Ekteskapet er en sentral institusjon og til stor glede og velsignelse for mange mennesker, men noen ganger g\u00e5r samlivet d\u00e5rlig og man blir n\u00f8dt til \u00e5 flytte fra hverandre. Den katolske kirke er ganske forst\u00e5elsesfull p\u00e5 dette punktet (men ofte vet ikke protestanter hva det katolske synet p\u00e5 separasjon\/ borgelig skilsmisse er), og vi leser i katekismen:<\/p>\n
1649. Det forekommer imidlertid situasjoner hvor samlivet mellom ektefellene av ytterst forskjellige grunner praktisk talt blir umulig. I slike tilfeller g\u00e5r Kirken med p\u00e5 fysisk separasjon mellom ektefellene, og at samlivet mellom dem opph\u00f8rer. Men ektefellene opph\u00f8rer ikke dermed \u00e5 v\u00e6re mann og hustru i Guds \u00f8yne; det st\u00e5r dem ikke fritt \u00e5 inng\u00e5 en ny ektepakt. I en slik vanskelig situasjon ville den beste l\u00f8sning v\u00e6re forsoning, dersom det er mulig. Det kristne fellesskap er kalt til \u00e5 hjelpe ektefolk til \u00e5 gjennomleve en slik situasjon som kristne, i trofasthet mot ekteskapsb\u00e5ndet som forblir uoppl\u00f8selig.<\/i><\/p>\n
Det er n\u00e5r det gjelder gjengifte er Den katolske kirke veldig streng (noe som er ganske godt kjent), og som man han kan lese om her fra katekismen – sammen med Kirkens argumenter:<\/p>\n
1650. Tallrike katolikker s\u00f8ker i dag i mange land sivilrettslig skilsmisse, og inng\u00e5r nytt, borgerlig ekteskap. Av trofasthet mot Jesu Kristi ord («En mann som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, beg\u00e5r ekteskapsbrudd overfor den f\u00f8rste. Og det samme gjelder en kvinne: skiller hun seg fra sin mann og gifter seg med en annen, er det ogs\u00e5 ekteskapsbrudd»: Mark 10, 11-12) st\u00e5r Kirken fast ved at den ikke kan anse som gyldig en ny ektepakt dersom den f\u00f8rste var gyldig inng\u00e5tt. Dersom fraskilte er gift p\u00e5 nytt borgerlig, befinner de seg i en situasjon som objektivt sett er et brudd p\u00e5 Guds lov. Av den grunn kan de ikke gis adgang til den eukaristiske kommunion s\u00e5 lenge situasjonen vedvarer. Av samme \u00e5rsak er det visse kirkelige verv de ikke kan inneha. Forsoning ved botens sakrament kan bare gis dem som angrer at de har forbrutt seg mot tegnet p\u00e5 pakten og troskapen mot Kristus, og som lover \u00e5 leve i fullstendig avholdenhet.<\/p>\n
1651. Kristne som lever i en slik situasjon, og som ofte bevarer troen og \u00f8nsker \u00e5 gi sine barn en kristen oppdragelse, skal vies oppmerksomhet og omsorg fra prestenes og menighetens side, slik at de ikke betrakter seg selv som utst\u00f8tt av Kirken. Som d\u00f8pte b\u00e5de kan og b\u00f8r de ta del i dens liv:<\/p>\n
De skal oppfordres til \u00e5 lytte til Guds Ord, v\u00e6re til stede ved messeofferet, v\u00e6re utholdende i b\u00f8nn, bidra til barmhjertighetsgjerninger og til menighetens tiltak til st\u00f8tte for rettferdighet, til \u00e5 oppdra sin barn i den kristne tro, til \u00e5 v\u00e6re botferdige og gi uttrykk for det i gjerning, slik at de dag etter dag b\u00f8nnfaller om Guds n\u00e5de.<\/i><\/p>\n