{"id":2489,"date":"2006-08-20T10:12:37","date_gmt":"2006-08-20T08:12:37","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/259"},"modified":"2012-02-13T11:32:43","modified_gmt":"2012-02-13T10:32:43","slug":"preken-sondag-20-august","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2006\/08\/preken-sondag-20-august\/","title":{"rendered":"Preken s\u00f8ndag 20. august"},"content":{"rendered":"<p align=\"center\">PREKEN 20. S\u00d8NDAG I KIRKE\u00c5RET \u2013 \u00c5R B<br \/>\nST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER<br \/>\n20. AUGUST  2006<\/p>\n<p>De tre siste s\u00f8ndagene \u2013 da vi har feiret andre h\u00f8ytider, og ikke alminnelige s\u00f8ndager \u2013 har vi hatt evangelier fra Johannes 6. Som sannsynligvis mange vet, er dette et sv\u00e6rt sentralt kapittel der Johannes g\u00e5r gjennom hva nattverden er.<\/p>\n<p><i>(Tekstene p\u00e5 denne 20. s\u00f8ndagen i kirke\u00e5ret, \u00e5r B &#8211; etter de katolske tekstrekkene &#8211; <a href=\"http:\/\/aomoi.net\/odv\/preken\/ar-b\/tekst-b\/tbalms20.htm\">kan leses her<\/a>.)<\/i><\/p>\n<p>De tre synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) har alle med grundige fortellinger om hva som skjedde ved den f\u00f8rste nattverden som Jesus feiret med sine disipler, dagen f\u00f8r han ble korsfestet. Men dette nevner ikke Johannes; det eneste han har med fra den kvelden er fotvaskingen. Johannes&#8217; nattverdteologi (som er sv\u00e6rt grundig, men annerledes) finnes faktisk bare her i kapittel seks i hans evangelium.<\/p>\n<p>Dette kapittel seks begynner med fortellingen om br\u00f8dunderet \u2013 som var teksten for tre uker siden, da vi feiret den hellige Olav.  Dette, eller disse, br\u00f8dunderne nevnes ogs\u00e5 i de andre evangeliene, og underet viser b\u00e5de at Kristus har makt til \u00e5 gj\u00f8re under, og at han her gj\u00f8r et under for \u00e5 hjelpe sultne mennesker \u2013 dernest viser han ogs\u00e5 at menneskene lever av mer enn bare br\u00f8d.<br \/>\n<!--more--><\/p>\n<p>I neste del av teksten leser vi at store menneskemengder f\u00f8lger etter Jesus fordi de har sett underet. Jesus er noks\u00e5 kritisk til deres reaksjon, fordi \u2013 som han sier \u2013 de er opptatt av ham bare fordi de har f\u00e5tt mat i magen. Denne s\u00f8ndagen  hadde som hovedtema det behovet vi mennesker har for ikke bare vanlig br\u00f8d, men ogs\u00e5 livets br\u00f8d, som Kristus kan gi. Dette tekstavsnittet slutter med at Jesus sier: &laquo;Jeg er livets br\u00f8d. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror p\u00e5 meg, skal aldri t\u00f8rste.&raquo;<\/p>\n<p>For en uke siden \u2013 da vi feiret Marias opptagelse i himmelen \u2013 begynte det \u00e5 bli mer og mer spenninger og kontroverser i teksten. (Dette skal vi h\u00f8re mer om neste s\u00f8ndag, da vi skal h\u00f8re avslutningen av dette fantastiske kapittelet hos Johannes.)<\/p>\n<p>Noen mennesker begynte \u00e5 kritisere Jesus, og vi kan godt tenke oss denne kritikken fremf\u00f8rt ogs\u00e5 i v\u00e5r tid: &laquo;Hvem er du Jesus, som sier s\u00e5 store ting om deg selv. Vi kjenner deg, du er ikke noe mer enn oss andre!&raquo; Eller noen sa: &laquo;Hvordan kan du si at vi skal spise din kropp og drikke ditt blod. Dette er jo meningsl\u00f8st, umulig og uhyrlig!&raquo;<\/p>\n<p>Kritikken som kom frem den gangen lyder ogs\u00e5 i v\u00e5r tid, p\u00e5 nesten samme m\u00e5te. Men faktisk er dette et av kjernepunktene i katolsk tro, som mennesker uten tro ikke kan forst\u00e5, og som ogs\u00e5 noen protestantisk kirker fornekter \u2013 ikke Den norske kirke, som tror som oss katolikker at vi virkelig mottar Kristi legeme og tro i kommunionen. Og Jesus har ikke noe sans for denne kritikken; har sl\u00e5r rett og slett fast at den som ikke spiser ham ikke har liv i ham. Men &laquo;den som spiser av dette br\u00f8d, skal leve til evig tid.&raquo;<\/p>\n<p>Den delen av kapittelet som vi s\u00e5 h\u00f8rer i dag, er p\u00e5 en m\u00e5te den fredeligste delen, der Johannes (p\u00e5 samme m\u00e5te som dagens f\u00f8rste lesningen understreker) legger frem positivt hva dette &laquo;sanne br\u00f8d&raquo; kan gi oss mennesker.