Alle de nevnte timelige straffer ut\u00f8ver sin sonende og lutrende virkning under v\u00e5rt liv p\u00e5 jorden. Nu gives der lidelser ogs\u00e5 i det hinsidige, som treder i de jordiske lidelsers sted, n\u00e5r mennesket d\u00f8r uten \u00e5 v\u00e6re n\u00e5dd frem til sjelens fullkomne renhet. Vi kaller dem \u00abskj\u00e6rsild\u00bb.<\/p>\n
Et menneske som d\u00f8r med et urent hjerte kan ikke g\u00e5 inn i himmelen uten lutring. For hva er himmelen? Den er den uendelige salighet Gud eier i seg selv, og som Han vil gj\u00f8re oss delaktige i. Allerede her p\u00e5 jorden er vi ved n\u00e5den \u00abdelaktige i Guds natur\u00bb (2. Petri, 1. 4.) og til en viss grad ogs\u00e5 i Hans salighet, forrdi vi har en urokkelig og tillitsfull bevissthet om at Gud elsker oss. Men Hans fulle salighet kan vi ikke oppn\u00e5 f\u00f8r vi fullkomment eier Ham. Og hvorledes eier vi Gud fullkomment? Ved en klar skuen, ved et dypt og evig ufravendt blikk inn i Hans vesen, ikke bare fors\u00e5vidt som Han \u00e5penbarer seg i skapningen eller i troens mysterier, men s\u00e5ledes som Han er i sin egen guddommelige bevissthet. \u00abDet er ennu ikke \u00e5penbart hva vi skal bli; men vi vet at n\u00e5r Han \u00e5penbares skal vi bli Ham lik; for vi skal se Ham s\u00e5ledes som Han er.\u00bb (1. Joh. 3. 2.). St\u00e5r vi \u00e5syn til \u00e5syn med Gud, da v\u00e5kner i v\u00e5rt hjerte en kj\u00e6rlighet uten grenser. Den b\u00f8nn g\u00e5r fullkomment i oppfyllelse, som Jesus bad: \u00abFor at den kj\u00e6rlighet hvormed Du har elsket mig, m\u00e5 v\u00e6re i dem.\u00bb (Joh. 17. 26). Av denne kj\u00e6rlighet veller der frem en s\u00f8dme, en glede, en fred uten m\u00e5l, en salig bevissthet om at vi evig lever i Guds hjerte, og at ingen makt form\u00e5r \u00e5 skille oss fra Ham. Den fullkomne kj\u00e6rlighet til Gud, det vil si den absolutte hengivelse til Ham, den uinnskrenkede vilje til evig \u00e5 senke seg ned i Ham, ikke for \u00e5 miste sin personlighet, men for \u00e5 \u00f8ke den likesom i det uendelige ved \u00e5 leve Guds eget liv, dette er salighetens fylde, dette er himmelen. <\/p>\n
Hvorledes kunde vi da g\u00e5 inn i himmelen, s\u00e5lenge v\u00e5rt hjerte ikke er villig til en s\u00e5 grensel\u00f8s hengivelse? Eller kan vi kalle fullkomment villig et hjerte som ennu ikke har gitt Guds rettferdighet full oppreisning ved \u00e5 lide sin straff? Eller et hjerte som ennu mere eller mindre er lenkebundet av egenkj\u00e6rligheten, bed\u00e5ret av verdens forkrenkelige ting, lukket for den hellige begeistring Gud vil vekke i oss? I en s\u00e5dan tilstand er mennesket ikke verdig til \u00e5 ta imot Guds salige liv, fordi det ikke vil. \u00abMester hva skal jeg gj\u00f8re for \u00e5 arve det evige liv?\u00bb – \u00abDu skal elske Herren, din Gud av ditt ganske hjerte, av din hele sjel og av alle dine krefter og av ditt hele sinn, og din neste som deg selv\u00bb. (Luk. 10. 25-27). Vi elsker ikke Gud av hele v\u00e5rt hjerte, vi \u00f8nsker ikke av hele v\u00e5r sjel \u00e5 v\u00e6re salig i Ham, Han er ikke alt i alle (1. Kor. 15. 28.), s\u00e5lenge egenkj\u00e6rligheten har en rest av makt. Og dette er nettoppi sjelens urenhet, ikke \u00e5 elske av alle v\u00e5re krefter. <\/i> Denne urenhet innbefatter en viss hemmelighetsfull motvilje mot den fulle salighet i Gud; og dette gj\u00f8r at himmelen ennu ikke er \u00e5pen. Gud vil ikke p\u00e5tvinge oss sin salighet, like s\u00e5 lite som Han p\u00e5tvinger oss sin n\u00e5de. S\u00e5ledes som Han her i det jordiske liv forbereder den vantros sjel, n\u00e5r Han ved h\u00e5rde pr\u00f8velser gj\u00f8r den mottagelig for troens lys, n\u00e5r Han gjennom bitre skuffelser fjerner en falsk vitenskaps illusjoner eller lastens giftige s\u00f8dme, s\u00e5ledes vil Han ogs\u00e5 forberede den frelste sjel til \u00e5 ta imot det evige livs fylde. Denne forberedelse er en lutring, en smertefull lutring. Det gjelder \u00e5 f\u00e5 sjelen til \u00e5 rive seg l\u00f8s fra det som delvis ennu holder dens vilje tilbake fra rent og fritt \u00e5 ile Gud im\u00f8te.<\/p>\n
