{"id":2833,"date":"2007-04-25T14:22:53","date_gmt":"2007-04-25T12:22:53","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/627"},"modified":"2012-02-13T11:31:13","modified_gmt":"2012-02-13T10:31:13","slug":"festen-for-den-hellige-markus-25-april","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/04\/festen-for-den-hellige-markus-25-april\/","title":{"rendered":"Festen for den hellige Markus &#8211; 25. april"},"content":{"rendered":"<p>I dag feirer Den katolske kirke den hellige Markus, forfatteren av Markusevangeliet. Mange ting er usikkert rundt Markus, og <a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografi\/markus.htm\">p\u00e5 denne siden p\u00e5 www.katolsk.no<\/a> finnes det mye informasjon, bl.a. dette:<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"\/blog\/bilde\/ev_markus.jpg\" align=\"left\" hspace=\"9\"\/><i>Den hellige Markus skrev Markus-evangeliet. Han betraktes i vest som identisk med den Markus (Barnabas&#8217; nev\u00f8) som nevnes av den hellige apostelen Paulus i brevet til kolosserne: \u00abAristark, min medfange, hilser dere, og det samme gj\u00f8r Markus, fetter til Barnabas. Dere har f\u00e5tt beskjed om ham; ta godt imot ham hvis han kommer\u00bb (Kol 4,10). Han betraktes ogs\u00e5 som identisk med den Johannes Markus fra Apostlenes gjerninger som omtales flere ganger i Det nye Testamente: \u00abBarnabas og Saulus utf\u00f8rte sitt oppdrag i Jerusalem og tok med seg Johannes med tilnavnet Markus da de drog derfra\u00bb (Apg 12,25).<\/p>\n<p>&#8230; Den \u00f8stlige tradisjonen har alltid hevdet at disse tre mennene (evangelisten Markus, Johannes Markus og Markus, Barnabas&#8217; fetter) var tre forskjellige personer og at alle tre var blant Jesu sytti disipler.  &#8230; &#8230;<\/p>\n<p>Utenfor Alexandria var det en helligdom hvor han skal ha v\u00e6rt gravlagt, og dette hadde blitt et valfartssted p\u00e5 400-tallet. Kirken ble satt i brann av araberne i 644, men senere gjenoppbygd av patriarkene Agathon (662-80) og Johannes av Samanhud (680-89). Markus&#8217; navn forbindes ofte med Venezia, fordi de to kj\u00f8pmennene Buono da Malamocco og Rustico da Torcello i \u00e5r 828 r\u00f8vet hans relikvier fra Alexandria for at de ikke skulle skjendes av de fremstormende muslimene. Legenden forteller at de gjemte den helliges skjelett i en kurv under noe svinekj\u00f8tt, som muslimene ikke r\u00f8rte. De kom til Venezia med sin dyrebare last den 31. januar 828. Relikviene ble skrinlagt i den opprinnelige San Marco-kirken, som dogen Giustiniano Partecipazio straks lot bygge. Den ble vigslet allerede i 832, men ble brent i 976. Den var forl\u00f8peren for dagens katedral, som ble bygd mellom 1063 og 1073. Markus ble dermed byens skytshelgen, noe han fortsatt er.<\/p>\n<p>Da 1900-\u00e5rsjublieet for grunnleggelsen av den koptiske kirke ble feiret i 1968, ga pave Paul VI (1963-78) deler av Markus&#8217; relikvier tilbake til Egypt og patriarken av Alexandria, og det ble bygd en katedral i Kairo for \u00e5 huse dem. Hans hode er i en kirke i Alexandria som b\u00e6rer hans navn, mens resten av relikviene fortsatt er i Markuskatedralen i Venezia.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dag feirer Den katolske kirke den hellige Markus, forfatteren av Markusevangeliet. Mange ting er usikkert rundt Markus, og p\u00e5 denne siden p\u00e5 www.katolsk.no finnes det mye informasjon, bl.a. dette: Den hellige Markus skrev Markus-evangeliet. Han betraktes i vest som identisk med den Markus (Barnabas&#8217; nev\u00f8) som nevnes av den hellige apostelen Paulus i brevet [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-2833","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2833","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2833"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2833\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5708,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2833\/revisions\/5708"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2833"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2833"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2833"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}