{"id":2846,"date":"2007-04-29T10:13:00","date_gmt":"2007-04-29T08:13:00","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/638"},"modified":"2012-02-13T11:31:13","modified_gmt":"2012-02-13T10:31:13","slug":"mine-sauer-horer-min-rost-og-de-folger-meg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/04\/mine-sauer-horer-min-rost-og-de-folger-meg\/","title":{"rendered":"Mine sauer h\u00f8rer min r\u00f8st &#8211; og de f\u00f8lger meg"},"content":{"rendered":"<p>Fjerde s\u00f8ndag i p\u00e5sketida kalles ofte hyrdes\u00f8ndagen, siden evangeliene alltid handler om Jesus som den gode hyrde. <a href=\"http:\/\/aomoi.net\/odv\/preken\/ar-c\/tekst-c\/tcpsktid4.htm\">LES alle s\u00f8ndagens tekster her<\/a>. Nedenfor f\u00f8lger noen tanker jeg har gjort meg denne s\u00f8ndagen.<br \/>\n<strong><br \/>\nForkynnelsens utfordring<\/strong><\/p>\n<p>I dagens f\u00f8rste lesning h\u00f8rer vi at Paulus forkynner evangeliet (i dagens Tyrkia), mange h\u00f8rer p\u00e5 ham og kommer til tro, men mostanden vokser ogs\u00e5. Paulus hadde ingen lett tjeneste, det vet vi, og han endte ogs\u00e5 som martyr til slutt.<\/p>\n<p>Fra teksten h\u00f8rer vi Paulus si:<br \/>\n<i>\u201dFor dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.&raquo; Da hedningene h\u00f8rte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord.\u201d<\/i><br \/>\n<strong><br \/>\nHva er det som forkynnes?<\/strong><\/p>\n<p>Det er et budskap om renselse fra synd, om ganske radikalt om hjelp og veiledning gjennom livet, om tr\u00f8st og lindring for alle som lider.<\/p>\n<p>I andre lesning h\u00f8rer vi om:<br \/>\n<i>\u201dde som har vasket sine kl\u00e6r og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor st\u00e5r de n\u00e5 for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter p\u00e5 tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller t\u00f8rste, og sol eller brennende hete skal ikke falle p\u00e5 dem. For Lammet, som st\u00e5r midt foran tronen, skal v\u00e6re deres hyrde og f\u00f8re dem til kilder med livets vann, og Gud skal t\u00f8rke bort hver t\u00e5re fra deres \u00f8yne.\u201d<\/i><\/p>\n<p><strong>Hvor har kallet til tjeneste sitt utspring?<\/strong><\/p>\n<p>Det har sitt utspring hos den gode hyrde, slik vi h\u00f8rer det i dagens evangelium: <i>\u201dJesus sa: Mine sauer h\u00f8rer min r\u00f8st, jeg kjenner dem, og de f\u00f8lger meg.\u201d<\/i><\/p>\n<p><strong>Verdensb\u00f8nnedagen for kall<\/strong><\/p>\n<p>Denne s\u00f8ndagen er det verdensb\u00f8nnedag for kall \u2013 spesielt for preste- og ordenskall, men ogs\u00e5 for det kallet til \u00e5 tjene Herren som enhver kristen f\u00e5r. Pave Benedikt kar skrevet en tekst til denne dagen, som <strong>spesielt fokuserer p\u00e5 hvordan kallet b\u00e5de springer ut fra Kirkens fellesskap, og skal tjene Kirkens fellesskap<\/strong>. Her er noen utdrag fra dokumentet:<\/p>\n<p><i>Den \u00e5rlige verdensdagen for b\u00f8nn for kall er en passende anledning til \u00e5 understreke kallenes betydning i Kirkens liv og sendelse, og til \u00e5 intensivere v\u00e5r b\u00f8nn om at disse kall m\u00e5 \u00f8ke i b\u00e5de antall og kvalitet. Ved den kommende feiring av denne dag \u00f8nsker jeg \u00e5 henlede hele Guds folks oppmerksomhet mot temaet: &laquo;<strong>Kallet til \u00e5 tjene fellesskapet i Kirken<\/strong>&laquo;.<\/i><!--more--><i><\/p>\n<p>I dokumentet Lumen Gentium fra det Annet Vatikankonsil beskrives Kirken som &laquo;et folk, som f\u00e5r sin enhet fra Faderen og S\u00f8nnen og den Hellige \u00c5nds enhet&raquo;, en enhet som avspeiler Guds sanne mysterium. Det vil si at Kirken avspeiler Treenighetens kj\u00e6rlighet. \u2026  Dette folk, som er organisk oppbygget under ledelse av dets hyrder, lever <strong>fellesskapets mysterium<\/strong> med Gud og med alle de troende; noe som is\u00e6r gj\u00f8r seg gjeldende n\u00e5r fellesskapet <strong>samles til Eukaristien<\/strong>. \u2026 Dette intime fellesskap oppmuntrer veksten av tallrike kall til tjeneste for Kirken, og beveger de troendes hjerter til \u00e5 vie seg helt til Guds rikes sak.