V\u00e5r Herre ble tr\u00e5dt under f\u00f8tter av d\u00f8den, men til gjengjeld tr\u00e5kket han p\u00e5 d\u00f8den som p\u00e5 en vei. Han underkastet seg d\u00f8den og gikk inn i den frivillig for \u00e5 tilintetgj\u00f8re d\u00f8den, mot d\u00f8dens vilje. V\u00e5r Herre bar selv sitt kors, slik d\u00f8den ville; men p\u00e5 korset ropte han h\u00f8yt og kalte de d\u00f8de opp av d\u00f8dsriket, selv om d\u00f8den ikke ville. D\u00f8den gav ham banes\u00e5r ved hjelp av det legeme han hadde; med samme v\u00e5pen overvant han d\u00f8den.<\/p>\n
Guddommen skjulte seg under menneskenaturen og kom p\u00e5 kloss hold av den morderiske d\u00f8d, og dermed ble d\u00f8den drept. D\u00f8den drepte det naturlige liv, det overnaturlige liv drepte d\u00f8den selv. Fordi d\u00f8den ikke kunne sluke ham uten at han hadde et legeme, fordi helvetet ikke kunne svelge ham om han ikke hadde kj\u00f8tt, kom han til jomfruen for der \u00e5 hente seg en stridsvogn han kunne kj\u00f8re ned i underverdenen p\u00e5. I det legemet han tok opp i seg, stormet han d\u00f8dsriket, rev opp skattkamrene der og kastet skattene for alle vinder. <\/i><\/p>\n
Der kom han til Eva, mor til alt som lever. Hun er vinmarken som d\u00f8den rev ned gjerdet til ved Evas egne ender, slik at den kunne nyte hennes frukt. Slik ble Eva, mor til alt som lever, d\u00f8dens utspring for alt som er til. Men s\u00e5 blomstret Maria, den nye vinmark i den gamle vinmarks, i Evas sted. I henne bodde Kristus, det nye liv, lik at da d\u00f8den, selvsikker som vanlig, kom for \u00e5 gjete sin b\u00f8ling, da l\u00e5 livet, d\u00f8dens bane, p\u00e5 lur i den d\u00f8delige frukt. Da s\u00e5 d\u00f8den intetanende slukte ham, slapp livet fri og mange med ham.<\/p>\n
Er ikke t\u00f8mmermannss\u00f8nnen herlig, han som kj\u00f8rte p\u00e5 sitt kors ut i de store og altoppslukende dyp og hentet menneskeslekten med seg hjem til livets hus? For siden det var ved treet at menneskenes \u00e6tt falt ned i avgrunnen, var det ved treet de drog til livets hus. Treet var den gang blitt innsatt med bitterhet, men den kvist som n\u00e5 ble podet inn, var s\u00f8t, slik at vi skulle gjenkjenne ham som ingen skapning kan st\u00e5 seg mot.<\/p>\n
\u00c6re v\u00e6re deg! Du bygget ditt kors som en bro over d\u00f8dens juv, en bro som sjelene kunne g\u00e5 p\u00e5, over fra d\u00f8dens rike til livets land.<\/p>\n
\u00c6re v\u00e6re deg! Du if\u00f8rte deg et d\u00f8delig menneskes legeme og gjorde det til livets kilde for alle som d\u00f8r. Ja, du lever! Dine drapsmenn tedde seg som b\u00f8nder mot ditt liv, for de s\u00e5dde det som hvete i jordens muld slik at det kunne skyte opp igjen og mangfoldige andre sammen med det.<\/p>\n
Kom, la oss b\u00e6re v\u00e5r kj\u00e6rlighet frem som et storsl\u00e5tt og felles offer! La oss ut\u00f8se oss i rikholdige sanger og b\u00f8nner til ham som bar sitt kors frem som offer til Gud, slik at vi ved det skulle bli rike.<\/i><\/p>\n
Fra den hellige Efrems prekener. Sermo de Dom. nostro, 3 4.9
\n(Fra matutin fredag 3. uke i p\u00e5sketida.)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
V\u00e5r Herre ble tr\u00e5dt under f\u00f8tter av d\u00f8den, men til gjengjeld tr\u00e5kket han p\u00e5 d\u00f8den som p\u00e5 en vei. Han underkastet seg d\u00f8den og gikk inn i den frivillig for \u00e5 tilintetgj\u00f8re d\u00f8den, mot d\u00f8dens vilje. V\u00e5r Herre bar selv sitt kors, slik d\u00f8den ville; men p\u00e5 korset ropte han h\u00f8yt og kalte de d\u00f8de […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[25,15],"tags":[],"class_list":["post-2839","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kirkefedre","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2839","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2839"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2839\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2839"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2839"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2839"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}