{"id":1791,"date":"2011-10-29T17:56:13","date_gmt":"2011-10-29T15:56:13","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1791"},"modified":"2011-10-29T21:06:26","modified_gmt":"2011-10-29T19:06:26","slug":"oppsummering-av-oppgave-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/oppsummering-av-oppgave-2\/","title":{"rendered":"Oppsummering av oppgave – 2"},"content":{"rendered":"

Dette blir siste oppsummerende innlegg om tekster jeg tidligere har lest. Det er konklusjonen i Sara Br\u00f8dsj\u00f8s mastergradsoppgave: LITURGISK VOKALMUSIKK I DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE 1843-2011. Jeg presenterte innholdsfortegnelsen i oppgaven her<\/a>, og oppgaven finner man i sin helhet her<\/a> (i pdf-format). <\/p>\n

KONKLUSJON<\/p>\n

Analysen av den liturgiske vokalmusikk i Den katolske kirke i Norge har handlet om flere problemstillinger i tilknytning til det egentlige temaet. Slik som i innledningen blir det hensiktsmessig \u00e5 redegj\u00f8re for hver av disse problemstillingene, for \u00e5 vise sammenhengen mellom dem og betydningen av dette for analysens resultat.<\/p>\n

I Den katolske kirke er den liturgiske musikken knyttet direkte til den katolske messeliturgien. Ut fra definisjonen av Den hellige messe har Kirken definert hva som kjennetegner egnet liturgisk musikk gjennom mange offisielle dokumenter og utsagn. Noen endring i kriteriene for liturgisk musikk har ikke blitt dokumentert siden 1903. <\/p>\n

Den liturgiske musikk m\u00e5 i hovedsak kjennetegnes av disse egenskapene: den kan ikke inneholde sjangertrekk som er karakteristiske for verdslig musikk, den m\u00e5 oppleves sakral p\u00e5 tvers av ulike musikkulturer, og den m\u00e5 ha objektiv estetisk kvalitet (som man mener er mulig \u00e5 definere til en tilstrekkelig grad). Som kirkemusikalsk ideal fremheves spesielt den gregorianske sang, og orgelet regnes for \u00e5 v\u00e6re det best egnede liturgiske instrumentet \u2013 selv om andre sjangre og instrumenter ikke utelukkes s\u00e5 lenge de ogs\u00e5 oppfyller de overnevnte kriteriene. <\/p>\n

De liturgiske rubrikker viser hvordan musikken skal utf\u00f8res i messen. Det er en tydelig forskjell mellom messen f\u00f8r og messen etter 2. Vatikankonsils liturgireform, noe som har f\u00e5tt f\u00f8lger for den liturgiske musikken. I den gamle messen var de gregorianske antifonene fra Graduale h\u00f8ymessens musikk, og i Norge ble det ogs\u00e5 sunget norske salmer under lavmessene frem til tiden rundt konsilet. Siden konsilet har det kun eksistert \u00e9n type messe, og selv om latinen offisielt fortsatt er det liturgiske hovedspr\u00e5k, feires det oftest messer p\u00e5 folkespr\u00e5ket i dag, og for musikkens del har proprieleddene blitt erstattet med salmer, mens ordinariet fortsatt synges p\u00e5 latin mange steder.<\/p>\n

Tiden etter konsilet har v\u00e6rt preget av mange avvik fra de liturgiske regler; som f\u00f8lge av dette har ogs\u00e5 de musikalske vaner endret seg til \u00e5 stride direkte mot reglene og retningslinjene i mange tilfeller. Et omfattende problem er mangel p\u00e5 kunnskap blant prester og kirkemusikere om de relevante retningslinjer for den liturgiske musikk, og mangel p\u00e5 kompetanse til \u00e5 vurdere musikk ut fra disse retningslinjene. <\/p>\n

Det har siden 1893 blitt utgitt 10 salmeb\u00f8ker i Den katolske kirke i Norge. Det som kjennetegner utviklingen mest er at de f\u00f8rste 6 utgavene stort sett hadde samme innhold, som musikalsk sett var lite tilfredsstillende for mange, spesielt i etterkrigstiden og etter konsilet. Gradvis ble salmer fra Den norske kirke tatt med i salmeb\u00f8kene etter krigen, med den begrunnelse at b\u00e5de teksten og melodien var av betydelig h\u00f8yere kvalitet enn de gamle katolske salmene. Sjangerspennet er st\u00f8rre i de postkonsili\u00e6re salmeb\u00f8kene enn i de prekonsili\u00e6re \u2013 spesielt gjelder dette ungdomssalmeb\u00f8kene, som er et utslag av den endrede forst\u00e5elsen av Den hellige messe blant katolikker.<\/p>\n

Et av de mest sentrale aspektene ved iverksettelsen av konsilets reformer er fokuset p\u00e5 st\u00f8rre aktiv deltagelse i menigheten under messen, som har v\u00e6rt tema helt siden den liturgiske bevegelse p\u00e5 starten av 1900-tallet. Dette har v\u00e6rt bakgrunnen for den (forh\u00e5pentligvis) ufrivillige endringen av messens konsept, fra \u00e5 v\u00e6re et offer til Gud til \u00e5 bli en feiring av de troendes fellesskap, og ogs\u00e5 for den omfattende overgangen fra latin til folkespr\u00e5k i messen. Dette fokuset har ogs\u00e5 gjort det mer akseptert \u00e5 benytte musikk som sjangermessig kan karakteriseres som popul\u00e6rmusikk eller jazz, om enn med uklanderlig tekstlig innhold.<\/p>\n

I dagens relativiserte samfunn finner mange det problematisk \u00e5 vurdere ny liturgisk musikk ut fra Kirkens syn p\u00e5 egnet kirkemusikk, fordi dette synet er basert p\u00e5 et utgangspunkt som kjennes irrelevant i det 21. \u00e5rhundre. Siden definisjonen av b\u00e5de kunst og kvalitet har blitt relativisert, er det desto vanskeligere for moderne mennesker \u00e5 forst\u00e5 at kunst kan kvalitetsvurderes, og i alle fall at det kan ha en hensikt i en liturgisk sammenheng. Dersom situasjonen skal endres, m\u00e5 det i f\u00f8rste omgang bedre opplysning til om relevante kirkelige dokumenter, hvordan tradisjonen har v\u00e6rt for tolkningen av dem og, ikke minst, hvorfor det er n\u00f8dvendig \u00e5 forholde seg til regler for liturgisk musikk. <\/p>\n

Deretter vil et blikk p\u00e5 salmetradisjonens historie i Kirken i Norge oppklare en del misforst\u00e5elser rundt hva som var vanlig f\u00f8r konsilet, slik at den liturgiske sang kan utvikle seg i en riktigere retning enn n\u00e5, n\u00e5r det historiske perspektivet mangler. Man vil da bli bedre utrustet som kirkemusiker til \u00e5 v\u00e6re et ledd i messesangens utvikling i Norges katolske menigheter. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette blir siste oppsummerende innlegg om tekster jeg tidligere har lest. Det er konklusjonen i Sara Br\u00f8dsj\u00f8s mastergradsoppgave: LITURGISK VOKALMUSIKK I DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE 1843-2011. Jeg presenterte innholdsfortegnelsen i oppgaven her, og oppgaven finner man i sin helhet her (i pdf-format). KONKLUSJON Analysen av den liturgiske vokalmusikk i Den katolske kirke i Norge […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-1791","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1791","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1791"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1791\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1791"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1791"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1791"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}