Til oppslagene om hva pave Benedikt skal ha sagt (mye av det har han ikke sagt) om helvete sist s\u00f8ndag (les om det p\u00e5 min blog), kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 lese hva Den katolske kirkes katekisme sier om helvete:<\/p>\n
1033. Vi kan ikke forenes med Gud uten frivillig \u00e5 velge \u00e5 elske Ham. Men vi kan ikke elske Gud dersom vi synder grovt mot Ham, mot v\u00e5r neste eller mot oss selv: «Den som ikke elsker, er fremdeles i d\u00f8dens rike. Enhver som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg» (1 Joh 3, 15). V\u00e5r Herre advarer oss om at vi vil bli skilt fra Ham dersom vi ikke kommer de fattiges og de ringeste av Hans br\u00f8dres n\u00f8d i m\u00f8te. \u00c5 d\u00f8 i d\u00f8dssynd uten anger og uten \u00e5 ta imot Guds miskunnsrike kj\u00e6rlighet betyr \u00e5 bli skilt fra Ham for alltid etter eget frie valg. Det er denne tilstanden av selvvalgt adskillelse fra samfunnet med Gud og de salige vi betegner med uttrykket «helvete».<\/p>\n
1034. Jesus taler ofte om «gehenna» hvor «ilden aldri g\u00e5r ut», som er gjort i stand for dem som inntil enden nekter \u00e5 tro og omvende seg, og hvor b\u00e5de legemet og sjelen g\u00e5r til grunne. Jesus forkynner i alvorstunge ordelag at Han «skal sende sine engler ut for \u00e5 luke vekk fra hans rike alle dem som handler urett (…) og kaste dem i den brennende ovn» (Matt 13, 41-42), og at Han vil avsi denne dommen: «G\u00e5 bort fra meg, forbannede, til den evige ild!» (Matt 25, 41.)<\/p>\n
1035. Kirkens l\u00e6re bekrefter at helvetet finnes, og at det er evigvarende. Sjelene til dem som d\u00f8r i d\u00f8dssynd, stiger umiddelbart etter d\u00f8den ned i helvetet hvor de gjennomg\u00e5r helvetets straff, «den evige ild». Helvetets verste straff best\u00e5r i \u00e5 v\u00e6re adskilt fra Gud for alltid, fra Ham i hvem mennesket alene kan ha det liv og den lykke det er skapt for og lengter etter.<\/p>\n
1036. Utsagnene i Den Hellige Skrift og Kirkens l\u00e6re om helvetet er en formaning om det ansvar mennesket m\u00e5 bruke sin frihet under, med henblikk p\u00e5 sin evige bestemmelse. Samtidig utgj\u00f8r de et inntrengende kall til omvendelse: «G\u00e5 inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som f\u00f8rer til undergangen, og mange er de som sl\u00e5r inn p\u00e5 den. Men trang er den port, og smal er den vei som f\u00f8rer til livet, og f\u00e5 er de som finner den» (Matt 7, 13-14):<\/p>\n
Men fordi vi hverken kjenner dagen eller timen, m\u00e5 vi lytte til Herrens advarsel og v\u00e6re stadig \u00e5rv\u00e5kne. Da vil vi nemlig, n\u00e5r v\u00e5rt eneste liv er til ende, tre inn sammen med Ham til bryllupsfesten og finnes verdige til \u00e5 bli regnet blant de velsignede, og ikke som d\u00e5rlige og late tjenere bli sendt bort til den evige ild, i m\u00f8rket utenfor der de gr\u00e5ter og hulker bittert.1646<\/p>\n
1037. Gud forutbestemmer ingen til \u00e5 g\u00e5 i helvetet; for at s\u00e5 skal skje, kreves det at man med vilje vender seg bort fra Gud (d\u00f8dssynd) og forherder seg inntil enden. I sin eukaristiske liturgi og i sine troendes daglige b\u00f8nner b\u00f8nnfaller Kirken om Guds barmhjertighet, Han som «ikke vil at noen skal g\u00e5 fortapt, men at tvert imot alle skal komme til omvendelse» (2 Pet 3, 9):<\/p>\n
Herre, ta n\u00e5dig imot denne offergave fra oss, dine tjenere, og hele ditt folk. Styr v\u00e5re dager i din fred, frels oss fra evig ford\u00f8mmelse, og tell oss med blant dine utvalgte.<\/i><\/p>\n