{"id":1798,"date":"2011-10-29T12:33:00","date_gmt":"2011-10-29T10:33:00","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1798"},"modified":"2011-10-29T12:33:00","modified_gmt":"2011-10-29T10:33:00","slug":"hyrdebrev-om-messeofferet-fra-1938","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/hyrdebrev-om-messeofferet-fra-1938\/","title":{"rendered":"Hyrdebrev om messeofferet fra 1938"},"content":{"rendered":"

I en S\u00d8NDAGSBOK fra 1938 (St Olavs forlag) «som inneholder faste b\u00f8nner og epistlene og evangeliene for alle \u00e5rets s\u00f8ndager og fester som kan bli feiret p\u00e5 en s\u00f8ndag»<\/em> (alts\u00e5 ikke en fullstendig latin\/norsk messebok), har man p\u00e5 slutten trykker biskop Mangers’ hyrdebrev «Om messeofferet» fra samme \u00e5r. Mye vil en katolikk i v\u00e5r tid kunne slutte seg til fullt og helt, men man merker seg den veldige tydelige vekten p\u00e5 selve offeret i messen, som man nok m\u00e5 innr\u00f8mme er blitt tonet ganske mye ned siden 1965. Jeg trykker her hyrdebrevet i sin helhet:<\/p>\n

OM MESSEOFFERET
\n(av biskop Mangers’ hyrdebrev 1938).<\/p>\n

Messeofferet er selve korsofferet som fortsettes p\u00e5 ublodig m\u00e5te til tidenes ende. Det er gjennom messeofferet at vi stadig st\u00e5r i forbindelse med Frelserens store soningsoffer p\u00e5 Golgata. Ved br\u00f8dets og vinens to forskjellige skikkelser som symboliserer Kristi legeme og blod hver for seg, blir Jesu virkelige d\u00f8d, som p\u00e5 korset var en f\u00f8lge av blodets utskilling fra legemet, tydelig fremstillet eller etterlignet. Og Jesu offersinn eller sinnelag som Han tilbyr seg med til sin himmelske Fader i messeofferet, er det samme som p\u00e5 korset.<\/p>\n

Kan det tenkes noe mer opph\u00f8yet enn denne hellige offerhandling? Guds s\u00f8nn selv l\u00f8fter seg ved prestens hender opp til Guds trone, s\u00e5 vi i Ham og ved Ham kan love og prise Gud, takke Ham for hans uendelige miskunn, b\u00e6re frem v\u00e5re b\u00f8nner og gi Ham den rike, ste og mest fullstendige fyldestgj\u00f8ring for v\u00e5re synder. Og dessuten er ikke noe mer skikket til \u00e5 skape det samme sinnelag i oss som var i Kristus Jesus, enn nettopp denne intime deltaking i hans offerd\u00f8d.<\/p>\n

Ut fra denne tankegang blir kirkebudet som forplikter oss til \u00e5 overv\u00e6re messeofferet hver s\u00f8ndag og alle befalte festdager, en selvf\u00f8lge. Kirken g\u00e5r ut fra den grunnsetning at vi er forl\u00f8st ved Jesu Kristi offerd\u00f8d, og at ingen kan bli frelst uten \u00e5 ta del i denne offerd\u00f8d. Men det kan ikke tenkes, og det finnes ingen intimere og fullkomnere m\u00e5te \u00e5 ta del i Jesu offerd\u00f8d p\u00e5, enn nettopp det hellige messeoffer, n\u00e5r vi tar del i det med det rette offersinn og det rette sinnelag. Alt avhenger av at hver enkelt tilegner seg Jesu offerhandling, s\u00e5 den blir hans egen offerhandling. N\u00e5r vi tar del i det eukaristiske offer, skal vi bli etterlignere og b\u00e6rere av det sinnelag som var i v\u00e5r h\u00f8yesteprest, og det liv Han levde som forbilde for oss. Derfor er det s\u00e5 overm\u00e5te viktig \u00e5 v\u00e6re med i det hellige messeoffer p\u00e5 den rette m\u00e5te og med det rette offersinn, s\u00e5 hver enkelt b\u00e6rer det frem i forening med Kristus og hans vigslede prest. Det gjelder her ikke bare en personlig andaktsstund, s\u00e5 rik den enn kunde v\u00e6re. Nei, vi skal ta Kirkens messebok i h\u00e5nden og fordype oss i den store handling som vi foretar sammen med presten. Og den som utdyper og fatter denne handling, vil forst\u00e5 at den ikke alene er logisk oppbygget og uten sammenligning m\u00e5 kalles verdens st\u00f8rste mesterverk, men at den frem for alt er den mest fullkomne m\u00e5te \u00e5 tilbe Gud p\u00e5, takke ham, be ham om n\u00e5de og miskunn og yde ham fyldestgj\u00f8ring for v\u00e5re synder.<\/p>\n