Idealet ville v\u00e6re i d\u00f8dstimen allerede \u00e5 ha dette rene gudhengivne hjerte. \u00abEnhver som har dette h\u00e5p – nemlig om himmelens salighet – helliger seg selv, likesom ogs\u00e5 Han (Gud) er hellig.\u00bb (1. Joh. 3. 3). Hellig m\u00e5 en sjel v\u00e6re for \u00e5 g\u00e5 inn i himmelen, det vil si at den m\u00e5 eie en renhet som svarer til Guds egen hellighet. \u00abSalige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.\u00bb (Matt. 5. 8). Har sjelen ikke ved en h\u00f8ymodig selvfornektelse oppn\u00e5dd denne renhet her p\u00e5 jorden, s\u00e5 m\u00e5 den gjennomg\u00e5 en lutring i det hinsidige. Vi tror p\u00e5 skj\u00e6rsilden, fordi Guds \u00e5penbaring har kunngjort oss den; men ogs\u00e5 fordi et visst instinkt i den kristne sjel sier oss at den m\u00e5 v\u00e6re til. P\u00e5 den ene side kan Gud ikke ford\u00f8mme en sjel til helvede, n\u00e5r den ikke selvtilbakeviser Hans n\u00e5de og vennskap inntil det siste \u00f8yeblikk P\u00e5 den annen side kan Han ikke oppta den- til himmelen, hvor Han er \u00abalt i alle\u00bb (1. Kor. 15. 28), s\u00e5lenge sjelen vegrer, seg ved \u00e5 gi seg hen til Ham med en absolutt ren kj\u00e6rlighet eller ennu ikke har fyldestgjort den guddommelige rettferdighets krav. Hvem kan l\u00f8se konflikten? Gud selv har l\u00f8st den. I sin dype miskunnhet skapte Han skj\u00e6rsilden. Han laget frelsesordenen s\u00e5ledes at der ligger et utviklingsstadium mellom det jordiske liv og det himmelske, for at den sjel som f\u00f8r sin d\u00f8d ikke n\u00e5dde frem til kj\u00e6rlighetens fulle renhet, kan oppn\u00e5 den efter d\u00f8den. Mange blir st\u00f8tt av ordet \u00abild\u00bb. Det materielle bildet forvirrer dem og skjuler den overnaturlige realitet det gjelder \u00e5 fatte. Ordet \u00abutviklingsstadium\u00bb er kanskje klarere, skj\u00f8nt det sier meget mindre enn det gamle fyndige \u00abskj\u00e6rsild\u00bb. For en ting er sikkert, nemlig at denne utvikling er en sjelelig lutring og at den ikke foreg\u00e5r uten lidelse.<\/p>\n
Av hvilken art er da denne lidelse? Vi kan f\u00e5 en anelse om den. n\u00e5r vi betrakter hva den mystiske teologi l\u00e6rer oss om hellige menneskers utviklingsgang i det jordiske liv. Der gives en tilstand i sjelslivet som teologien kaller: \u00abpurificatio passiva\u00bb, den \u00abpassive renselse\u00bb. Passiv heter den i motsetning til den aktive renselse. Denne er ikke noe annet enn de selvfornektelser en kristen \u00f8ver for \u00e5 motarbeide egenkj\u00e6rligheten under dens mangfoldige former: sanselige drifter, hang til det jordiske, ukj\u00e6rlige instinkter, og fremfor alt hovmot. Enhver kristen, som setter pris p\u00e5 \u00e5 leve alltid dypere i Gud, foretar denne aktive renselse. Han \u00abv\u00e5ker og ber\u00bb; han er oppmerksom p\u00e5 sine svakheter; han er p\u00e5 vakt mot alle d\u00e5rlige impulser i sin egen natur og utenfra. Ved b\u00f8nnen holder han seg i kontakt med Gud, for at hans kraft ikke skal svikte.<\/p>\n
For han vet godt at han ikke form\u00e5r noe uten Guds n\u00e5de, men at han form\u00e5r alt med den. Under n\u00e5dens herred\u00f8mme arbeider den gode kristen seg frem til en tilstand, hvor hjertet er s\u00e5 helt gitt over i Guds vilje, at de syndige impulser mister alltid mere av sin makt.<\/p>\n
