{"id":2208,"date":"2010-03-10T14:13:00","date_gmt":"2010-03-10T12:13:00","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2248"},"modified":"2010-03-10T14:13:00","modified_gmt":"2010-03-10T12:13:00","slug":"om-tro-og-fornuft-opplosningen-av-troens-og-fornuftens-syntese-f%c3%b8rer-uvegerlig-til-relativisme-og-nihilisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/03\/om-tro-og-fornuft-opplosningen-av-troens-og-fornuftens-syntese-f%c3%b8rer-uvegerlig-til-relativisme-og-nihilisme\/","title":{"rendered":"Om tro og fornuft: \u201cOppl\u00f8sningen av troens og fornuftens syntese f\u00f8rer uvegerlig til relativisme og nihilisme\u201d"},"content":{"rendered":"<p><img decoding=\"async\" src=\"\/blog\/bilde\/10_benedikt_tro_tanke_l.jpg\" align=\"left\" hspace=\"9\"\/> Dette blir mitt siste utdrag fra <a href=\"\/blog\/arkiv\/2237\">den nye boka om pave Benedikts teologi<\/a> (jeg lover), selv om jeg  s\u00e5 lagt bare har presentert stoff fra to av bokas seks artikler. Det siste sitatet er ogs\u00e5 fra dom Elias artikkel om &laquo;Tre sentrale tekster fra Benedikt XVIs pontifikat&raquo;, og handler om det viktige forholdet mellom tro og viten:<\/p>\n<p><i><strong>Den katolske kirke har i lengre tid fors\u00f8kt \u00e5 forsone troen og fornuften, eller for \u00e5 si det mer presist, troen og den moderne forst\u00e5else av fornuften<\/strong>. Kirkens fremst\u00f8t p\u00e5 1800-tallet, det v\u00e6re seg Det f\u00f8rste Vatikankonsils dokumenter eller utsagn fra pavene og deres betrodde medarbeidere, vitner om en tilbakeholdende og mistroisk holdning til den moderne fornuft (og fideisme). &#8230; Det tyvende \u00e5rhundrede s\u00e5 et fornyet \u00f8nske vokse frem om en tiln\u00e6rming: mellom Kirken og den moderne verden. Det annet Vatikankonsil s\u00f8kte \u00e5 formulere den katolske tros evige sannheter p\u00e5 et spr\u00e5k som en verden formet av moderne fornuft og vitenskap kunne forst\u00e5 og la seg overbevise av.<\/p>\n<p>I Regensburgstalen forklarer Paven at han helt siden han var en ung teolog har beskjeftiget seg med denne selvsamme utfordring. Hans forsvar for teologiens plass blant universitetsfagene er ogs\u00e5 en kamp for \u00e5 gjenerobre plassen for den kristne r\u00f8st i det offentlige rom. Parentetisk bemerket kan det nevnes at denne motivasjon ogs\u00e5 var en viktig inspirasjonskilde for den \u00f8kumeniske bevegelse, men det er en annen sak. &#8230; &#8230;<\/p>\n<p>&#8230; (det) moderne fornuftsbegrep bunner kort sagt i en syntese av platonisme (cartesianisme) og empirisme. Denne syntese er s\u00e5 blitt forsterket ved teknologiens suksess. P\u00e5 den ene side forutsetter den materiens matematiske struktur og materiens iboende rasjonalitet som gj\u00f8r det mulig \u00e5 forst\u00e5 hvordan materien opererer og hvorledes den virkningsfullt kan brukes: Dette grunnleggende premiss er s\u00e5 \u00e5 si det platoniske element i den moderne forst\u00e5else av naturen. P\u00e5 den annen side forutsettes den mulighet at naturen kan utnyttes til v\u00e5r fordel. Her er det bare verifisering og falsifisering gjennom eksperimenter som kan frembringe uomtvistelig visshet.<\/p>\n<p>Det moderne fornuftsbegrep og den naturvitenskapelige metode dukket opp i reformasjonens kj\u00f8lvann. Stilt overfor datidens dekadente skolastikk, avviste de protestantiske reformatorer at filosofien kunne spille noen rolle i \u00e5 presentere troen, ettersom den tilsynelatende kvelte Guds levende Ord. Det utilsiktede resultat var at senere generasjoner radikaliserte dette skillet i langt st\u00f8rre grad enn reformatorene hadde kunnet forutse: For eksempel henviste Kant troen til den praktiske fornufts omr\u00e5de, nemlig etikken.<\/p>\n<p>Det nittende og tyvende \u00e5rhundreders liberale teologi fortsatte den moraliserende tendens Kant representerte. If\u00f8lge Adolf von Harnack, liberalteologiens pioner, viste ikke Jesus oss et fullkomment billede av Guds forhold til mennesket; han var isteden den nye morals grunnlegger, og s\u00e5ledes fortrengte etikken gudstjenesten. <strong>Paven er ikke blind for denne professors gode hensikter, men p\u00e5peker at denne teologis pris er for h\u00f8y.<\/strong> En vitenskapelig teologi tuftet p\u00e5 den moderne naturvitenskaps premisser adskiller tro og fornuft p\u00e5 en m\u00e5te som lemlester mennesket, idet mange fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5l om Gud, menneskets opphav og m\u00e5l, religion og etikk simpelthen ikke passer inn i den moderne fornufts forestillingsverden. Disse sp\u00f8rsm\u00e5l blir relegert til det subjektive felt, til f\u00f8lelsene og den individuelle erfaring, og endelig til irrasjonalitetens skraphaug.<\/p>\n<p><strong>Oppl\u00f8sningen av troens og fornuftens syntese f\u00f8rer uvegerlig til relativisme og nihilisme<\/strong>. Til tross for at mennesket stilles overfor en forbl\u00f8ffende lang rekke valgmuligheter, kan det ikke treffe noen sikre valg, fordi det mangler de n\u00f8dvendige kriterier for \u00e5 kunne avgj\u00f8re hva som er sant og hva som er falskt, hva som er godt og hva som er ondt. Det ensomme og rotl\u00f8se individ ser i friheten og ansvaret blott en forbannelse, som det flykter fra. Denne kritikks troverdighet styrkes unektelig av de voldsomme sosiale og personlige problemer som hjems\u00f8ker den utviklede del av verden. &#8230; &#8230; <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dette blir mitt siste utdrag fra den nye boka om pave Benedikts teologi (jeg lover), selv om jeg s\u00e5 lagt bare har presentert stoff fra to av bokas seks artikler. Det siste sitatet er ogs\u00e5 fra dom Elias artikkel om &laquo;Tre sentrale tekster fra Benedikt XVIs pontifikat&raquo;, og handler om det viktige forholdet mellom tro [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-2208","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2208","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2208"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2208\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2208"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2208"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2208"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}