Vi m\u00e5 alts\u00e5 begynne det hellige messeoffer i den dypeste bevissthet om at vi foretar en virkelig offerhandling sammen med Kristus og presten. Og derfor m\u00e5 vi konsentrere hele v\u00e5r oppmerksomhet p\u00e5 forl\u00f8sningens store mysterium, gjennomtrengt av den tanke at vi ikke bare skal v\u00e6re tilh\u00f8rere eller \u00f8yenvitner, men p\u00e5 en m\u00e5te prester som fremb\u00e6rer offeret for \u00e5 gj\u00f8re Kristi forl\u00f8sningsoffer til v\u00e5rt eget.<\/p>\n

Den liturgiske feiring av messeofferet omfatter en innledende eller forberedende del, s\u00e5 den egentlige offerhandling med sine tre hoveddeler: ofringen, forvandlingen, kommunionen, og en avsluttende del. Selv om vi ikke skulle ha en fullstendig messebok i h\u00e5nden, s\u00e5 finner vi messens viktigste og uforanderlige b\u00f8nner i v\u00e5r s\u00f8ndagsbok, og de gir oss h\u00f8ve til n\u00f8yaktig \u00e5 f\u00f8lge den hellige handling og er i h\u00f8yeste grad skikket til \u00e5 vekke det rette sinnelag i oss.<\/p>\n

Vi begynner med erkjennelsen av v\u00e5r egen uverdighet og v\u00e5r fullstendige avhengighet av Gud. Vi ber derfor sammen med presten foran altertrinnet «Confiteor» og bekjenner i ydmykhet og anger v\u00e5re synder, kaller Guds miskunn ned over oss og ber Guds engler og hellige om deres forb\u00f8nn, s\u00e5 vi kan bli verdige til \u00e5 stige opp til alteret, opp til Gud.<\/p>\n

S\u00e5 f\u00f8lger vi presten opp til alteret og fortsetter v\u00e5r b\u00f8nn om de hellige martyrers hjelp og Guds n\u00e5de, en b\u00f8nn som samler seg i det inntrengende, nifoldige fellesrop til den hellige treenighet: Kyrie eleison, Kriste eleison, Kyrie eleison, et rop som vi legger all v\u00e5r lengsel i og v\u00e5r evige hjemve, all v\u00e5r n\u00f8d og syndeskyld, alle v\u00e5re skuffelser og savn. N\u00e5r presten s\u00e5 istemmer «Gloria», da lyder det som et svar fra himmel en p\u00e5 v\u00e5rt n\u00f8drop, et svar fullt av tr\u00f8st og oppmuntring for alle dem som har en god vilje og vil anerkjenne og tilbe Gud som sin eneste herre og frelser.<\/p>\n

N\u00e5r vi s\u00e5 har l\u00f8ftet hendene opp mot himmelen og bedt Gud hjelpe oss \u00e5 rydde av veien alle hindringer som holder oss borte fra v\u00e5rt h\u00f8ye m\u00e5l, \u00e5pner vi v\u00e5re hjerter for \u00e5 motta Guds evige visdom som kommer til oss i lektien eller epistelen, en visdom som overg\u00e5r all menneskelig visdom og som vi m\u00e5 tilegne oss, dersom vi skal bli verdige til \u00e5 f\u00e5 del i forl\u00f8sningens store offer.<\/p>\n

