I forbindelse med diskusjon den siste uken om Hallesbys ‘Helvetspreken’ fra 1953, har man diskutert (ogs\u00e5 p\u00e5 denne bloggen) hvordan man rett skal snakke om dette vanskelige punktet i den kristne tro. Noen kristne vil si at Hallesby var altfor skarp, andre sier at vel var tydelig (og ikke lite dristig), men at den massive kritikken av ham (som har vedvart i 50 \u00e5r) ikke var rettferdig.<\/p>\n
Ogs\u00e5 i Den katolsk kirke er fortapelsens mulighet blitt debattert en hel del, og ogs\u00e5 hos oss var det noen ti\u00e5r flere kultur\u00e5pne og noks\u00e5 liberale katolikker som mer eller mindre avskaffet muligheten for at noen kunne g\u00e5 fortapt. N\u00e5 er det likevel ikke disse gruppene som avgj\u00f8r Kirkens l\u00e6re, og Den katolske kirkes katekisme sier bl.a. f\u00f8lgende om emnet:<\/p>\n
1033. Vi kan ikke forenes med Gud uten frivillig \u00e5 velge \u00e5 elske Ham. Men vi kan ikke elske Gud dersom vi synder grovt mot Ham, mot v\u00e5r neste eller mot oss selv: «Den som ikke elsker, er fremdeles i d\u00f8dens rike. Enhver som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg» (1 Joh 3, 15). V\u00e5r Herre advarer oss om at vi vil bli skilt fra Ham dersom vi ikke kommer de fattiges og de ringeste av Hans br\u00f8dres n\u00f8d i m\u00f8te. \u00c5 d\u00f8 i d\u00f8dssynd uten anger og uten \u00e5 ta imot Guds miskunnsrike kj\u00e6rlighet betyr \u00e5 bli skilt fra Ham for alltid etter eget frie valg. Det er denne tilstanden av selvvalgt adskillelse fra samfunnet med Gud og de salige vi betegner med uttrykket «helvete».<\/p>\n
1035. Kirkens l\u00e6re bekrefter at helvetet finnes, og at det er evigvarende. Sjelene til dem som d\u00f8r i d\u00f8dssynd, stiger umiddelbart etter d\u00f8den ned i helvetet hvor de gjennomg\u00e5r helvetets straff, «den evige ild». Helvetets verste straff best\u00e5r i \u00e5 v\u00e6re adskilt fra Gud for alltid<\/b>, fra Ham i hvem mennesket alene kan ha det liv og den lykke det er skapt for og lengter etter.<\/p>\n
1036. Utsagnene i Den Hellige Skrift og Kirkens l\u00e6re om helvetet er en formaning om det ansvar mennesket m\u00e5 bruke sin frihet under, med henblikk p\u00e5 sin evige bestemmelse. Samtidig utgj\u00f8r de et inntrengende kall til omvendelse. .. Fordi vi verken kjenner dagen eller timen, m\u00e5 vi lytte til Herrens advarsel og v\u00e6re stadig \u00e5rv\u00e5kne. Da vil vi nemlig, n\u00e5r v\u00e5rt eneste liv er til ende, tre inn sammen med Ham til bryllupsfesten og finnes verdige til \u00e5 bli regnet blant de velsignede, og ikke som d\u00e5rlige og late tjenere bli sendt bort til den evige ild, i m\u00f8rket utenfor der de gr\u00e5ter og hulker bittert. \u2026<\/p>\n
1037. Gud forutbestemmer ingen til \u00e5 g\u00e5 i helvetet; for at s\u00e5 skal skje, kreves det at man med vilje vender seg bort fra Gud (d\u00f8dssynd) og forherder seg inntil enden. .. <\/i><\/p>\n