<\/p>\n<p>F\u00f8rste lesning i dagens messer er fra Salomos ordspr\u00e5k og handler om den visdommen den f\u00e5r som spiser av Herrens mat. Der h\u00f8rer vi: <i>Visdommen har bygd sitt hus og hogd til sine sju s\u00f8yler. Hun har slaktet fe, blandet vin og dekket sitt bord. Hun har sendt (ut budbringere som sier): &laquo;Kom og spis av min mat, og drikk av den vin jeg har blandet. La tankel\u00f8sheten fare, s\u00e5 skal dere f\u00e5 leve, g\u00e5 fram p\u00e5 fornuftens vei!&raquo;<\/i><\/p>\n<p>Er vi vise p\u00e5 denne m\u00e5ten, s\u00e5 vi deltar i den hellige messe \u2013 h\u00f8rer vi ordene som blir lest og forkynt, b\u00e6rer vi sammen med presten Kristi fullkomne offer frem for Faderen, og mottar vi Ham i den hellige kommunion? Hvis vi gj\u00f8r dette, og tror p\u00e5 de ordene vi h\u00f8rer i dag, vil vi g\u00e5 frem p\u00e5 visdommens og fornuftens vei.<\/p>\n<p>I evangeliet sier s\u00e5 Jesus <strong>f\u00f8rst<\/strong>: <i>&laquo;Og det br\u00f8d jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.&raquo;<\/i> Dette snakker jo om selve forst\u00e5elsen av nattverden; det er hans eget legeme han gir i messen, det er hans eget legeme vi mottar, og han gir det for at vi, for at verden skal ha liv.<\/p>\n<p><strong>Dernest<\/strong> sier Jesus at vi forblir i Ham n\u00e5r vi spiser og drikker ham: <i>&laquo;Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.&raquo;<\/i> Det var disse ordene som ble for vanskelige for mange av Jesu tilh\u00f8rere denne dagen<\/p>\n<p><strong>Til slutt<\/strong> sier Jesus at de som spiser ham f\u00e5r leve evig: <i>&laquo;For den som spiser dette br\u00f8d, skal leve i all evighet.&raquo;<\/i> Nok en sentral trossannhet i den kristne tro, at etter dette livet p\u00e5 jorden f\u00f8lger det evige liv \u2013 enten i Guds n\u00e6rhet eller borte fra Guds n\u00e6rhet.<\/p>\n<p>Jeg er nettopp flyttet til Stavanger fra Bergen, og reiser fortsatt frem og tilbake mellom de to byene en del. Neste helg skal jeg igjen til St. Paul menighet for \u00e5 ta offisiell avskjed der, mens p. Reidar gj\u00f8r det samme her i St Svithun.<\/p>\n<p>N\u00e5 i forg\u00e5rs var jeg ogs\u00e5 i Bergen og tok avskjed med St. Paul skole, der jeg har jobbet i over ti \u00e5r. I min preken p\u00e5 min siste skolegudstjeneste der oppe hadde jeg som hovedpoeng akkurat dette siste punktet i dagens evangelium. Jeg fors\u00f8kte f\u00f8rst \u00e5 si litt om hva det er vi l\u00e6rer b\u00e5de hjemme og p\u00e5 skolen og ellers i livet. Det er b\u00e5de praktiske og akademiske ting, ting som har med moral og oppf\u00f8rsel \u00e5 gj\u00f8re osv. Men det som vi ikke m\u00e5 glemme, og i alle fall ikke p\u00e5 en katolsk skole, eller i en hvilken som helst kirke; er \u00e5 forberede oss ikke bare for dette livet, men ogs\u00e5 for det evige liv.<\/p>\n<p>Det samme gjelder for oss som er her i dag; at vi forbereder oss p\u00e5 det evige liv. Og nettopp til oss sier Jesus disse ordene:  <i>&laquo;Den som spiser dette br\u00f8d, skal leve i all evighet.&raquo;<\/i><\/p>\n<p>I Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>PREKEN 20. S\u00d8NDAG I KIRKE\u00c5RET \u2013 \u00c5R B ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER 20. AUGUST 2006 De tre siste s\u00f8ndagene \u2013 da vi har feiret andre h\u00f8ytider, og ikke alminnelige s\u00f8ndager \u2013 har vi hatt evangelier fra Johannes 6. Som sannsynligvis mange vet, er dette et sv\u00e6rt sentralt kapittel der Johannes g\u00e5r gjennom hva nattverden [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-2489","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2489","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2489"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2489\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5793,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2489\/revisions\/5793"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2489"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2489"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2489"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}