{"id":257,"date":"2010-08-08T09:05:53","date_gmt":"2010-08-08T07:05:53","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=257"},"modified":"2010-08-07T23:18:01","modified_gmt":"2010-08-07T21:18:01","slug":"p-lutz-om-avlaten-%e2%80%93-i-om-de-timelige-syndestraffer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/08\/p-lutz-om-avlaten-%e2%80%93-i-om-de-timelige-syndestraffer\/","title":{"rendered":"P. Lutz om AVLATEN \u2013 I. Om de timelige syndestraffer"},"content":{"rendered":"<p><i>N\u00e5r synderen ved anger og bot er blitt forsonet med Gud, da er synden utslettet. Vi var blitt Guds fiender ved v\u00e5rt oppr\u00f8r mot Hans hellige vilje; nu er vi Guds barn igjen. I sjelen utfolder seg p\u00e5 ny det himmelske liv som Jesus bragte oss da Hans korsoffer frigjorde oss fra syndens makt. Gud har p\u00e5 ny sluttet det vennskap med v\u00e5r sjel som vi kaller \u00abden helliggj\u00f8rende n\u00e5de\u00bb, eller \u00abdet overnaturlige liv\u00bb. Tenker vi tilbake p\u00e5 den tid vi tilbragte i oppr\u00f8r mot Guds lov, blir vi grepet av sorg over v\u00e5r utroskap og v\u00e5r ulykke. P\u00e5 samme tid som sjelen p\u00e5 ny begynner \u00e5 leve Guds liv, blir vi ogs\u00e5 fritatt for den evige straff vi var hjemfallen til p\u00e5 grunn av v\u00e5rt oppr\u00f8r. Guds kj\u00e6rlighet og rettferdighet har f\u00e5tt oppreisning idet vi gav oss inn under Jesu frelsende kj\u00e6rlighet.<\/p>\n<p>Og dog har Gud i de fleste tilfeller ikke f\u00e5tt den fulle oppreisning han har krav p\u00e5. En viss plikt til \u00e5 sone, p\u00e5hviler oss ennu. Vi har en straff \u00e5 b\u00e6re, en lutring \u00e5 gjennomg\u00e5. V\u00e5rt teologiske sprog kaller det den timelige syndestraff i motsetning til den evige straff, som vi ved syndsforlatelsen blev fritatt for.<\/p>\n<p>Den f\u00f8rste grunn hvorfor vi m\u00e5 lide disse timelige straffer, selv n\u00e5r den evige straff er blitt oss eftergitt, er rettferdighetens krav. Hver synd, selv om den ikke er et avgjort oppr\u00f8r mot Gud (d\u00f8dssynd), inneb\u00e6rer allikevel en viss urettferdighet. Denne ligger deri at vi bruker de timelige ting, ogs\u00e5 v\u00e5re egne evner, p\u00e5 en m\u00e5te som st\u00e5r i motsetning til den orden Gud har fastsl\u00e5tt for v\u00e5rt livs harmoniske utfoldelse. Vi gir efter for v\u00e5re egne tilb\u00f8yeligheter n\u00e5r v\u00e5r samvittighet krever at vi skal st\u00e5 imot dem; vi taler eller d\u00f8mmer, n\u00e5r det var v\u00e5r plikt \u00e5 tie; vi s\u00f8ker og nyter det jordiske n\u00e5r vi skulle gi avkall p\u00e5 det; vi gir efter for v\u00e5r fantasis og v\u00e5rt f\u00f8lelseslivs tendenser efter eget behag, n\u00e5r den sunde fornufts forskrifter var \u00e5 beherske oss. Alt dette er urettferdig, ikke bare fordi det inneb\u00e6rer en motstand mot Guds evige vilje, men ogs\u00e5 fordi det krenker den orden som v\u00e5rt livs moralske adel avhenger av. Vi gir oss selv for meget. Skal rettferdighetens orden bli helt gjenopprettet efter v\u00e5r synd m\u00e5 vi samtykke i \u00e5 gi avkall p\u00e5 noe godt eller i \u00e5 t\u00e5le noe ubehagelig. Men andre ord: vi m\u00e5 gj\u00f8re bot. Allerede v\u00e5r medf\u00f8dte rettferdighetsf\u00f8lelse gj\u00f8r det forst\u00e5elig for oss. Hvilket menneske med en normal moralsk sans f\u00f8ler ikke undertiden en hemmelighetsfull trang til \u00e5 forsake noen av sine egne \u00f8nsker, n\u00e5r det har gjort seg skyldig i en overdreven eftergivenhet overfor sin egen vilje, bortsett fra det som forsoningen med Gud ellers kan kreve?