I evangeliet ser vi Jesu veldige personlighet og guddommelige l\u00e6re lyse over oss og over hele menneskeheten som det eneste sanne lys som kan f\u00f8re oss til den evige salighet i Faderens fang. Og som en spontan takk for dette lys istemmer vi av hjertets dyp «Credo»: «Jeg tror p\u00e5 Gud Fader og hans enb\u00e5rne s\u00f8nn, Jesus Kristus.» Vi bekjenner med apostlene at Jesus er Kristus, den levende Guds s\u00f8nn, at han har det evige livs ord. Og den faste beslutning modnes i v\u00e5r sjel at vi alltid vil bekjenne v\u00e5r tro, leve v\u00e5r tro, vandre trofast i den guddommelige Mesters fotspor.<\/p>\n

Oppfylt og gjennomtrengt av disse tanker er vi forberedt til den egentlige offerhandlings f\u00f8rste hoveddel: ofringen. For et vell av tanker og hellige f\u00f8lelser trenger det seg ikke inn i sjelen, n\u00e5r presten l\u00f8fter opp det hvite br\u00f8d p\u00e5 den gylne patena og den rene vin i den gylne kalk for at Gud skal velsigne og helliggj\u00f8re dem til det store form\u00e5l de skal tjene.<\/p>\n

«Herre, ta mot denne hellige offergave», ber vi forening med presten, og vi ofrer oss Selv til Gud med alt det vi er og eier. Br\u00f8d og vin har s\u00e5 stor symbolsk betydning for oss. Menneskehetens st\u00f8rste bekymringer dreier sig om det daglige br\u00f8d. Br\u00f8det er symbolet p\u00e5 v\u00e5r n\u00f8d, v\u00e5rt arbeid, v\u00e5re kamper, v\u00e5re forh\u00e5pninger, v\u00e5re jordiske planer og dr\u00f8mmer. Og alt dette legger vi p\u00e5 den gylne disken og bringer det til den evige Gud som v\u00e5rt offer, forvisset om at Han vil ta imot den fattige gave som vi gir Ham med et oppriktig hjerte. Vin er et symbol p\u00e5 gleden. Ogs\u00e5 v\u00e5r glede, blandet med sorg og t\u00e5rer – som vinen blir blandet med vann – gir vi til Gud, s\u00e5 hele v\u00e5rt liv blir et offer til Ham.<\/p>\n

Dette offersinn f\u00e5r et mer synlig uttrykk, n\u00e5r vi om s\u00f8ndagen legger i offerb\u00f8ssen noe av den l\u00f8nn som vi i ukens l\u00f8p har tjent ved tungt arbeid. I dette skal vi se den dype symbolske betydning av intim deltaking i offerhandlingen, som vi hjelper til \u00e5 forskj\u00f8nne ved dette personlige offer vi bringer, og vi skal gj\u00f8re det i den mening at vi bringer oss selv til offer. Slik blir kollekten under gudstjenesten ikke noen forstyrring, men et veltalende uttrykk for v\u00e5rt offervillige sinnelag.<\/p>\n

Derfor skal vi be «i ydmykhetens \u00e5nd og med s\u00f8nderkn\u00e5st hjerte» at v\u00e5rt offer og v\u00e5r fullstendige selvhengivelse m\u00e5 tekkes Gud. Vi vet jo at ofringen gj\u00f8res bare med takken p\u00e5 forvandlingen, og at ogs\u00e5 vi m\u00e5 ofre oss selv for \u00e5 bli forvandlet, s\u00e5 vi stadig f\u00e5r st\u00f8rre likhet med Gud etter Frelserens ord: «V\u00e6r fullkomne som deres Fader i himmelen er fullkommen» (Matt. 5, 48).<\/p>\n