<\/p>\n<p>For \u00e5 fremme kall, er det derfor viktig at den pastorale omsorg er oppmerksom p\u00e5 det mysteriet som Kirkens fellesskap utgj\u00f8r. \u2026  Omsorgen for kall krever  vedvarende oppl\u00e6ring i \u00e5 lytte til Guds r\u00f8st. \u2026 Unge menneskers l\u00e6revillighet og trofaste lydh\u00f8rhet kan bare finne sted i et klima av intimt fellesskap med Gud, som f\u00f8rst og fremst <strong>realiseres i b\u00f8nn<\/strong>. I overensstemmelse med v\u00e5r Herres ettertrykkelige anmodning, m\u00e5 vi inntrengende be om kallenes gave, f\u00f8rst og fremst ved \u00e5 be uavlatelig og i fellesskap til &laquo;h\u00f8stens Herre&raquo;. \u2026.   Den gode hyrde oppfordrer oss slik til fellesskap og til \u00e5 vedvarende be til v\u00e5r himmelske Far, at han vil sende kall til tjeneste i Kirkens fellesskap.<\/p>\n<p>Med bakgrunn i tidligere \u00e5rhundrers innh\u00f8stede pastorale erfaringer, understreker det Annet Vatikankonsil hvor viktig det er at <strong>fremtidens prester blir utdannet til sant kirkelig fellesskap<\/strong>. \u2026 Det senere dokumentet Pastores Dabo Vobis understreker ogs\u00e5  at presten er &laquo;tjener for Kirken som fellesskap idet han sammen med biskopen og i n\u00e6r forbindelse med alle bisped\u00f8mmets prester, oppbygger det kirkelige fellesskaps enhet til en harmonisk enhet best\u00e5ende av forskjellige kall, spiritualiteter og tjenester&raquo;.<\/p>\n<p>Det er innlysende at blant kristne b\u00f8r enhver tjeneste og enhver spiritualitet v\u00e6re rettet mot det fulle fellesskap; og det er biskopens og prestenes plikt \u00e5 fremme dette fellesskap, slik at det hersker harmoni med ethvert av de andre kall og tjenester i Kirken. \u2026  &laquo;<strong>Det gudviede liv<\/strong> (ordenslivet) m\u00e5 anerkjennes for at det i Kirken virkningsfullt har bidratt til \u00e5 holde forpliktelsen til broderlighet levende som et vitnesbyrd om Treenigheten. Ved kontinuerlig \u00e5 fremme den broderlige kj\u00e6rlighet ogs\u00e5 i det alminnelige daglige liv, har det gudviede liv vist at <strong>deltagelse i Treenighetens fellesskap<\/strong> kan forandre menneskelige relasjoner og skape en ny type solidaritet&raquo;.<\/p>\n<p>Eukaristien, kilden og h\u00f8ydepunktet i Kirkens liv, er midtpunkt i ethvert kristent fellesskap. Hvem som helst som vil tjene Evangeliet, vil &#8211; hvis han lever Eukaristien &#8211; gj\u00f8re fremskritt i kj\u00e6rlighet til Gud og nesten og vil s\u00e5ledes bidra til \u00e5 bygge opp Kirken som fellesskap. Vi kan bekrefte at den &laquo;eukaristiske kj\u00e6rlighet&raquo; motiverer og danner grunnlaget for hele Kirkens kallsaktivitet, for som jeg skrev i encyklikaen Deus Caritas Est, s\u00e5 <strong>blomstrer det kall til prestegjerning og til andre embeter og tjenester blant Guds folk<\/strong> &#8230; &#8230;  <strong>der Kristus blir synlig gjennom sitt ord, sakramentene og is\u00e6r i Eukaristien<\/strong>. Det skyldes at &laquo;I Kirkens liturgi, i dens b\u00f8nner, i de troendes levende fellesskap erfarer vi Guds kj\u00e6rlighet, blir bevisst om den og l\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 erkjenne hans n\u00e6rv\u00e6r i v\u00e5rt daglige liv. Han har elsket oss f\u00f8rst og elsker oss f\u00f8rst; derfor kan vi ogs\u00e5 svare med kj\u00e6rlighet&raquo;.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fjerde s\u00f8ndag i p\u00e5sketida kalles ofte hyrdes\u00f8ndagen, siden evangeliene alltid handler om Jesus som den gode hyrde. LES alle s\u00f8ndagens tekster her. Nedenfor f\u00f8lger noen tanker jeg har gjort meg denne s\u00f8ndagen. Forkynnelsens utfordring I dagens f\u00f8rste lesning h\u00f8rer vi at Paulus forkynner evangeliet (i dagens Tyrkia), mange h\u00f8rer p\u00e5 ham og kommer til tro, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-2846","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2846","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2846"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2846\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5707,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2846\/revisions\/5707"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2846"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2846"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2846"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}