Nu reiser den protestantiske teologi sitt store argument mot den katolske l\u00e6re om de timelige syndestraffer, for \u00e5 stemple den som overtro. \u00abVi trenger ikke noen timelige straffer, hverken her p\u00e5 jorden eller i det hinsidige, for \u00e5 fyldestgj\u00f8re Guds rettferdighet og for \u00e5 rense v\u00e5re sjeler. Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset er den fullkomne soning for alle mennesker; og Jesu blod renser oss fra all synd\u00bb (1. Joh. 1. 7). Alle som tror p\u00e5 Jesu offer er alts\u00e5 fullkomment forsonet med Faderen; ingen synd har makt over dem; intet kan hindre en avd\u00f8d fra \u00e5 g\u00e5 inn i saligheten, dersom han d\u00f8de i troen. Er der da en mening i skj\u00e6rsilden og i de andre timelige straffer?\u00bb
\nJo der er nok en mening i dem. Vi beh\u00f8ver bare \u00e5 tenke litt dypere p\u00e5 v\u00e5rt forhold til Kristus og til Hans sonende d\u00f8d, da vil meningen nok komme til syne.<\/p>\n
Jesus har sonet i v\u00e5rt sted; Hans lidelse eier en uendelig evne til \u00e5 utslette synden, ikke bare i den forstand at Jesus led v\u00e5r straff, men fremfor alt at Jesus har overvunnet syndens indre vesen: oppr\u00f8ret mot Gud, da Han i v\u00e5rt navn og p\u00e5 v\u00e5re vegne gav Gud den kj\u00e6rlighet tilbake som mennesket hadde nektet Ham. Derfor virker Jesu sonende lidelse ikke bare s\u00e5ledes at den fritar den troende for straff og tar syndens ansvar fra ham, men i f\u00f8rste rekke s\u00e5ledes, at den fornyer v\u00e5rt hjerte og tilintetgj\u00f8r syndens vesen ved \u00e5 gj\u00f8re oss delaktige i Jesu kj\u00e6rlighet til Faderen. Jesu frelsergjerning ville v\u00e6re en altfor liten seier over synden, hvis Han bare opphevet syndens onde f\u00f8lger. Nei, Han vil gi det hjerte, som tar imot Hans n\u00e5de, en kraft fra det h\u00f8ye, som er sterkere enn alle syndige impulser, en kraft som er \u00abdet samme sinnelag som og er i Kristus Jesus\u00bb (Filip. 2. 5).<\/p>\n
Her ligger den store forskjell mellom den katolske oppfatning av frelsen og den som preger Luthers teologi, og som til den dag i dag blir hevdet i protestantiske kretser. (Ikke overalt; p\u00e5 dette punkt som p\u00e5 endel andre har den katolske tradisjon vist seg sterkere enn Luther.)<\/p>\n
Den lutherske teologi tror ikke p\u00e5 Jesu fulle triumf over selve synden. Den \u00abhelliggj\u00f8rende n\u00e5de\u00bb, det vil si det nye liv som Gud skaper i sjelen og som blir kilden b\u00e5de til dens rettferdighet og renhet og til overnaturlige, hellige evner og impulser, er noe fremmed for Luther. Han kjenner heller ikke n\u00e5dens guddommelige trang til \u00e5 f\u00f8re sjelen frem til helligheten, n\u00e5r den samtykker i Guds virken. For mange protestanter er det en forargelse, n\u00e5r katolikker taler om hellige kristne, om mennesker som aldri gj\u00f8r seg skyldig i en d\u00f8dssynd. Det katolske ideal om et syndefritt liv st\u00e5r for dem som noe umulig. (Se f.eks. \u00abEvangelisk og romersk kristendom\u00bb av biskop Valdemar Ammundsen. \u00abKirke og kultur\u00bb, januar 1928.) En kristen likes\u00e5 vel som en vantro st\u00e5r under syndens makt; han m\u00e5 gi tapt og han kan trygt gj\u00f8re det n\u00e5r han tror p\u00e5 syndsforlatelsen. …<\/p>\n
… … <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Nu reiser den protestantiske teologi sitt store argument mot den katolske l\u00e6re om de timelige syndestraffer, for \u00e5 stemple den som overtro. \u00abVi trenger ikke noen timelige straffer, hverken her p\u00e5 jorden eller i det hinsidige, for \u00e5 fyldestgj\u00f8re Guds rettferdighet og for \u00e5 rense v\u00e5re sjeler. Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset er den fullkomne soning […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-261","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=261"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=261"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=261"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=261"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}