N\u00e5 forst\u00e5r vi ogs\u00e5 hvorfor presten i dette \u00f8yeblikk m\u00e5 vaske sine hender, for i v\u00e5r sjel stiger atter opp bevisstheten om hvor uverdige vi er, og at vi m\u00e5 rense v\u00e5re hender og v\u00e5re hjerter f\u00f8r vi kan v\u00e5ge \u00e5 forvandle br\u00f8det og vinen til Jesu legeme og blod, og vi selv kan bli omskapt ved Guds n\u00e5de. Og derfor blir v\u00e5r b\u00f8nn enda mer inderlig n\u00e5r presten vender sig mot oss og sier: «Orate, fratres: be br\u00f8dre, at v\u00e5rt offer m\u00e5 tekkes Gud den Allmektige». <\/p>\n

N\u00e5r vi i stillhet har bedt i denne mening svinger vi oss under prefasjonen h\u00f8yere opp for \u00e5 love og prise Gud i forening med de himmelske h\u00e6rskarer og istem, mer med dem deres evige lovsang: «Hellig, hellig, hellig er Gud, h\u00e6rskarenes herre. Himmel og jord er full av hans herlighet».<\/p>\n

S\u00e5 begynner den n\u00e6rmere forberedelse til messeofferets h\u00f8ytideligste \u00f8yeblikk; fremstillingen av Jesu offerd\u00f8d eller forvandlingen. Og v\u00e5re. tanker utvider sig og g\u00e5r til alle v\u00e5re kj\u00e6re, til alle kristne, ja til alle mennesker, og vi ber at de alle m\u00e5 f\u00e5 del i offeret fra Golgata.<\/p>\n

Vi b\u00f8yer hodet mens presten p\u00e5 Kristi vegne uttaler Jesu ord over br\u00f8det og vinen: «Dette er mitt legeme. Dette er mitt blod som utgydes for dere og for mange til forlatelse for syndene.» Og Jesu legeme og blod er likes\u00e5 virkelig til stede p\u00e5 alteret som de var det p\u00e5 Golgata, likes\u00e5 virkelig som da han hadde dem i-sine hellige hender ved den siste nattverd for \u00e5 rekke dem til sine apostler. N\u00e5r s\u00e5 presten l\u00f8fter opp den hellige hostie og det hellige blod, ser vi opp til Herren: «Min Gud og mitt alt.»<\/p>\n

For en uutt\u00f8mmelig fylde av f\u00f8lelser m\u00e5 ikke overvelde oss i dette h\u00f8ytidelige \u00f8yeblikk, f\u00f8lelser av tilbedelse og inderlig Gudskj\u00e6rlighet, f\u00f8lelser av takk for Guds ufattelige miskunn, men ogs\u00e5 f\u00f8lelser av personlig uverdighet og vilje til \u00e5 sone med Jesu blod for v\u00e5re synder og v\u00e5r likegyldighet. Det er vi som skulle ofre v\u00e5rt eget liv, v\u00e5rt eget jeg, men Guds s\u00f8nn gir seg til oss, s\u00e5 vi kan ofre Ham, og i Ham kan prise og takke Gud og gj\u00f8re fyldest for v\u00e5re synder. Kan vi ofre Gud noe st\u00f8rre og fullkomnere enn hans enb\u00e5rne s\u00f8nns offerlegeme og offerblod, som er fremstillet under br\u00f8dets og vinens skikkelser?<\/p>\n

