{"id":2678,"date":"2007-02-04T09:21:34","date_gmt":"2007-02-04T07:21:34","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/463"},"modified":"2012-02-13T11:32:00","modified_gmt":"2012-02-13T10:32:00","slug":"sondagens-tekster-gud-kaller-oss","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/02\/sondagens-tekster-gud-kaller-oss\/","title":{"rendered":"S\u00f8ndagens tekster: Gud kaller oss"},"content":{"rendered":"

I dag<\/strong> h\u00f8rer vi f\u00f8lgende evangelium i alle verdens katolske kirker:<\/p>\n

Da Jesus var ferdig med \u00e5 tale, sa han til Simon: «Legg ut p\u00e5 dypet og kast noten til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting f\u00e5tt. Men p\u00e5 ditt ord vil jeg kaste noten.» S\u00e5 gjorde de det, og fikk s\u00e5 mye fisk at noten holdt p\u00e5 \u00e5 revne. De gav tegn til kameratene i den andre b\u00e5ten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge b\u00e5tene, s\u00e5 de var n\u00e6r ved \u00e5 synke. Da Simon Peter s\u00e5 det, kastet han seg ned for Jesu f\u00f8tter og sa: «G\u00e5 fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» … … Men Jesus sa til Simon: «V\u00e6r ikke redd! Fra n\u00e5 av skal du fange mennesker.» S\u00e5 rodde de b\u00e5tene i land, forlot alt og fulgte ham. <\/i><\/p>\n

S\u00f8ndag for to uker siden<\/a><\/strong> h\u00f8rte vi om gleden over at Guds ord blir forkynt, – i Jerusalem etter eksilet i Babylon, og av Jesus i Nasaret – og at mennesker gledet seg stort over det tr\u00f8stefulle og n\u00e5defulle budskapet<\/p>\n

Sist s\u00f8ndag<\/a> <\/strong> h\u00f8rte vi s\u00e5 om hva det koster \u00e5 forkynne Guds ord – fra profeten Jeremias’ liv, og fra fortsettelsen av Jesu forkynnelse i Nasaret. Vi h\u00f8rer at budskapet ofte ikke blir s\u00e5 godt mottatt, b\u00e5de profetene i GT og Jesus selv m\u00f8tte ofte stor motstand pga de budskapet de brakte fra Gud – Jesus ble til og med drept
\n
\nI dag fortsetter dette temaet i lesningene<\/strong> p\u00e5 den m\u00e5ten at vi alle blir utfordret til \u00e5 g\u00e5 med Herrens budskap – alle kalles, men p\u00e5 ulike m\u00e5ter og til ulike oppgaver.<\/p>\n

Vi h\u00f8rer to sv\u00e6rt kjente kallopplevelser som skal utfordre oss alle til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for Herrens kall til oss. F\u00f8rst h\u00f8rer vi om profeten Jesajas kall – han som s\u00e5 Herren i tempelet og h\u00f8rte serafene som sang det kjente: Hellig, hellig, hellig. Deretter h\u00f8rer vi den gripende fortellingen om hvordan Peter og noen av de andre disiplene ble kalt av Herren.<\/p>\n

I disse to kallsfortellingene er to ting sentrale, etter mitt syn: Det f\u00f8rste er opplevelsen av Guds hellighet – det er en betingelse at vi opplever Gud som han virkelig er, dvs. hellig, ellers kan Gud knapt snakke til oss. Det andre er at vi blir presentert et direkte og (ofte) krevende kall fra Herren selv.<\/p>\n

N\u00e5r vi s\u00e5 blir kalt p\u00e5 denne m\u00e5ten – og selvsagt kjenner oss uverdige og ute av stand til \u00e5 utf\u00f8re det Herren kaller oss til – da lover han \u00e5 v\u00e6re med oss alle dager, s\u00e5 vi kan utf\u00f8re det han har kalt oss til.
\n
\nLES ALLE S\u00d8NDAGENS TEKSTER HER<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dag h\u00f8rer vi f\u00f8lgende evangelium i alle verdens katolske kirker: Da Jesus var ferdig med \u00e5 tale, sa han til Simon: «Legg ut p\u00e5 dypet og kast noten til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting f\u00e5tt. Men p\u00e5 ditt ord vil jeg kaste noten.» S\u00e5 gjorde de det, og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-2678","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2678","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2678"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2678\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5738,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2678\/revisions\/5738"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2678"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2678"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2678"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}