbredt sedvane \u00e5 synge salmer p\u00e5 folkespr\u00e5ket i Norge i alle fall fra 1897 og frem til tiden rundt 1964, da den siste salmeboken f\u00f8r liturgireformen ble gitt ut. For eksempel kan man finne flere forslag for et slikt salmeoppsett for messen allerede i 1. utgaven av den norske katolske salmeboken av 1893; disse forslagene er identiske i alle de 6 utgavene av denne salmeboken. Det finnes her hele 5 ulike salmesett (i tillegg til h\u00f8ymessens faste, latinske tekster) der det foresl\u00e5s mellom ett og tre vers fra salmer for f\u00f8lgende \u00f8yeblikk i messen: trinnb\u00f8nnen, Gloria, evangelium, Credo, offertorium, Sanctus, etter forvandlingen, Agnus Dei, kommunion og slutning.  <\/p>\n<p>Dette bekreftes ogs\u00e5 flere andre steder, bl.a. av biskop Fallize i koralboken av 1905 til den f\u00f8rste salmeboken fra 1893: <\/p>\n<p>\u201dIdet Vi herved foreskriver de foreliggende melodier til udelukkende brug ved de stille messer, aftenandagter og \u00f8vrige gudstjenester, haaber Vi, at de vil tjene til oppbyggelse og andagt baade i kirken, skolen og i hjemmene og overalt v\u00e6kke den levende troes aand og anspore til sand fromhet og dyd.(\u2026) &#8230;.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg ga en oversikt over Sara Br\u00f8dsj\u00f8s oppgave om Liturgisk vokalmusikk i Den katolske Kirke for noen dager siden, og nevnte at den kan lastes ned i sin helhet her. Ett av hovedkapitlene i oppgaven heter &laquo;MUSIKKEN I MESSEN&raquo; og her beskrives f\u00f8rst grundig musikken i h\u00f8ymessen (tradisjonell form) der alle tekstene som brukes er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-1749","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1749","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1749"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1749\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1749"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1749"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1749"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}