![](\"\/blog\/bilde\/fr_solberg1.jpg\")
Jeg ble i dag gjort oppmerksom p\u00e5 en annen katolsk blog som skrives p\u00e5 norsk, det er frater\/dominikaner Per Erik Solbergs blog. Han begynte novisiatet hos dominikanerne i Strasbourg h\u00f8sten 2005, studerer n\u00e5 i Lille, og startet denne bloggen i desember i fjor. Han skriver ikke mange, men sv\u00e6rt interessant artikler, bl.a. denne som handler om l\u00f8ftesavleggelsen og prostrasjonen som h\u00f8rer med der:<\/p>\n
«Prostrasjonen» vil si seremonien der vi ligger p\u00e5 gulvet med nesa i bakken (se bildet). Denne seremonien gjentas ganske mange ganger i en dominikaners liv: ved ikledningen av ordensdrakten, l\u00f8fteavleggelsene, diakonordinasjonen og presteordinasjonen (en forklaring av hva ikledningen og l\u00f8fteavleggelsen er for noe, finnes i denne bloggens f\u00f8rste post). Formen varierer litt ved de forskjellige anledningene, men ved l\u00f8fteavleggelsen foregikk det slik: rett f\u00f8r vi la hendene i fanget p\u00e5 provinsialen og leste opp selve \u00ab l\u00f8fteformularet \u00bb, gikk vi fram tre og tre, og la oss p\u00e5 gulvet foran provinsialen. Han spurte: \u00ab hva s\u00f8ker du? \u00bb, og vi svarte \u00ab Guds og deres miskunn \u00bb (deres=alle br\u00f8drenes). S\u00e5 sa han \u00ab reis dere! \u00bb. Ved at vi legger oss p\u00e5 gulvet, viser vi at vi overgir oss til Guds og br\u00f8drenes miskunn. I ordenslivet har vi s\u00e5rt behov for begge deler. Vi g\u00e5r inn i dette livet som de svake menneskene vi er, og v\u00e5r styrke m\u00e5 vi finne i Guds miskunn og n\u00e5de. Men vi har ogs\u00e5 behov for hverandres miskunn for \u00e5 kunne leve med hverandres mangler og svakheter. Vi er ikke en samling av mennesker som mener \u00e5 ha en spesiell gave for \u00e5 leve et kommunitetsliv, men helt normale mennesker som f\u00f8ler oss kalt til \u00e5 s\u00f8ke Gud i fellesskap, slik som vi er. For at det skal v\u00e6re mulig, trenger vi hverandres miskunn.<\/p>\n
![](\"\/blog\/bilde\/fr_solberg2.jpg\")
Hva opplevde jeg da jeg gjorde dette? Det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5. Jeg var veldig overveldet av det store valget jeg var i ferd med \u00e5 ta, og ikke rent lite r\u00f8rt. Dessuten tror jeg at jeg var ganske opptatt av \u00e5 si de riktige tingene p\u00e5 de riktige tidspunktene, \u00e5 huske hvor jeg hadde lagt lappen med l\u00f8fteformularet etc.<\/p>\n
Du sp\u00f8r om jeg ikke synes det er vanskelig \u00e5 binde meg p\u00e5 den m\u00e5ten jeg har gjort. Det synes jeg absolutt det er. Velger jeg \u00e5 avlegge evige l\u00f8fter, betyr det at jeg ikke kan gifte meg. Jeg synes det er ganske vanskelig \u00e5 tenke p\u00e5. En del sm\u00e5 gleder og bekvemligheter i hverdagen som man lett tar for gitt n\u00e5r man har dem, blir lett til sm\u00e5 savn i dette livet: \u00e5 kunne disponere sine egne penger, feriereiser, \u00e5 bo for seg selv og spise det man vil n\u00e5r man vil, \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 dans etc. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 er det \u00e9n verdi her som jeg setter stor pris p\u00e5, og som jeg savnet dypt som student p\u00e5 Blindern: det \u00e5 kunne leve i dybden. Her er b\u00f8nnen en del av hverdagen, med tideb\u00f8nner, messe og stille b\u00f8nn i kirken. Da jeg var student i Oslo, savnet jeg et slikt regelmessig b\u00f8nneliv, men den travle hverdagen tillot det ikke. Her st\u00e5r b\u00f8nnen i sentrum, og det setter jeg stor pris p\u00e5.<\/p>\n
I dominikanerordenen har for\u00f8vrig b\u00f8nnen en litt annen funksjon enn hos for eksempel benediktinere cistrerisensere og andre \u00ab kontemplative \u00bb ordener. I disse ordenene har man lite eller ingen utadrettet virksomhet, men man vier st\u00f8rsteparten av sin tid i b\u00f8nn, til Guds \u00e6re og for verdens frelse. Det dominikanske livet er delt mellom b\u00f8nn og utadrettet virksomhet. Ordenens egentlige navn er Prekebr\u00f8drene, og den er helt og fullt viet til forkynnelsen av evangeliet. Det gjelder ogs\u00e5 b\u00f8nnen: de som ber, \u00ab b\u00e6rer \u00bb de som forkynner i sine b\u00f8nner, og de som forkynner, skal \u00ab formidle til andre det de selv har kontemplert \u00bb, for \u00e5 sitere et dominikansk ordtak fra middelalderen. Dermed er b\u00f8nnen ment \u00e5 v\u00e6re selve drivkraften i ordenens liv. Jeg liker den ideen, og dersom jeg har et kall, er det nettopp til et slikt liv der b\u00f8nn og forkynnelse n\u00e6rer hverandre. Som du h\u00f8rer av hvordan jeg formulerer meg, er jeg ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 kallet. Det tror jeg er relativt normalt i begynnelsen av et ordensliv. F\u00f8r jeg begynte i novisiatet hadde jeg en opplevelse av et kall til en tjeneste for Kristus gjennom denne ordenen. Gjennom b\u00f8nnen og refleksjonen i l\u00f8pet av novisiats\u00e5ret, opplevde jeg at det var riktig \u00e5 fortsette. Derfor bestemte jeg meg for \u00e5 fortsette. N\u00e5 har jeg avlagt l\u00f8fter for tre \u00e5r, og s\u00e5 f\u00e5r jeg se hva jeg gj\u00f8r n\u00e5r den tiden har g\u00e5tt.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg ble i dag gjort oppmerksom p\u00e5 en annen katolsk blog som skrives p\u00e5 norsk, det er frater\/dominikaner Per Erik Solbergs blog. Han begynte novisiatet hos dominikanerne i Strasbourg h\u00f8sten 2005, studerer n\u00e5 i Lille, og startet denne bloggen i desember i fjor. Han skriver ikke mange, men sv\u00e6rt interessant artikler, bl.a. denne som handler […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-2817","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2817","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2817"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2817\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6254,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2817\/revisions\/6254"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2817"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2817"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2817"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}