{"id":275,"date":"2010-08-14T11:34:25","date_gmt":"2010-08-14T09:34:25","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=275"},"modified":"2010-08-14T15:21:16","modified_gmt":"2010-08-14T13:21:16","slug":"skjarsilden-er-utgangspunktet-for-a-forsta-avlaten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/08\/skjarsilden-er-utgangspunktet-for-a-forsta-avlaten\/","title":{"rendered":"Skj\u00e6rsilden er utgangspunktet for \u00e5 forst\u00e5 avlaten"},"content":{"rendered":"

Jeg tenker fortsatt en del p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om avlat og skj\u00e6rsild, bl.a. fordi jeg nylig fikk en e-post fra en person jeg har kjent i mange \u00e5r, som kjenner luthersk teologi godt, og som ogs\u00e5 burde ha mer kjennskap til katolsk teologi. Men han skriver: «… For meg verkar l\u00e6ra om avlat som brot p\u00e5 1.bud. … Eg forst\u00e5r det som st\u00e5r om katolsk syn som om Gud r\u00e5r for himmel og helvete, men skriftefedre og avd\u00f8de helgenar r\u00e5r for skj\u00e6rselden p\u00e5 vegne av Gud. … \u00c5 be til avd\u00f8de menneske verkar p\u00e5 meg som totalt heidensk avgudsdyrking. … Jesu frelsesverk er s\u00e5 fullkome at det er INGENTING som helgenar og andre kan gjere i tillegg. …» <\/em><\/p>\n

Samtidig som jeg m\u00f8ter slike beskyldninger og misforst\u00e5elser, ble jeg ogs\u00e5 minnet p\u00e5 pastor van der Burgs bok om «Den bibelske l\u00e6re om et renselsessted<\/strong>» (les den her<\/a>), der han bl.a. skriver (og forst\u00e5r man skj\u00e6rsilden, har man ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 begynne \u00e5 forst\u00e5 avlaten):<\/p>\n

… Allerede f\u00f8r Kristi tid trodde j\u00f8dene p\u00e5 en renselse etter d\u00f8den og ba for de avd\u00f8de.<\/p>\n

Et vitnesbyrd om det har vi i 2 Makkabeernes bok kap. 17, 43-46, hvor det berettes at Judas, f\u00f8reren for Guds folk og j\u00f8delovens heltemodige forsvarer, «samlet inn to tusen drakmer s\u00f8lv og sendte dem til Jerusalem til \u00e5 fremb\u00e6re et syndoffer til forsoning for de d\u00f8de, s\u00e5 at de matte bli forl\u00f8st fra sine synder.» …<\/p>\n

I 1 Kor. 3, 13-15 l\u00e6rer Paulus uttrykkelig at det gis mindre synder som ikke f\u00f8rer til evig fortapelse, men som likevel har til f\u00f8lge at en ikke oppn\u00e5r sin salighet uten f\u00f8rst \u00e5 g\u00e5 gjennom en rensende ild. «Det skal bli \u00e5penbart, hva slags verk enhver har \u00f8vet. For Dagen skal gj\u00f8re det klart: den blir jo \u00e5penbart med ild, og hvordan enhvers verk er, skal ilden pr\u00f8ve. Hvis det verk en har bygget, st\u00e5r seg, skal han f\u00e5 l\u00f8nn. Hvis ens verk brenner opp, skal han lide skade; selv skal han nok bli frelst, dog s\u00e5ledes som gjennom ild.» … …<\/p>\n

Vi vil avslutte v\u00e5re vitnesbyrd fra kirkefedrene med \u00e5 h\u00f8re den store teolog Augustin (354-430), Meget ofte (omkring 40 ganger) taler han i sine skrifter om renselsesstedet og b\u00f8nnen for de avd\u00f8de. «Noen» – skriver han «lider timelige straffer bare i dette liv, andre etter d\u00f8den, andre b\u00e5de nu og da, men f\u00f8r den siste dom» (De civ. Dei XXI, 13). Og han ba for seg selv: «Rens meg i dette liv, og gj\u00f8r meg slik at jeg ikke trenger skj\u00e6rsilden» (In PS. XXXVII, 3). At rensningen skjer ved ild, sier han flere ganger (Sml. De Gen. adv. Manich. II, 20, 30; Enchiridion 69; De octo Dulc. qu\u00e6st. 12; De civ. Dei XXI, 26), men han t\u00f8r ikke hevde som en trossannhet at det dreier seg om en virkelig ild. Gang p\u00e5 gang taler han om messeofferet som det viktige middel \u00e5 hjelpe de avd\u00f8des sjeler med. «Det er Kirkens praksis, som de troende kjenner, at martyrene nevnes foran alteret, hvor det ikke blir bedt for dem. Men for de andre avd\u00f8de blir det bedt» (Serm. 159, 1, 1). \u00c5 fremb\u00e6re det hl. messeoffer for de avd\u00f8de er en skikk som «er overlevert fra fedrene og blir overholdt av hele Kirken» (Serm. 172, 2, 2). … …<\/p>\n

Da Luther i 1517 slo opp sine 95 teser, var, det ikke hans mening \u00e5 forkaste troen p\u00e5 et renselsessted. I flere av disse teser taler han om de smerter sjelene m\u00e5 lide i skj\u00e6rsilden (sml. t. 15.16.18 og 19). I sine «Resolusjoner» (1518) til forklaring av sine teser sier han: «For meg er det helt sikkert at det finnes et renselsessted» (Weimar Utg. I, 555). Den samme faste overbevisning uttalte han i 1519 i sin «Unterricht auf etliche Artikel»: «Man m\u00e5 fast tro, og jeg vet at det er sant, at de arme sjeler lider en usigelig smerte og at man m\u00e5 hjelpe dem ved b\u00f8nner, faste, almisser og andre gode gjerninger» (Weimar Utg. Il, 70). Han godkjenner b\u00f8nnen for de avd\u00f8de ogs\u00e5 i en preken han holdt i 1522, 22 juni (Erl. Utg. XIII, 13), og likeledes i sitt skrift «Vom Abendmahl Christi Bekenntniss» i 1528 (Weimar Utg. XXVI, 508).<\/p>\n

F\u00f8rst i \u00e5ret 1530 br\u00f8t Luther med l\u00e6ren om et renselsessted i sitt skrift «Widerruf vom Fegfeuer». Likevel erkl\u00e6rte Melanchton kort etterp\u00e5 (samme \u00e5r) i sin «Apologi for den augsburgske bekjennelse, (som ble et av de lutherske bekjennelsesskrifter): «Vi vet at de gamle taler om b\u00f8nn for de d\u00f8de, noe som vi ikke forbyr» (Art. 12). Og at heller ikke Luther definitivt har forkastet b\u00f8nnen for de avd\u00f8de, fremg\u00e5r av at han lot sin preken fra 1522, 22 juni, p\u00e5 nytt trykke i sin Kirkepostille i 1543, noen f\u00e5 \u00e5r f\u00f8r sin d\u00f8d.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg tenker fortsatt en del p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om avlat og skj\u00e6rsild, bl.a. fordi jeg nylig fikk en e-post fra en person jeg har kjent i mange \u00e5r, som kjenner luthersk teologi godt, og som ogs\u00e5 burde ha mer kjennskap til katolsk teologi. Men han skriver: «… For meg verkar l\u00e6ra om avlat som brot p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[5,3,14],"tags":[],"class_list":["post-275","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-apologetikk","category-katolsk","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=275"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=275"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=275"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=275"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}