Med hvilken inderlighet m\u00e5 vi ikke derfor be den vidunderlige b\u00f8nn som f\u00f8lger straks etter at forvandlingsordene, er uttalt: «Vi, dine prestelige tjenere, Herre, men ogs\u00e5 hele ditt hellige folk ofrer til din herlige majestet av dine gaver en ren, hellig og uplettet offergave, det evige livs br\u00f8d og den evige frelses kalk». Skulle vi s\u00e5 ikke rope med apostelen Paulus: «Vi er d\u00f8de for verden og v\u00e5rt liv er skjult med Kristus i Gud» (Kol. 3, 3)? \u00c5 forvandles, det er \u00e5 d\u00f8. Det gamle menneske m\u00e5 d\u00f8, s\u00e5 et nytt liv kan. vokse og b\u00e6re frukt. I samme grad som vi gir oss selv, som vi d\u00f8r for verden, i samme grad blir vi forvandlet til Kristus og f\u00e5r del i hans offerd\u00f8d. Og som Gud Faders \u00f8ye hviler med behag p\u00e5 hans enb\u00e5rne s\u00f8nn, s\u00e5 vil Han ogs\u00e5 med glede se ned til oss, n\u00e5r vi blir omskapt til hans s\u00f8nns bilde, blir ett med Ham, og bringer Ham b\u00e5de sjel og legeme til offer. Ved Ham og med Ham og i Ham blir v\u00e5rt liv da til Guds \u00e6re og forherligelse.<\/p>\n

Den liturgiske handling leder s\u00e5 v\u00e5re tanker over til den hellige kommunion, nytingen av det evige livs br\u00f8d, Jesu legeme og blod, som skjuler seg under br\u00f8dets og vinens skikkelser. For offerm\u00e5ltidet h\u00f8rer med til offeret og hverken m\u00e5 eller kan skilles fra~ det. Den som ofrer med presten, skal ogs\u00e5 med ham ta del i offerm\u00e5ltidet, ellers er hans offer ikke fullstendig.<\/p>\n

Vi begynner forberedelsen til denne store handling med andektig \u00e5 be den herlige b\u00f8nn som Frelseren selv har l\u00e6rt oss \u00e5 be: «Fader v\u00e5r». Det vekker den levende bevissthet i oss om at vi har en far i himmelen som gir oss v\u00e5rt daglige br\u00f8d og vil v\u00e6re en hjelper for oss i all livets n\u00f8d og kamp. Som vi daglig trenger det materielle br\u00f8d for legemet, s\u00e5 trenger vi ogs\u00e5 daglig det himmelske br\u00f8d for v\u00e5r sjel. Vel f\u00f8ler vi oss svake og uverdige, men vi vet at Kristus selv lenges etter \u00e5 gi seg til oss for \u00e5 gj\u00f8re oss verdige og sterke. Og derfor g\u00e5r vi tross v\u00e5r uverdighet med stor tillit frem til Herrens bord for \u00e5 motta det evige livs br\u00f8d, som gj\u00f8r oss til ett med Kristus, gj\u00f8r hans liv til v\u00e5rt liv.<\/p>\n

Og dersom vi av en eller annen grunn ikke kunne motta Ham fordi vi enten alt i en tidligere messe har gjort det, eller fordi vi f\u00f8ler v\u00e5r samvittighet tynget eller ikke lenger er fastende, s\u00e5 skal vi i hvert fall gj\u00f8re den \u00e5ndelige kommunion, det vil si lenges etter \u00e5 bli forenet med Ham og love Ham evig troskap og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n

S\u00e5 fordyper vi oss et \u00f8yeblikk i v\u00e5r Gud som vi n\u00e5 helt og holdent tilh\u00f8rer, og som har gitt oss en for, smak p\u00e5 den evige salighet, hvor vi ikke mer skal se ham gjennom et sl\u00f8r, men ansikt til ansikt som han er. Og s\u00e5 stiger v\u00e5r takk og v\u00e5r b\u00f8nn opp til Ham, i vissheten om at Han som har gitt oss alt, vil fortsette sin miskunn mot oss og mot alle dem som vi slutter inn i v\u00e5r b\u00f8nn. Og vi fatter det faste forsett \u00e5 ta v\u00e5r Gud med ut i dagens strev og kamp. Kanskje, ja sikkert vil vi i dagens l\u00f8p m\u00f8te motgang og skuffelse, vi blir trette og motl\u00f8se og m\u00f8ter vanskeligheter fra v\u00e5re med mennesker, ofte fra dem som st\u00e5r oss n\u00e6rmest. Men med v\u00e5r Gud vil vi overvinne all motb\u00f8r og i alle mennesker se br\u00f8dre og s\u00f8stre, som Kristus har ofret seg for p\u00e5 korset.<\/p>\n