Men vi mennesker aner ikke hvor elskelig Gud er; heller ikke har vi en helt klar innsikt i v\u00e5rt eget hjertes dyp. Egenkj\u00e6rligheten har sine tusen renker og knytter oss med tusen usynlige b\u00e5nd til ting som t\u00e6rer p\u00e5 v\u00e5r sjel og gj\u00f8r den uren. Selv v\u00e5rt vennskap med Gud st\u00e5r vi i fare for \u00e5 forvanskes og fornedres, n\u00e5r vi gir efter for egenkj\u00e6rlighetens dragning.<\/p>\n
Der ligger en himmelsk s\u00f8dme og tr\u00f8st i den kj\u00e6rlighet, i den anger, Gud vekker i oss, n\u00e5r vi g\u00e5r til Ham i b\u00f8nnen, i nadverden, n\u00e5r vi f\u00f8lger Jesu lidelsesgang ved korsveiandakten. Ofte f\u00f8ler sjelen seg fristet til \u00e5 elske Gud for denne s\u00f8dmes skyld. Hvor ofte klager den ikke, n\u00e5r f\u00f8lelseslivet ikke blir grepet i b\u00f8nnen! Da elsker vi Gud for v\u00e5r skyld, ikke for Ham alene. \u00abVi beholder det guddommelige for oss selv, sier Tauler; vi fornedrer det til skapningens rang og form\u00f8rker det.\u00bb (Prekener I. bind. 13). Selv er vi ikke alltid oppmerksomme p\u00e5 all den urenhet som sniker seg inn i v\u00e5rt hjerte. Men det som unndrar seg v\u00e5rt blikk, er \u00e5penbart for Guds \u00f8yne. Og har Gud utvalgt et menneske til en overordentlig virksomhet i Kirken, da vil Han allerede i dette liv gjennomf\u00f8re dets fullkomne lutring, for at dets religi\u00f8se liv skal eie kraft nok for \u00e5 holde ut. Da inntrer den \u00abpassive lutring\u00bb. Passiv betyr imidlertid ikke at den skjer uten sjelens samtykke eller medvirken. Tvertimot! S\u00e5danne sjeler lengter efter renhet i en grad som andre ikke aner. Passiv betyr her at denne lutring foreg\u00e5r ved Guds direkte og overnaturlige inngripen i sjelelivets gang.<\/p>\n
Her er det nemlig ikke sjelen som beveget av Guds n\u00e5de tenker p\u00e5 sin \u00e5ndelige fremgang og beslutter \u00e5 fornekte seg selv ved de eller de bots\u00f8velser, for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra det skapte; nei: her er det Gud selv som tenker og virker i sjelens sted. Og s\u00e5 lar Han \u00abden m\u00f8rke natt\u00bb senke seg ned i sjelen. Da gjennomg\u00e5r den redselsfulle kvaler. Alt lys er form\u00f8rket; all tr\u00f8st er blitt borte; som Jesus p\u00e5 korset sukker sjelen i sin dype v\u00e5nde: \u00abMin Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt mig!\u00bb<\/p>\n
Og s\u00e5 reiser de uhyrligste fristelser seg og kaster seg som havets b\u00f8lger over den ensomme, trette sjel. Vellyst, hovmot, tvil mot troens mysterier, alle onde makter stormer inn p\u00e5 den. For den skal ikke bare i teori, men utfra de mest kvalfulle opplevelser komme til \u00e5 erkjenne sin egen og alle skapningers intethet, og til kj\u00e6rlig \u00e5 samtykke i den. Gud alene er av seg selv og i seg selv. Vi er bare ved Ham. Denne sannhet, som all filosofi hviler p\u00e5, er ogs\u00e5 mystikkens dype prinsipp. En sjel som ikke bare har innsett det ved en intellektuell betraktning, men opplevet det, og med forferdelse sett ned i sin intethets m\u00f8rke avgrunn, blir ydmyk og gir seg hen til Gud uten forbehold. Den \u00abmister sitt liv, for \u00e5 finne det\u00bb (Matt. 10. 39). For har den gjennomg\u00e5tt den smertefulle lutring som Gud selv foretar i dens indre, da, men f\u00f8rst da, kommer den rene, barnlige tillit, den h\u00f8ymodige offervilje, den edle trang til \u00e5 leve for Gud alene, den ukuelige virkelyst og livsglede til \u00e5 utfolde seg fullkomment. F\u00f8rst da f\u00e5r sjelen \u00abdet rene \u00f8ye\u00bb som ser Gud med kontemplasjonens klare blikk; f\u00f8rst da f\u00f8ler mennesket seg i besittelse av en kraft som ingen makt i verden kan bryte for \u00e5 utf\u00f8re den gjerning Gud har kalt det til. \u00abHva skal da kunne skille oss fra Kristi kj\u00e6rlighet? Trengsel, eller angst, eller hunger, eller nakenhet, eller fare, eller forf\u00f8lgelse, eller sverd?\u00bb I alle disse ting vinner vi seier ved Ham som har elsket oss.\u00bb (Rom. 8. 35–37).<\/p>\n
