{"id":2854,"date":"2007-05-02T22:08:53","date_gmt":"2007-05-02T20:08:53","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/647"},"modified":"2007-05-02T22:08:53","modified_gmt":"2007-05-02T20:08:53","slug":"den-athanasianske-trosbekjennelsen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/05\/den-athanasianske-trosbekjennelsen\/","title":{"rendered":"Den Athanasianske trosbekjennelsen"},"content":{"rendered":"<p>I dag, onsdag, har vi feiret den hellige Athanasius fra Alexandria, som stod midt oppe i striden mot arianismen. Han var en stridens mann, som kjempet hardt for det som var og er Kirkens syns p\u00e5 Kristus; at han er b\u00e5de sann Gud og sant menneske.  P\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografi\/athanasi.htm\">katolsk.no<\/a> kan vi lese bl.a. dette om Athanasius:<\/p>\n<p><i>&laquo;Athanasius var en liten mann rent fysisk, men \u00e5ndelig var han en kjempe. Den engelske teologen og kardinalen John Henry Newman har sagt at i den urolige tiden etter konsilet i Nikea var det legfolket og ikke biskopene som fastholdt den rette tro. Det var naturligvis unntak fra regelen p\u00e5 begge sider, og en av dem var Athanasius. Han var en ivrig forfatter hele livet, ogs\u00e5 i eksilperiodene. Han skrev bibelkommentarer, spesielt til Salmenes bok, og noen av hans brev er ogs\u00e5 bevart. Man regner ikke med at han er forfatteren til det Credo som b\u00e6rer hans navn (den Athanasiske trosbekjennelse), men det bygger p\u00e5 hans l\u00e6re, og det er fortsatt en sentral del av vestlig kristen liturgi.&raquo;<\/i><\/p>\n<p><i>Og her er den Athanasiske trosbekjennelsen:<\/p>\n<p>Enhver som vil bli salig, m\u00e5 framfor alle ting holde fast p\u00e5 den felles kristne tro.<br \/>\nEnhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil g\u00e5 evig fortapt.<br \/>\nOg dette er den felles kristne tro, at vi \u00e6rer \u00e9n Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten, idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.<\/i><!--more--><i><br \/>\nFor \u00e9n person er Faderens, en annen S\u00f8nnens, en annen Den Hellige \u00c5nds.<br \/>\nMen Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds guddom er \u00e9n, herligheten er like stor, majesteten like evig.<br \/>\nSlik som Faderen er, slik er S\u00f8nnen, slik er ogs\u00e5 Den Hellige \u00c5nd.<br \/>\nUskapt er Faderen, uskapt er S\u00f8nnen, uskapt er Den Hellige \u00c5nd.<br \/>\nUm\u00e5lelig er Faderen, um\u00e5lelig er S\u00f8nnen, um\u00e5lelig er Den Hellige \u00c5nd.<br \/>\nEvig er Faderen, evig er S\u00f8nnen, evig er Den Hellige \u00c5nd.<br \/>\nOg likevel er det ikke tre evige, men \u00e9n evig, likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre um\u00e5lelige, men \u00e9n uskapt, og \u00e9n um\u00e5lelig.<br \/>\nP\u00e5 samme m\u00e5te er Faderen allmektig, S\u00f8nnen allmektig, Den Hellige \u00c5nd allmektig, og likevel er det ikke tre allmektige, men \u00e9n allmektig.<br \/>\nSlik er Faderen Gud, S\u00f8nnen Gud, Den Hellige \u00c5nd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men \u00e9n Gud.<br \/>\nSlik er Faderen Herre, S\u00f8nnen Herre, Den Hellige \u00c5nd Herre, og likevel er det ikke tre herrer, men \u00e9n Herre.<br \/>\nFor likesom den kristelige sannhet tvinger oss til \u00e5 bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss \u00e5 si at det er tre guder eller herrer.<br \/>\nFaderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke f\u00f8dt.<br \/>\nS\u00f8nnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men f\u00f8dt.<br \/>\nDen Hellige \u00c5nd er av Faderen og S\u00f8nnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke f\u00f8dt, men han g\u00e5r ut fra dem.<br \/>\nAlts\u00e5 er det \u00e9n Fader, ikke tre fedre, \u00e9n S\u00f8nn, ikke tre s\u00f8nner, \u00e9n Hellig \u00c5nd, ikke tre hellig\u00e5nder.<br \/>\nOg i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe st\u00f8rre eller mindre, men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, s\u00e5 at p\u00e5 alle m\u00e5ter, slik som det allerede er sagt ovenfor, b\u00e5de Treenigheten m\u00e5 \u00e6res i enheten og enheten i Treenigheten.<br \/>\nDen som alts\u00e5 vil bli salig, m\u00e5 tenke slik om Treenigheten.<br \/>\nMen til evig salighet er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig at han tror \u00e6rlig at v\u00e5r Herre Jesus Kristus ble menneske.<br \/>\nDet er alts\u00e5 den rette tro, at vi tror og bekjenner at v\u00e5r Herre Jesus Kristus, Guds S\u00f8nn, er Gud og menneske:<br \/>\nHan er Gud av Faderens vesen, f\u00f8dt f\u00f8r alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, f\u00f8dt i tiden,  fullkommen Gud, fullkomment menneske, best\u00e5ende av fornuftig sjel og menneskelig kj\u00f8d,  lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom.<br \/>\nMen enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men \u00e9n Kristus,  \u00e9n, ikke ved en forvandling av guddommen til kj\u00f8d, men ved manndommens opptakelse i Gud,  i det hele \u00e9n ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.<br \/>\nFor likesom den fornuftige sjel og kj\u00f8det er ett menneske, s\u00e5ledes er Gud og menneske \u00e9n Kristus,  som led for v\u00e5r frelse, for ned til d\u00f8dsriket, sto opp fra de d\u00f8de tredje dag,  for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens h\u00f8yre h\u00e5nd, skal komme derfra for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de.<br \/>\nOg n\u00e5r han kommer, m\u00e5 alle mennesker st\u00e5 opp igjen med sine legemer og gj\u00f8re regnskap for sine gjerninger.<br \/>\nOg de som har gjort godt, skal g\u00e5 inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.<br \/>\nDette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dag, onsdag, har vi feiret den hellige Athanasius fra Alexandria, som stod midt oppe i striden mot arianismen. Han var en stridens mann, som kjempet hardt for det som var og er Kirkens syns p\u00e5 Kristus; at han er b\u00e5de sann Gud og sant menneske. P\u00e5 katolsk.no kan vi lese bl.a. dette om Athanasius: [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-2854","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2854","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2854"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2854\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2854"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2854"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2854"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}