{"id":1750,"date":"2011-10-16T14:38:07","date_gmt":"2011-10-16T12:38:07","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1750"},"modified":"2011-10-15T14:40:16","modified_gmt":"2011-10-15T12:40:16","slug":"liturgisk-vokalmusikk-mer-om-oppgaven-4","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/liturgisk-vokalmusikk-mer-om-oppgaven-4\/","title":{"rendered":"Liturgisk vokalmusikk; mer om oppgaven – 4"},"content":{"rendered":"

Jeg ga en oversikt over Sara Br\u00f8dsj\u00f8s oppgave<\/a> om Liturgisk vokalmusikk i Den katolske Kirke for en ukes tid siden, og nevnte at den kan lastes ned i sin helhet her<\/a>.<\/p>\n

Det siste jeg vil ta med fra oppgaven, er hvordan messen av 1970 beskrives, fra side 48:<\/p>\n

Den f\u00f8rste utgaven av Pave Paul VIs Missale Romanum kom ut i 1970. Den siste utgaven er fra 2002, men rubrikkene for den liturgiske musikken er identiske med f\u00f8rsteutgaven, derfor tar vi for oss her rubrikkene fra 1970, slik de st\u00e5r i Generell orientering om Missale Romanum (GIRM). <\/p>\n

En forskjell mellom den gamle og den nye messen som f\u00e5r betydning for organisten og koret, er at presten leser de fleste av sine b\u00f8nner h\u00f8yt \u2013 dermed blir musikken satt i en mer kronologisk og vertikal sammenheng enn i den gamle messeliturgien, hvor prestens b\u00f8nner og sangen er mer uavhengige av hverandre og skjer parallelt i st\u00f8rre grad. <\/p>\n

Selv om det gjerne er et naturlig valg \u00e5 synge alle ordinarieleddene, finnes det ingen rubrikker som p\u00e5byr dette som i 1962-missalet. (Dette skyldes nok bl.a. at det nye missalet ikke skiller mellom missa cantata og missa lecta som to egne messeformer.) Uansett m\u00e5 ordinariets tekst fortsatt fremf\u00f8res ordrett, men kantoren st\u00e5r mer fritt til \u00e5 velge teksten som skal synges som proprieledd. Som nevnt tidligere foreligger Graduale Romanum i en utgave som er tilpasset det nye missalet, men et gjennomg\u00e5ende prinsipp er at kantoren har mulighet til \u00e5 velge en salme p\u00e5 folkespr\u00e5ket som er godkjent av den lokale bispekonferansen i stedet for introitus, offertoriums- eller kommunionsantifonen \u2013 i praksis vil dette som oftest si en salme fra menighetens salmebok med imprimatur.<\/p>\n

I den nye messens rubrikker gjennomg\u00e5s ogs\u00e5 liturgiens enkelte deler, med beskrivelser av hva som kan synges, hvordan og av hvem p\u00e5 de steder i liturgien hvor det kan synges. Allerede ved beskrivelsen av inngangsverset i GIRM nr. 25 vises det til flere muligheter kantoren har:<\/p>\n

\u201d25. N\u00e5r folket er samlet og celebranten med assistenter kommer inn, begynner inngangsverset. (\u2026) 26. Sangen utf\u00f8res vekselvis av kor og menighet, eller av kantor og menighet; eller det hele synges av menigheten eller av koret alene. Man kan bruke enten den antifonen med tilsvarende salme som st\u00e5r i Graduale Romanum eller i Graduale Simplex, eller man kan ta en annen sang som passer til den hellige handling, til dagens eller \u00e5rstidens karakter, og hvis tekst er godkjent av bispekonferansen.<\/p>\n

Hvis det ikke synges til inngangsverset, skal den antifon som st\u00e5r i Missale, resiteres enten av de troende eller av noen iblant dem, eller av lektoren, eller ogs\u00e5 av celebranten selv etter at han har hilst menigheten.\u201d<\/p>\n

Til forskjell fra den gamle messen er det ikke n\u00f8dvendig at alle proprietekstene blir enten lest eller sunget, eller begge deler. Introitus og kommunionsverset m\u00e5 leses av presten hvis det ikke synges, men ikke offertoriumsantifonen …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg ga en oversikt over Sara Br\u00f8dsj\u00f8s oppgave om Liturgisk vokalmusikk i Den katolske Kirke for en ukes tid siden, og nevnte at den kan lastes ned i sin helhet her. Det siste jeg vil ta med fra oppgaven, er hvordan messen av 1970 beskrives, fra side 48: Den f\u00f8rste utgaven av Pave Paul VIs […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-1750","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1750","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1750"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1750\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1750"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1750"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1750"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}