Jeg viste for noen dager til hva Ratzinger\/Pave Benedikt sa om stagnasjonen i den \u00f8kumeniske utviklingen \u2013 les her: I samme artikkel sp\u00f8r han deretter selv: \u201dMen hvis dette er virkeligheten, hva skal vi da gj\u00f8re?\u201d (I boken: Church, Ecumenism & Politics, 1988) Han svarer s\u00e5 selv:<\/p>\n
Hva jeg finner sv\u00e6rt nyttig her er et slagord \u2026 som nettopp er blitt tilf\u00f8rt debatten: enhet gjennom ulikhet. Det er sant at skisma\/atskillelse er et onde, spesielt n\u00e5r det f\u00f8rer til fiendskap og en svekkelse av det kristne vitnesbyrdet. Men n\u00e5r fiendskapets gift langsomt blir drevet ut av skismaet, og n\u00e5r man som resultat av gjensidig aksept ikke lenger opplever svekkelse, men en ny rikdom ved \u00e5 lytte til hverandre og forst\u00e5, da kan det bli sett p\u00e5 som en felix culpa (lykkelig synd), til og med f\u00f8r atskillelsen er fullstendig helbredet. (s 138)
\n\u2026
\nHvis vi f\u00f8lger denne veien \u2026, m\u00e5 vi alts\u00e5 f\u00f8rst fors\u00f8ke \u00e5 finne enhet gjennom ulikhet. Det betyr \u00e5 akseptere det som er fruktbart i denne atskillelsen, \u00e5 ta giften ut av den og ta imot akkurat det positive i ulikheten \u2013 naturligvis med h\u00e5p om at atskillelsen en dag vil opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re en virkelig atskillelse, bare en ulikhet uten motsetninger. Men n\u00e5r denne siste fasen blir s\u00f8kt etter for direkte, gjennom et gj\u00f8r-det-selv strev, da blir motsetningen \u00f8ket isteden for helbredet. (s 139) <\/i><\/p>\n
Han nevner s\u00e5 den enheten som allerede fins mellom katolikker og protestanter:<\/p>\n
som ikke er ubetydelig. Det faktum at vi sammen kan lese Bibelen som Guds ord, at vi deler den oldkristne bekjennelsen, skapt av de f\u00f8rste kirkem\u00f8tene, om Gud som tre i \u00e9n og \u00e9n i tre, om Jesus som sann Gud og sant menneske, om d\u00e5pen og syndenes forlatelse, og videre at vi deler det samme fundamentale synet b\u00e5de p\u00e5 Gud og p\u00e5 mennesket, m\u00e5 stadig bli gjenoppdaget, offentligliggjort og fordypet. Vi deler ogs\u00e5 syn p\u00e5 kristen b\u00f8nn og p\u00e5 de viktige etiske normene i de ti bud, lest i lyset av Det nye testamente. Samsvarende med denne fundamentale enheten i det vi bekjenner, b\u00f8r det ogs\u00e5 v\u00e6re en fundamental enhet i det vi gj\u00f8r. Her er det alts\u00e5 snakk om \u00e5 sette den eksisterende enheten ut i livet, \u00e5 gj\u00f8re den reell og utvide den. Dette vil naturlig nok inneb\u00e6re et mangfold av former og \u2026 p\u00e5 alle niv\u00e5er (de geistlige, teologene og lekfolket) og felles arbeid (s 140)
\n\u2026 <\/i>
\nMen s\u00e5 har Ratzinger ogs\u00e5 noen advarende ord:<\/p>\n
Det h\u00f8rer med til denne enheten gjennom ulikehet \u00e5 ikke pr\u00f8ve \u00e5 tvinge noe p\u00e5 den andre parten som truer ham\/henne i deres kristne identitet. Katolikker m\u00e5 for eksempel ikke pr\u00f8ve \u00e5 presse protestanter til \u00e5 godta paved\u00f8mmet og den katolske forst\u00e5elsen av apostolisk suksesjon. \u2026 Til gjengjeld m\u00e5 protestanter avst\u00e5 fra \u00e5 presse katolikker til \u00e5 godta felleskommunion p\u00e5 grunnlag av sin egen forst\u00e5else av nattverden. For oss er Kristi legeme et dobbelt mysterium \u2013 Kristi legeme som Kirken og Kristi legeme som sakramental gave \u2013 og samtidig bare ett sakrament, og \u00e5 skille legemliggj\u00f8relsen av sakramentet fra legemliggj\u00f8relsen av Kirken er \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 b\u00e5de Kirken og sakramentet. (s 141)
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg viste for noen dager til hva Ratzinger\/Pave Benedikt sa om stagnasjonen i den \u00f8kumeniske utviklingen \u2013 les her: I samme artikkel sp\u00f8r han deretter selv: \u201dMen hvis dette er virkeligheten, hva skal vi da gj\u00f8re?\u201d (I boken: Church, Ecumenism & Politics, 1988) Han svarer s\u00e5 selv: Hva jeg finner sv\u00e6rt nyttig her er et […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-2417","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2417","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2417"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2417\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5980,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2417\/revisions\/5980"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2417"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2417"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2417"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}