Slik skriver p. Lutz i forordet til boka om AVLATEN:<\/p>\n
For protestantene er avlaten noget av det man pleier \u00e5 kalle for katolsk overtro. Ordet vekker tanken om Romerkirkens s\u00e5kalte store frafall fra evangeliet, og om Luthers modige opptreden mot en forvansket kristendom. Hans f\u00f8rste reformatoriske d\u00e5d var jo en utfordring til en offentlig diskusjon om avlaten. Det blir derfor s\u00e6rdeles vanskelig \u00e5 hevde avlatsl\u00e6ren overfor protestanter. \u00c5 p\u00e5vise dens evangeliske opprinnelse er jo det samme som \u00e5 stemple Luthers f\u00f8rste fremst\u00f8t som uberettiget, og i det minste, delvis \u00e5 ber\u00f8ve ham den ros som hele den protestantiske verden har tilkjent ham: \u00e5 ha f\u00f8rt de kristne tilbake til det rene evangelium.<\/p>\n
Til tross for den motvilje, eller nettopp p\u00e5 grunn av den motvilje avlatstroen vekker, skal foreliggende lille bok ut i verden. Dens hensikt er \u00e5 vise hvordan avlaten henger sammen med det ekte opprinnelige evangelium. Den som gj\u00f8r sig den umake \u00e5 lese boken til ende med oppriktig vilje til \u00e5 sette sig inn i den katolske tankegang og til \u00e5 holde de gjengse fordommer p\u00e5 avstand, vil nok finne noget annet i avlaten enn det skremsel man har gjort den til. G\u00e5r vi til bunns i den, s\u00e5 st\u00e5r vi ansikt til ansikt med realiteter, som taler det mest gripende sprog til ethvert kristent hjerte: Frelsesmysteriet og \u00abDe helliges samfunn\u00bb.<\/p>\n
Det var is\u00e6r dette siste mysterium, De helliges samfunn, jeg \u00f8nsket \u00e5 fremkalle en klarere bevissthet om. At jeg tok avlaten som utgangspunkt er noget nesten tilfeldig. Jeg kunde likes\u00e5 godt velge noget annet. Ti De helliges samfunn er p\u00e5 sett og vis det sentrale dogme. Er vi blitt klar over dets sanne innhold, s\u00e5 er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 meningen av de dogmer som pleier \u00e5 v\u00e6re gjenstand for kontrovers mellom katolske og, konservative protestantiske teologer. L\u00e6ren om kirken som et b\u00e5de synlig og \u00e5ndelig samfunn, om autoriteten, om \u00e5penbaringens dogmatiske karakter, om tradisjon, om helgendyrkelsen og b\u00f8nnen for de levende og de avd\u00f8de, de gode gjerningers solidariske verdi og annet viser sig da i sin organiske sammenheng med evangeliet.<\/p>\n
Var det engang avgjort at avlatsl\u00e6ren skulle bli utgangspunktet for denne utredning, kunde jeg selvf\u00f8lgelig ikke unng\u00e5 \u00e5 uttale mig om Luthers teologi. Denne teologis grunnprinsipper er noks\u00e5 fremmede for de norske kristne. <\/i> De fleste kjenner protestantismens opphavsmann bare av hans lille katekismus. I dette verk kommer imidlertid den store forskjell mellom Luthers og den katolske Kirkes oppfatning av kristendommen ikke tilsyne. Det inneholder de trossannheter, de sakramenter, den religi\u00f8se moral og praksis Luther tok med seg, da han forlot Kirken, ting som protestantene alts\u00e5 har felles med oss. Derfor h\u00f8rer vi s\u00e5 mange vennligsinnede protestanter si: \u00abVi har jo i grunnen den samme tro.\u00bb Det er dessverre et feilsyn at vi har den samme tro. N\u00e5r man sammenligner katolisismen og protestantismen b\u00f8r man ikke ta som basis det vi har felles; det ville v\u00e6re \u00e5 sammenligne katolisisme med katolisisme. Men vi m\u00e5 ta de prinsipper som er s\u00e6regne for Luther, sette dem like overfor den katolske tradisjon i dens helhet, og s\u00e5 felle en dom. Det er det jeg har fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re ang\u00e5ende avlaten.<\/p>\n
Jeg \u00f8nsker \u00e5 fremheve dette for \u00e5 forebygge misforst\u00e5elser og \u00f8rkesl\u00f8se diskusjoner. Jeg vet nok at Luther i mange av sine skrifter undertiden taler som en katolsk teolog. Jeg er ogs\u00e5 helt enig med den protestantiske historiker Lamprecht, n\u00e5r han innr\u00f8mmer at Luther ikke var nogen \u00abReinlichkeitsfanatiker des Denkens\u00bb, m.a.o. at han ikke brydde sig om konsekvent \u00e5 gjennomf\u00f8re sine prinsipper, hverken i teori eller i praksis; eller, for \u00e5 bruke Harnacks sterke uttrykk, at \u00abdet vrimler av selvmotsigelser\u00bb hos ham. Men skal vi bed\u00f8mme en l\u00e6re, m\u00e5 vi gj\u00f8re det ut fra de prinsipper som forfatteren selv erkl\u00e6rer for det ekte uttrykk for sin tanke. For Luthers vedkommende er det is\u00e6r den l\u00e6re han fremsetter i \u00abDe Servi arbitrio\u00bb og i sin kommentar til Romerbrevet. De ideer disse skrifter inneholder ble jo ogs\u00e5 reformasjonens drivkraft og preger den dag i dag de egentlige lutheraners forkynnelse og deres polemikk mot andre protestantiske retninger.<\/p>\n
Foreliggende lille bok om avlatens teologiske grunnlag kan alts\u00e5 ha sin nytte b\u00e5de for protestanter og katolikker. Forh\u00e5pentlig vil den bli spart for de insinuasjoner som den katolske propaganda i Norge undertiden er utsatt for, nemlig at den skal fors\u00f8ke \u00e5 legge skjul p\u00e5 de ting som kunde gj\u00f8re katolisismen mindre tiltalende i protestantenes \u00f8yne. Det f\u00f8rste vi m\u00e5tte skjule for protestanter, hvis vi hadde noget \u00e5 skjule, er jo nettopp avlaten. Men vi har intet \u00e5 legge skjul p\u00e5. V\u00e5r katolske tro, avlaten innbefattet, er skj\u00f8nn og edel nok til \u00e5 kunne vise sig i sin ekte skikkelse for alle mennesker med klart omd\u00f8mme og oppriktig sinnelag. N\u00e5r alt kommer til alt, er det jo allikevel bare vrengebilleder man hater og h\u00e5ner under katolisismens navn.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Slik skriver p. Lutz i forordet til boka om AVLATEN: For protestantene er avlaten noget av det man pleier \u00e5 kalle for katolsk overtro. Ordet vekker tanken om Romerkirkens s\u00e5kalte store frafall fra evangeliet, og om Luthers modige opptreden mot en forvansket kristendom. Hans f\u00f8rste reformatoriske d\u00e5d var jo en utfordring til en offentlig diskusjon […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-255","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/255","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=255"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/255\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=255"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=255"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=255"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}