{"id":2508,"date":"2006-09-10T13:43:29","date_gmt":"2006-09-10T11:43:29","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/281"},"modified":"2012-02-13T11:32:42","modified_gmt":"2012-02-13T10:32:42","slug":"sondagspreken-10-september","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2006\/09\/sondagspreken-10-september\/","title":{"rendered":"S\u00f8ndagspreken &#8211; 10. september"},"content":{"rendered":"<p align=\"center\">Preken i St. Svithun katolske kirke i Stavanger<br \/>\nS\u00f8ndag 10. september 2006 &#8211; 23. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r, \u00e5r B<br \/>\n<a href=\"http:\/\/aomoi.net\/odv\/preken\/ar-b\/tekst-b\/tbalms23.htm\">Les tekstene til denne s\u00f8ndagen her<\/a>.<\/p>\n<p><strong>EFFATA<\/strong><\/p>\n<p>Jeg skal ta utgangspunkt i denne prekenen i dette ordet, som er arameisk (etpatach egentlig, fra ordet patach\/patuach som betyr \u00e5pen, transkribert p\u00e5 gresk blir det til effata). Jeg regner med at flere av dere husker \u00e5 ha h\u00f8rt ordet f\u00f8r, i denne teksten eller i \u00e9n annen sammenheng i kirken (som jeg kommer tilbake til). Man har vel etter en tid med bibeltekstene kanskje l\u00e6rt seg flere hebraiske\/arameiske uttrykk som &#8216;talita kumi&#8217; (reis deg lille jente), maranata (kom Herre!)\u2013 eller i alle fall de mest brukte hebraiske ordene: halleluja (la oss prise Herren) og amen (det er sant\/la det skje).<\/p>\n<p>F\u00f8rste et par innledende punkt:<\/p>\n<p><strong>Vi h\u00f8rer i dag et h\u00e5pefullt frelsesbudskap <\/strong><br \/>\nH\u00e5pet\/l\u00f8ftet presenteres i dagens f\u00f8rste lesning slik: <i>&laquo;Si til de urolige hjerter: V\u00e6r frimodige, v\u00e6r ikke redde! Se, der er deres Gud. .. Han kommer selv og frelser dere. Da skal blindes \u00f8yne \u00e5pnes og d\u00f8ves \u00f8rer lukkes opp, .. og den stumme skal juble med sin tunge.&raquo;<\/i><\/p>\n<p>Hva er det da vi h\u00e5per p\u00e5 for v\u00e5re egne liv? Vi h\u00e5per p\u00e5 fred, vil jeg tro, en viss velstand, muligheten til et godt liv. Men vi h\u00e5per ogs\u00e5 p\u00e5 enda mer: Vennskap, kj\u00e6rlighet, mening og form\u00e5l med v\u00e5rt liv, \u00e5 kunne gj\u00f8re noe godt for andre, og \u00e5 f\u00e5 en dypere forst\u00e5else av hva livet er.<\/p>\n<p><strong>N\u00e5r frelsen kommer, n\u00e5r v\u00e5rt h\u00e5p blir oppfylt, hva best\u00e5r det da i? <\/strong><\/p>\n<p>Bibelen snakker, b\u00e5de i dag og andre dager, om \u00e5 f\u00e5 v\u00e5re \u00f8rer og v\u00e5re \u00f8yne, sinn, tanker \u00e5pnet, s\u00e5 vi kan h\u00f8re og se og forst\u00e5 den sanne virkeligheten. Frelsen b\u00f8r ikke forst\u00e5s for snevert, som bare frelse og tilgivelse av v\u00e5r synd, Gud vil gi oss b\u00e5de denne syndstilgivelsen og andre ting som kan frigj\u00f8re og berike v\u00e5rt liv.<\/p>\n<p>S\u00e5 litt grundigere:   <!--more--><br \/>\n<strong>Hvordan kommer frelsen til oss, og hva inneb\u00e6rer den? <\/strong><\/p>\n<p>Den kommer alltid ved Guds inngripen, han tar initiateivet til \u00e5 frelse, opplyse og lede oss. Det h\u00f8rer vi tydelig om i evangelieteksten; Jesus \u00e5pner denne mannens \u00f8rer og l\u00f8ser hans tunge, og slik setter ham fri &#8211; mens han ber til Gud og sier: Effata.<\/p>\n<p>Da jeg lese denne teksten for noen dager siden, tenkte jeg med en gang p\u00e5 d\u00e5pen, siden dette uttrykket brukes ogs\u00e5 der. I selve d\u00e5pen, n\u00e5r presten \u00f8ser vann over d\u00e5pskandidatens hode og sier: Jeg d\u00f8per deg i Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn, da f\u00e5r vi barnek\u00e5r og blir Guds barn, vi f\u00e5r del i pakten\/avtalen mellom Gud og mennesker, vi blir renset fra all synd og f\u00e5r Den Hellige \u00c5nds gave. Etter selve d\u00e5pshandlingen f\u00f8lger s\u00e5 3 \u2013 5 forklarende og forsterkende riter, bl.a. Effata.<\/p>\n<p>F\u00f8rst er det salving men hellig krisma, som en understreking og forsterking av Den Hellige \u00c5nds gave som er gitt i d\u00e5pen.