{"id":1804,"date":"2011-10-30T16:24:56","date_gmt":"2011-10-30T14:24:56","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1804"},"modified":"2017-09-14T14:40:53","modified_gmt":"2017-09-14T12:40:53","slug":"en-ordentlig-messe-del-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/en-ordentlig-messe-del-2\/","title":{"rendered":"En &laquo;ordentlig messe&raquo; &#8211; del 2"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/10\/sagt-om-den-tradisjonelle-messen-her-blir-det-ordentlig-messe\/\">Jeg skrev for noen dager siden<\/a> om en bokomtale i St Olav tidsskrift, som omtaler en privat tradisjonell latinske messe jeg leste for ca 1 1\/2 \u00e5r siden. Den omtalte boka er &laquo;<strong>Kristen-Norge<\/strong>. En oppdagelsesreise&raquo;, av Didrik S\u00f8derlind, som jeg n\u00e5 har lest. Han vier ca 20 sider til Den katolske Kirke, men det er absolutt uheldig at han ikke har tatt seg tid til \u00e5 bes\u00f8ke noen norsk (s\u00f8ndags) h\u00f8ymesse. Han deltar i en p\u00e5skevigilie p\u00e5 tagalog (og forst\u00e5r ingen ting), snakker med et teologiprofessoer om katolisismens historie i Norge, bes\u00f8ker kort et konvertittkurs, bes\u00f8ker et kloster (i Larvik) og deltar alts\u00e5 i en privat TLM (og forst\u00e5r ogs\u00e5 her ingen ting). Han opplever ritualene ogs\u00e5 i flere protestantiske kirkesamfunn like opplevelsesmessig (siden han ikke har brukt krefter p\u00e5 \u00e5 finne ut hva ritene skal bety, eller teologien bak dem), og det blir vel litt tynt &#8211; hvis ikke tanken bak boka er \u00e5 beskrive det rent sosiologiske.<\/p>\n<p>Jeg tar med litt av S\u00f8derlings omtale av den tradisjonelle latinske messen, og jeg vil igjen hevde at uttrykker &laquo;(messen ble) introdusert med hoven stolthet&raquo; ikke er dekkende. Vi som husker messen v\u00e5ren 2010, tror heller kommentaren ble sagt (p\u00e5 vei inn i kapellet) for \u00e5 v\u00e6re litt morsom. Slik skriver S\u00f8derlind (NB jeg har tatt bort alle navn):<\/p>\n<blockquote><p>Den eldste messen -p\u00e5 ny<\/p>\n<p>\u2026 Det er tomt p\u00e5 plassen foran kirken, hvor jeg treffer en venn som skal v\u00e6re med p\u00e5 messen. Vi st\u00e5r og sm\u00e5pludrer n\u00e5r en mann kommer bort til oss og sp\u00f8r om vi ogs\u00e5 skal p\u00e5 messe. N\u00e5r vi svarer ja og lar det skinne igjennom at det er f\u00f8rste gang vi er p\u00e5 latinsk messe, blir han engasjert. \u00abHer blir det ordentlig messe\u00bb, sier han. Sammen finner vi veien inn i kapellet, som ligger p\u00e5 siden av det vanlige kirkerommet.<\/p>\n<p>\u2026 Den latinske messen handler om Gud, ikke hvermann, og presten henvender seg til Gud p\u00e5 menighetens vegne. I praksis betyr det at presten st\u00e5r med ryggen til oss nesten hele tiden de tre kvarterene messen varer, og siden det er en \u00abstille messe\u00bb snakker han meget lavt. P\u00e5 latin. N\u00e5r han da ikke leser inne i seg, og man ikke h\u00f8rer noen ting. Vi f\u00e5r utdelt hefter med teksten p\u00e5 latin og norsk, men det er h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 henge med. \u2026. <\/p>\n<p>Lokalet er, for \u00e5 si det diplomatisk, muligens ikke det beste for \u00e5 holde en tradisjonell messe. Denne kirken er en moderne bygning, med h\u00f8ye, bare murvegger. Og selv om noen vakre statuer og malerier bryter med den murte monotonien, sender kapellet tankene i retning av kraftsosialistisk drabantbybebyggelse snarere enn Peterskirken. Men selv om presten st\u00e5r med ryggen til oss og mumler, og det vi forst\u00e5r av prekenteksten er omtrent like inspirerende som en telefonkatalog, og lokalet attp\u00e5til har mer til felles med OBOS enn med Roma, er det ikke noe problem. Messen hever seg over alt dette.<\/p>\n<p>Samme hva man m\u00e5tte mene om katolisismens sannhetsgehalt, kommer man ikke utenom at den latinske messen er en av menneskehetens eldste kulturtradisjoner: <!