S\u00e5 er vi da kommet til messeofferets avsluttende del. Presten lyser den treenige Guds, Faderens, S\u00f8nnens og den Hellige \u00c5nds velsignelse over oss, s\u00e5 vi kan bevare og ta med til v\u00e5rt arbeid det sinnelag og det offersinn som besjelet oss under den hellige offerhandling. For stadig m\u00e5 vi bringe offer, ofte meget tunge offer, stadig m\u00e5 vi forvandles, omskapes til st\u00f8rre likhet med Kristus, og stadig m\u00e5 vi arbeide for \u00e5 komme i intimere kommunion eller forening med Ham, s\u00e5 vi tenker, taler og handler som Han selv.<\/p>\n

F\u00f8r vi forlater Guds hus for \u00e5 gi oss ut til v\u00e5re daglige plikter, kaster vi enn\u00e5 et blikk inn i himmelen, mens vi leser avsnittet om den hellige Johannes’ evangelium. som taler om Guds evige Ord, lys fra Lyset, som er blitt kj\u00f8tt, og som har bodd iblant oss, s\u00e5 vi har sett hans herlighet, en herlighet full av n\u00e5de og sannhet. ja, tanken p\u00e5 all den n\u00e5de og herlighet vi har f\u00e5tt i det hellige messeoffer vil bli den gylne tr\u00e5d som m\u00e5 g\u00e5 gjennom hele v\u00e5rt liv, og knytte oss selv og v\u00e5rt daglige yrke til den hellige, treenige Gud.<\/p>\n

Det finnes hare \u00e9n m\u00e5te \u00e5 ta del i det hellige messeoffer p\u00e5, nemlig \u00e5 fremb\u00e6re offeret i forening med Kristus og den forrettende prest. M\u00e5tte vi mer og mer trenge inn i messeofferets vesen og i den n\u00e5derikdom det gir oss. Hvor uendelig meget ville ikke v\u00e6rt vunnet for v\u00e5rt \u00e5ndelige liv, dersom vi gjorde v\u00e5rt liv til et personlig og tillitsfullt samv\u00e6r med Kristus i tilslutning til den hellige offerhandling. For en \u00e5ndelig glede og fryd ville det da ikke bli \u00e5 fremb\u00e6re den hellige messe.<\/p>\n

Messeofferet er vel en felles gudstjeneste i forening med alle troende, men det er ogs\u00e5 en personlig og individuell deltaking fra det enkelte menneskes side i den guddommelige kj\u00e6rlighets vidunderverden. Av den personlige, dypt inderlige forening med den guddommelige offerprest og offergave str\u00f8mmer samf\u00f8lingens og kj\u00e6rlighetens b\u00e5nd til det troende folk. Fra alteret flyter den uovervinnelige kraft som trosser alle stormer, forener alle til ett folk og trekker alle til Kristus. M\u00e5tte vi der-, for ved alteret l\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re hele v\u00e5rt liv til et messeoffer med ofringen av oss selv til Gud, med forvandlingen av v\u00e5rt sinn til Kristi sinn, med. foreningen av oss selv til Kristi guddommelige natur.<\/p>\n

Gud v\u00e6re lovet i all evighet.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I en S\u00d8NDAGSBOK fra 1938 (St Olavs forlag) «som inneholder faste b\u00f8nner og epistlene og evangeliene for alle \u00e5rets s\u00f8ndager og fester som kan bli feiret p\u00e5 en s\u00f8ndag» (alts\u00e5 ikke en fullstendig latin\/norsk messebok), har man p\u00e5 slutten trykker biskop Mangers’ hyrdebrev «Om messeofferet» fra samme \u00e5r. Mye vil en katolikk i v\u00e5r tid […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11,12],"tags":[],"class_list":["post-1798","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1798","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1798"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1798\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1798"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1798"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1798"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}