<\/p>\n<p>Deretter tar presten p\u00e5 det hvite kledet\/ den hvite kjolen, som er et tegn p\u00e5 renselsen\/ renheten man har f\u00e5tt i d\u00e5pen. Den nyd\u00f8pte blir bedt om leve rent og sant og p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 holde dette kledet rent resten av livet.<\/p>\n<p>Det tredje er et d\u00e5pslys, som tennes p\u00e5 det store p\u00e5skelyset og gis til den nyd\u00f8pte eller til familien. D\u00e5pen gir nemlig del i Jesus Kristus, han som er verdens lys.<\/p>\n<p>S\u00e5 kommer det to riter som er valgfrie, og derfor ikke alltid brukes.<\/p>\n<p>F\u00f8rste av disse to er saltet; presten tar salt p\u00e5 den nyd\u00f8ptes lepper og sier: &laquo;Ta imot visdommens salt. M\u00e5tte du ha smak for Guds ord og m\u00e5tte du bevares til det evige liv.&raquo;<\/p>\n<p>Det siste tegnet er Effata (Lukk deg opp!)<br \/>\nDer lyder ritualet i sin helhet slik:<\/p>\n<p>Presten ber\u00f8rer barnets \u00f8rer og munn idet han sier:<br \/>\n&laquo;Herren Jesus Kristus lot de d\u00f8ve h\u00f8re og de stumme tale. M\u00e5tte han snart la deg h\u00f8re sitt ord med dine \u00f8rer, og la din munn bekjenne din tro, Gud Fader til pris og \u00e6re.  Amen.&raquo;<\/p>\n<p><strong>Hva er s\u00e5 betydning av denne \u00e5pningen av \u00f8rene for den nyd\u00f8pte og for alle i fortsettelsen av kristenlivet?<\/strong><\/p>\n<p>Kanskje kan vi si at v\u00e5re \u00f8rer stadig m\u00e5 \u00e5pnes:<\/p>\n<p>* s\u00e5 vi kan h\u00f8re og forst\u00e5, tenke klart<br \/>\n* s\u00e5 vi kan vite hvordan vi skal leve etter Guds vilje<br \/>\n* s\u00e5 vi kan rettlede v\u00e5re barn<br \/>\n* s\u00e5 vi kan v\u00e6re en st\u00f8tte og hjelp i samfunnet<br \/>\n* s\u00e5 vi kan snakke klart ut fra den forst\u00e5elsen vi har f\u00e5tt<\/p>\n<p><strong>La oss til slutt g\u00e5 tilbake til f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l i preken: Hva slags godt liv er det vi h\u00e5per p\u00e5? <\/strong><\/p>\n<p>N\u00e5 kan vi kanskje ogs\u00e5 bli korrigert\/ justert litt ang. m\u00e5lsetningen for v\u00e5rt liv. Vi blir opplyst n\u00e5r Herren f\u00e5r \u00e5pne v\u00e5re \u00f8rer, og kanskje vi f\u00e5r et nytt syn p\u00e5 livet. Hva er det som blir det viktigste for oss? Et lykkelig liv p\u00e5 en litt overflatisk m\u00e5te, eller er det dypere verdier?<\/p>\n<p>Dette snakker Jesus mer om i neste s\u00f8ndags evangelium, der han f\u00f8rst snakker om lidelsene han selv skal gjennomg\u00e5 i Jerusalem. Da disiplene ikke forst\u00e5r det, forsterker Jesus sine ord og sier: <i>&laquo;Den som vil f\u00f8lge etter meg, m\u00e5 fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og f\u00f8lge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.&raquo;<\/i><\/p>\n<p>N\u00e5r vi m\u00f8ter Herren, som n\u00e5 i dag i Hans ord og i den hellige eukaristien, kan det faktisk skje ting med oss som vi knapt forst\u00e5r, eller kanskje ikke \u00f8nsker. Vi m\u00e5 nemlig ikke gj\u00f8re Gud for liten og begrenset, han kan utvide v\u00e5r livshorisont slik at kan leve et dypere og rikere liv. Et liv mer i tjeneste for Gud og for v\u00e5re medmennesker.<\/p>\n<p>I Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Preken i St. Svithun katolske kirke i Stavanger S\u00f8ndag 10. september 2006 &#8211; 23. s\u00f8ndag i det alminnelige kirke\u00e5r, \u00e5r B Les tekstene til denne s\u00f8ndagen her. EFFATA Jeg skal ta utgangspunkt i denne prekenen i dette ordet, som er arameisk (etpatach egentlig, fra ordet patach\/patuach som betyr \u00e5pen, transkribert p\u00e5 gresk blir det til [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-2508","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2508","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2508"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2508\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5788,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2508\/revisions\/5788"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2508"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2508"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2508"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}