--more--> prestens avm\u00e5lte og inn\u00f8vde bevegelser \u2026 klangen i latinen, menighetens hengivenhet, skj\u00f8nnheten i alteret, nattverdskalken, messehagelen. Presten kunne holdt denne messen i en container, og det hadde fremdeles v\u00e6rt gripende. Selv om jeg knapt h\u00f8rer noen ting, og ikke skj\u00f8nner noe av det lille jeg h\u00f8rer, selv om jeg ikke tror p\u00e5 den guden presten henvender seg til p\u00e5 vegne av meg, er det umulig ikke \u00e5 bli grepet.<\/p>\n<p>Etter at gudstjenesten er over, stikker jeg og vennen min innom en kaf\u00e9 for \u00e5 debriefe hverandre over en halvliter. Og plutselig sitter nesten hele forsamlingen fra gudstjenesten p\u00e5 nabobordet. Vi kommer fort i prat, og flytter over. En av dem forklarer hvorfor han fortrekker den latinske messen.<\/p>\n<p>&laquo;Det har nok \u00e5 gj\u00f8re med at begge mine foreldre var latinkyndige. Min gamle far kunne bedre latin enn norsk, \u2026.&raquo; Det virker som om han og hans jevnaldrende messegjengere savner den kirken de vokste opp med. Som om de b\u00e6rer p\u00e5 en sorg over noe som er g\u00e5tt tapt under moderniseringen av kirken og kirkerommene. De snakker om gamle altere som er blitt sl\u00e5tt i stykker med slegge. Er interessen for den latinske messen et utslag av nostalgi? Han avviser sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n<p>&laquo;Nei, nostalgi synes jeg er ganske ukatolsk. Tvert om er det slik at den latinske messen har en livskraft vi ikke kunne forestilt oss for bare ti \u00e5r siden,&raquo; sier han.<\/p>\n<p>Mannen er s\u00e6rlig glad for at messen har tiltrukket seg unge mennesker, og \u2026 jeg kommer i snakk med en ung kvinne, og sp\u00f8r og graver litt. Hun har studert kirkemusikk, \u2026 vokst opp i en temmelig tradisjonalistisk katolsk familie. Hun er n\u00f8ye med \u00e5 understreke at hun ikke foretrekker den gamle messen fordi den er eksotisk og estetisk.<\/p>\n<p>&laquo;Den tridentinske, latinske messen vi bruker er ikke bare forskjellig i spr\u00e5k, men ogs\u00e5 i innhold, og jeg ser den som et riktigere uttrykk for den katolske tro enn den nye messen,&raquo; forklarer hun.<\/p>\n<p>Hun siterer det latinske uttrykket \u00ablex orandi, lex credendi\u00bb, som betyr at man ber slik man tror og tror slik man ber. I f\u00f8lge katolsk tro er det ikke meningen at messen skal gi en religi\u00f8s opplevelse, i stedet er den et sted man mottar Guds n\u00e5de. Og ettersom messen er det mest sentrale i katolikkenes trosliv, og dermed det som har st\u00f8rst p\u00e5virkning p\u00e5 troen, er det viktig \u00e5 velge messe med omhu.<\/p>\n<p>&laquo;N\u00e5den er sjelens n\u00e6ring; det er som n\u00e5r man vanner en plante, uten \u00e5 se med en gang at det gir resultater, men ser utviklingen etter tid. Og siden jeg er interessert i \u00e5 praktisere min tro slik katolikker har gjort f\u00f8r meg til alle tider, foretrekker jeg \u00e5 g\u00e5 til den gamle messen,&raquo; sier hun.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg skrev for noen dager siden om en bokomtale i St Olav tidsskrift, som omtaler en privat tradisjonell latinske messe jeg leste for ca 1 1\/2 \u00e5r siden. Den omtalte boka er &laquo;Kristen-Norge. En oppdagelsesreise&raquo;, av Didrik S\u00f8derlind, som jeg n\u00e5 har lest. Han vier ca 20 sider til Den katolske Kirke, men det er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-1804","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1804"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12343,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1804\/revisions\/12343"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1804"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1804"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1804"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}