<\/p>\n<p>Men de timelige straffer er ikke bare bots\u00f8velser i rettferdighetens navn; de er ogs\u00e5 en disiplin som styrker og oppdrager v\u00e5r vilje og gj\u00f8r den motstandsdyktig <\/i> <!--more--> <i>\u2013 mot nye fristetser. Ogs\u00e5 dette er lett \u00e5 innse. Synden har efterlatt farlige tilb\u00f8yeligheter og onde vaner i v\u00e5r natur; v\u00e5r moralske energi er blitt svekket; en viss sykdomstilstand hersker i v\u00e5r sjel. og gj\u00f8r at vi er altfor p\u00e5virkelige av v\u00e5r fysiske natur eller av inntrykk utenfra, som forvirrer og maktstjeler oss. V\u00e5r egen erfaring overbeviser oss om det. Hvor sl\u00f8ve er vi ikke undertiden n\u00e5r det gjelder \u00e5 fatte en god beslutning! Hvor vanskelig har vi ikke for \u00e5 heve v\u00e5r fulle moralske verdighet, for \u00e5 v\u00e6re kj\u00e6rlige, ydmyke, overb\u00e6rende, rene! Hvor ivrig s\u00f8ker vi ikke efter alle slags utflukter for \u00e5 unndra oss en plikt som er litt tung! Og dog lovet vi Gud, da vi blev forsonet med Ham, i fremtiden \u00e5 unng\u00e5 alt det som er imot Hans vilje! Vil vi gj\u00f8re alvor av v\u00e5re l\u00f8fter, m\u00e5 vi motarbeide v\u00e5re onde impulser for \u00e5 frigj\u00f8re de gode tendenser Gud har lagt i oss, fra det ondes trelldom. \u00ab\u00c5 leve intenst,\u00bb \u00ab\u00e5 leve sitt liv,\u00bb det er ikke \u00e5 gi efter for den attr\u00e5 som v\u00e5kner i v\u00e5r natur, men \u00e5 hevde den \u00e5ndelige naturs rett og verdighet overfor den lavere naturs overgrep. Kall det selvfornektelse, selvdisiplin, askese eller \u00abtimelige straffer\u00bb, det er alltid en lidelse vi m\u00e5 p\u00e5ta oss. Vi tar den frivillig p\u00e5 oss, vel; ikke desto mindre er den imot v\u00e5r egenkj\u00e6rlighet. Det er denne motstand mot oss selv som utvikler v\u00e5r vilje. En vilje som ikke blev oppdraget ved den kraftutfoldelse som ligger i askesen, blir en svak, en feig vilje. Ved den f\u00f8rste fristelse ligger den under, og da er sjelen atter i syndens vold. Rettferdighet og klokskap er det alts\u00e5, n\u00e5r vi underkaster oss s\u00e5danne bots\u00f8velser.<\/p>\n<p>Allikevel er det ikke disse to dyder som er hovedgrunnen til at den kristne gj\u00f8r bot. V\u00e5rt kristelige livs dypeste kilde er den kj\u00e6rlighet som blev \u00abut\u00f8st i v\u00e5re hjerter ved den Hellige \u00c5nd som er gitt oss\u00bb (Rom. 5, 5). Vi tror p\u00e5 Gud fordi vi elsker Ham; vi ber fordi kj\u00e6rligheten driver oss til \u00e5 \u00abs\u00f8ke Guds \u00e5syn\u00bb (Salme 27, 8); vi angrer v\u00e5re synder fordi Gud, som vi har krenket, er v\u00e5rt hjertes Gud; vi overholder Guds bud, fordi vi elsker Guds vilje, som \u00e5penbarer seg i dem. Den samme kj\u00e6rlighet er ogs\u00e5 selvfornektelsens innerste sjel. Elsker vi ikke Gud, kan vi nok sette oss imot Hans krav, n\u00e5r Han vil gjenopprette rettferdighetens orden ved \u00e5 p\u00e5legge oss timelige straffer. Men en sjel som er grepet av Guds kj\u00e6rlighet, kan ikke si nei. Det gjelder Guds sak, og det er nok. Likeledes kan vi nekte \u00e5 \u00f8ve de forsakelser som v\u00e5r moralske verdighet krever. Men ogs\u00e5 her har kj\u00e6rligheten det avgj\u00f8rende ord. Noe uendelig mere enn v\u00e5r personlige verdighet st\u00e5r p\u00e5 spill, nemlig Guds vennskap, og dette er nok til \u00e5 gj\u00f8re oss edelmodige og offervillige; for Guds vennskap er noe s\u00e5 dyrebart, at alle jordens goder og nytelser og overhodet alt det v\u00e5r egenkj\u00e6rlighet attr\u00e5r mister sin glans og sin s\u00f8dme, n\u00e5r vi er i fare for \u00e5 bli utro mot Gud.