Disse hemmelighetsfulle pr\u00f8velser med all den sjelekval de medf\u00f8rer, gj\u00f8r nemlig at mennesket f\u00f8ler seg helt ett med Gud og delaktig i Guds liv, makt og salighet. Det som f\u00f8rst gjorde det umulig for sjelen \u00e5 ha en klar bevissthet om sitt underfulle samliv med Gud, er nu forsvunnet: egenkj\u00e6rligheten. Nu er sjelen fri fra den tilb\u00f8yelighet \u00e5 s\u00f8ke seg selv, \u00e5 leve efter sine egne tarvelige instinkter, \u00e5 efterstrebe Guds gaver istedenfor Gud selv, og likesom \u00e5 skrumpe inn i sitt \u00abjeg\u00bb. Nu er den \u00e5pen for Gud, som en blomst \u00e5pner sin kalk for nattens dugg og solens varme.<\/p>\n
\u00abNu trekker Gud sl\u00f8ret fra menneskets \u00f8yne og \u00e5penbarer sannheten for det. Da g\u00e5r solen opp, den lyse sol, og utfrir det fra all dets n\u00f8d. Mennesket kjenner det som om Gud nu vekket det fra d\u00f8den til livet. Han f\u00f8rer mennesket helt bort fra dets \u00abjeg\u00bb og inn i seg selv. Da f\u00e5r mennesket erstatning for sine trengsler; dets s\u00e5r blir helbredet; Gud f\u00f8rer mennesket fra en menneskelig m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 til en guddommelig, fra all elendighet til en guddommelig trygghet; og mennesket blir da s\u00e5 ett med Gud (vergottet), at Gud selv er og virker i alt det som mennesket er og gj\u00f8r; og det blir s\u00e5 h\u00f8yt hevet over sin natur, at det ved n\u00e5den blir det som Gud er ved sin natur.\u00bb (Tauler prekener, 1. bind. no. 39). <\/p>\n
(Visse psykiatrikere og nerveleger betegner disse tilstander og overhodet alle mystiske opplevelser som hysteri eller sublimerte fysiske drifter. Dette beviser bare hvor naivt selvgod videnskapen kan bli, n\u00e5r den gir seg inn under det forutfattede dogme, at det overnaturlige ikke eksisterer. \u00abHvorledes vet De da at det ikke eksisterer?\u00bb – \u00abjo, fordi det er umulig.\u00bb S\u00e5 langt er denne videnskap kommet!)<\/p>\n
Den sjel som avslutter sitt jordiske liv uten \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt denne lutring m\u00e5 gjennomg\u00e5 den i det hinsidige. Dens lodd blir skj\u00e6rsilden med sine hemmelighetsfulle kvaler. Men s\u00e5 smertefull en s\u00e5dan renselse enn er, sjelen underkaster seg den uten motvilje; tvert om, den vil lide. Guds rettferdighet og Guds hellighet krever det, og dette er nok til at den avd\u00f8de kj\u00e6rlig og ydmyk samtykker i Guds dom. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Alle de nevnte timelige straffer ut\u00f8ver sin sonende og lutrende virkning under v\u00e5rt liv p\u00e5 jorden. Nu gives der lidelser ogs\u00e5 i det hinsidige, som treder i de jordiske lidelsers sted, n\u00e5r mennesket d\u00f8r uten \u00e5 v\u00e6re n\u00e5dd frem til sjelens fullkomne renhet. Vi kaller dem \u00abskj\u00e6rsild\u00bb. Et menneske som d\u00f8r med et urent hjerte […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-260","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/260","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=260"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/260\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=260"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=260"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=260"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}