{"id":1822,"date":"2011-11-04T13:39:08","date_gmt":"2011-11-04T12:39:08","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1822"},"modified":"2011-11-04T13:45:53","modified_gmt":"2011-11-04T12:45:53","slug":"hellige-karl-borromeus-be-for-oss","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/11\/hellige-karl-borromeus-be-for-oss\/","title":{"rendered":"Hellige Karl Borromeus &#8211; be for oss!"},"content":{"rendered":"<p>Slik lyder kollektb\u00f8nnen i dag, minnedagen for den hellige Karl Borromeus, erkebiskop i Milano, som levde fra 1538-1584:<\/p>\n<blockquote><p>V. D\u00f3mine ex\u00e1udi orati\u00f3nem meam.<br \/>\nR. Et clamor meus ad te v\u00e9niat.<br \/>\nOr\u00e9mus<br \/>\nEcclesiam tuam Domine sancti Caroli Confessoris tui atque Pontificis continua protectione custodi: ut sicut illum pastoralis sollicitudo gloriosum reddidit; ita nos eius intercessio in tuo semper faciat amore ferventes. Per D\u00f3minum nostrum Iesum Christum, Filium tuum: qui tecum vivit et regnat in unit\u00e1te Sp\u00edritus Sancti Deus, per \u00f3mnia s\u00e6cula s\u00e6cul\u00f3rum.<br \/>\nR. Amen.<\/p><\/blockquote>\n<p>Katolsk.no har ogs\u00e5 en grundig <a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografier\/historisk\/borromeu\">stykke om ham<\/a>, der de bl.a. skriver:<\/p>\n<blockquote><p>Om kvelden den 3. november 1584 d\u00f8de han fredelig, bare 46 \u00e5r gammel, i armene p\u00e5 sin walisiske skriftefar Griffith Roberts. Hans siste ord var: \u00abSe, Herre, jeg kommer. Skje din vilje\u00bb.<\/p>\n<p>Da kirkeklokkene i domkirken forkynte budskapet om overhyrdens d\u00f8d, br\u00f8t det ut en s\u00e5 stor forvirring som om en fiende hadde besatt byen. Overalt l\u00f8d klageskrik og t\u00e5rer. S\u00e6rlig de fattige, som Karl hadde v\u00e6rt som en far for, var utr\u00f8stelige. Det var en s\u00e5 stor trengsel for \u00e5 se den d\u00f8de at man m\u00e5tte sl\u00e5 i stykker veggene for \u00e5 gi massene en utgang. Rekviemmessen ble feiret av kardinal Nicol\u00f2 Sfondrato den 7. november. Selv hadde Karl angitt begravelsesstedet og en enkel gravskrift, og han ble bisatt om natten i krypten i domkirken i Milano. I kirken San Carlo i Arona er det et relikvar med en kopi av hans d\u00f8dsmaske. Snart etter ble folket enige om \u00e5 bygge et monument for ham, en 28 m h\u00f8y statue p\u00e5 en 14 m h\u00f8y sokkel. Statuen ble kalt \u00abCarlone\u00bb eller \u00abStore Karl\u00bb.<\/p>\n<p>Det oppsto straks en spontan kult, og p\u00e5 ett\u00e5rsdagen for hans d\u00f8d feiret folket allerede dagen som en stor fest, og den helliges kult \u00f8kte fra \u00e5r til \u00e5r, og oppsiktsvekkende undre skjedde p\u00e5 hans grav. Tilstr\u00f8mningen til graven var s\u00e5 stor at steinen som dekket den, m\u00e5tte omgis av et gjerde for \u00e5 beskytte den fra den folkelige fromme entusiasmen. Det stoppet ikke folk fra \u00e5 dekke den beskjedne gravsteinen med de mest dyrebare gaver. Ringer, halskjeder, perler, rubiner, diamanter, massive lamper av gull eller s\u00f8lv var vanlige gaver. I 1610 var det 10.891 votivgaver i s\u00f8lv og 9.618 dyrebare gaver ved Karls grav.<\/p>\n<p>Etter at Karls saligk\u00e5ringsprosess var godt i gang, ble to biskoper delegert av Roma sendt til Milano for \u00e5 identifisere Karls legeme. I tyve \u00e5r og fire m\u00e5neder hadde han ligget i sin beskjedne grav under gulvet i domkirken i en kiste av bly og en annen av tre. Stedets naturlige fuktighet hadde korrodert overflatene p\u00e5 begge kistene, slik at fuktigheten hadde trengt helt inn til Karls legeme. Den 6. mars 1606 ble kisten \u00e5pnet i n\u00e6rv\u00e6r av de to biskopene, kardinal Federico, Msgr Bascape og to notarer for identifikasjonen. Disse bevitnet at Karls legeme fortsatt var intakt til tross for kistenes tilstand. Legemet ble flyttet midlertidig til det s\u00f8ndre sakristiet, hvor det ble i ett \u00e5r, omhyggelig voktet. Gravsteinen ble erstattet av et jerngitter, og hvelvet ble gjort om til et lite oratorium hvor det ble lest messe. Den 7. mars 1607 ble Karls legeme, kledd i nye gevanter og lagt i nye kister av bly og tre, brakt tilbake til sitt opprinnelige hvilested.<\/p>\n<p>Tidlig p\u00e5 1600-tallet ble det beskjedne oratoriet omskapt av Richino til et praktfullt \u00e5ttekantet kapell. Relikviene hviler n\u00e5 p\u00e5 et s\u00f8lvalter, som ble gitt i gave av kong Filip IV av Spania. Under unders\u00f8kelsen av relikviene i 1880 s\u00e5 man at Karls legeme var blitt balsamert p\u00e5 vanlig m\u00e5te kort etter d\u00f8den, men dette kunne ikke v\u00e6re direkte ansvarlig for bevaringen av legemet nesten 300 \u00e5r etter den helliges d\u00f8d. Da kardinal Giovanni Battista Montini, den senere pave Paul VI (1953-78), var erkebiskop av Milano, ble Karls ansikt dekket av en s\u00f8lvmaske p\u00e5 hans anmodning. Legemet, fortsatt bevart, er kledd i pontifikale gevanter utsmykket med edelsteiner. Hans hjerte oppbevares i kirken San Carlo al Corso i Roma. &#8230;<\/p><\/blockquote>\n<p>Bildet under er fra <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Charles_Borromeo\">engelske Wikipedia<\/a> og er fra Karl Borromeus&#8217; krypt i domkirken i Milano.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/CryptCharlesBorromeo.jpg\" alt=\"\" title=\"CryptCharlesBorromeo\" width=\"650\" height=\"518\" class=\"aligncenter size-full wp-image-1826\" \/><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Slik lyder kollektb\u00f8nnen i dag, minnedagen for den hellige Karl Borromeus, erkebiskop i Milano, som levde fra 1538-1584: V. D\u00f3mine ex\u00e1udi orati\u00f3nem meam. R. Et clamor meus ad te v\u00e9niat. Or\u00e9mus Ecclesiam tuam Domine sancti Caroli Confessoris tui atque Pontificis continua protectione custodi: ut sicut illum pastoralis sollicitudo gloriosum reddidit; ita nos eius intercessio in [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-1822","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1822","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1822"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1822\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1825,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1822\/revisions\/1825"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1822"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1822"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1822"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}