<\/p>\n<p>Denne kj\u00e6rlighet til Gud er det ogs\u00e5 som utgj\u00f8r sjelens renhet. N\u00e5r vi sier at v\u00e5re bots\u00f8velser renser sjelen, mener vi nettopp det at de hjelper os frem til en fullkommen kj\u00e6rlighet til Gud. Hva er det som gj\u00f8r sjelen uren? Det er \u00e5 elske de skapte ting, fremfor alt oss selv, p\u00e5 en uordnet m\u00e5te. Der lever i v\u00e5r sjel en ukuelig lengsel efter det evige; og der gis bare ett gode som svarer til v\u00e5r sjels uendelige attr\u00e5: Gud. Visstnok har vi lov til \u00e5 elske andre ting; alt det vakre, yndige og edle i naturen og i menneskene b\u00f8r vi glede oss over. Er vi glade i disse ting fordi Guds skj\u00f8nnhet og visdom avspeiler seg i dem, og attr\u00e5r vi dem p\u00e5 en s\u00e5dan m\u00e5te at de aldri form\u00f8rker bevisstheten om Gud, v\u00e5rt h\u00f8yeste gode, aldri hemmer v\u00e5rt hjertes trang til det evige, da er v\u00e5rt hjerte rent, da rinner v\u00e5rt sjeleliv som klart kildevann. Men n\u00e5r det skapte f\u00e5r i den grad makt over oss, at v\u00e5r glede i Gud blir mindre, selv om vi ikke svikter Hans vennskap ved en d\u00f8dssynd, da er kilden blitt grumset til; hjertet er blitt urent; sjelen har tapt noe av sin klarhet, p\u00e5 samme tid som dens overnaturlige livsglede er blitt mindre. For \u00e5 vinne den tilbake m\u00e5 vi h\u00f8ymodig frigj\u00f8re oss; og dette skjer ikke uten lidelse; det er smertefullt \u00e5 skilles fra de ting som hjertet er likesom grodd sammen med eller f\u00f8ler en sterk hang til. Men det er nettopp denne lidelse, og den alene, som helbreder og lutrer sjelen; for denne lidelse bunner i kj\u00e6rlighet til Gud og gj\u00f8r at den p\u00e5 ny utfolder sin n\u00e5derike, livgivende makt i sjelen.<\/p>\n<p>Vi kjenner oss alts\u00e5 forpliktet til \u00e5 lide timelige straffer for v\u00e5r synd for \u00e5 fyllestgj\u00f8re rettferdighetens krav, for \u00e5 styrke og oppdra v\u00e5r moralske karakter, men fremfor alt fordi den gudelskende sjel f\u00f8ler en alltid sterkere trang til s\u00e5danne selvovervinnelser, n\u00e5r den engang har opplevet hvilken kraft der ligger i dem til \u00e5 lutre og foredle v\u00e5rt vennskap med Gud.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00e5r synderen ved anger og bot er blitt forsonet med Gud, da er synden utslettet. Vi var blitt Guds fiender ved v\u00e5rt oppr\u00f8r mot Hans hellige vilje; nu er vi Guds barn igjen. I sjelen utfolder seg p\u00e5 ny det himmelske liv som Jesus bragte oss da Hans korsoffer frigjorde oss fra syndens makt. Gud [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-257","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=257"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/257\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=257"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=257"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=257"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}