«Selvsagt priser vi Gud n\u00e5r vi er samlet i kirken, men n\u00e5r hver g\u00e5r til sitt, kan det virke som om vi slutter \u00e5 lovsynge Gud. Men dersom vi fortsetter \u00e5 f\u00f8re et godt liv, fortsetter vi i virkeligheten \u00e5 lovprise Gud. Du slutter \u00e5 prise Gud n\u00e5r du ikke gj\u00f8r det som er i samsvar med rettferdigheten, og med det som er ham til behag. Dersom du aldri unnlater \u00e5 leve hederlig, da er det ditt liv som roper, selv om din tunge tier, og Gud lytter til ditt hjerte. Slik v\u00e5re \u00f8rer h\u00f8rer v\u00e5re stemmer, slik h\u00f8rer Guds \u00f8rer v\u00e5re tanker.»<\/i><\/p>\n
Slik avslutter den hellige Augustins en kommentar til Bibelens salme 148. (Ps 148,1-2; CCL 40,2165-2166). Jeg syns det passer godt til s\u00f8ndagens tema; at det h\u00f8rer sammen \u00e5 elske Gud og f\u00f8lge Hans bud. Slik skriver Augustin videre (teksten er henta fra Matutin-lesninga l\u00f8rdag):<\/p>\n
Vi m\u00e5 forberede oss p\u00e5 det kommende liv ved \u00e5 lovprise Gud i dette. Den evige jubel i det kommende liv kommer til \u00e5 best\u00e5 i \u00e5 lovsynge Gud, og ingen kan bli skikket til det kommende liv som ikke forbereder seg p\u00e5 det i det n\u00e5v\u00e6rende. Derfor priser vi Gud n\u00e5, men samtidig ber vi til ham. V\u00e5r lovprisning preges av glede, men b\u00f8nnen av sukk. Vi er blitt lovet noe vi enn\u00e5 ikke har, og fordi han er sannferdig, han som har lovet det, gleder vi oss i h\u00e5pet, men fordi vi enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt det, sukker vi av lengsel. Det er godt for oss \u00e5 forbli i lengselen inntil det som er lovet, kommer, for da forstummer sukket og det blir bare lovsang igjen. <\/i><\/p>\n
Det finnes alts\u00e5 to tidsepoker, den ene, den som n\u00e5 er, med dette livs fristelser og trengsler, og en annen, den som da skal komme, med trygghet og evig jubel. Derfor er det vi har den skikk \u00e5 feire to tider, den f\u00f8r og den etter p\u00e5ske. Tiden f\u00f8r p\u00e5ske betegner den trengselstid vi befinner oss i her og n\u00e5; tiden etter p\u00e5ske, den vi n\u00e5 feirer, betegner den salighet vi skal v\u00e6re i senere. Det vi feirer f\u00f8r p\u00e5ske, er det liv vi lever ber og n\u00e5; etter p\u00e5ske betegner det vi feirer, det som vi enn\u00e5 ikke eier. Derfor tilbringer vi tiden f\u00f8r p\u00e5ske i faste og b\u00f8nn, men n\u00e5, i tiden etter p\u00e5ske, har vi sluttet \u00e5 faste og tilbringer tiden i jubel og lovsang. Ordet \u201dHalleluja» som vi synger, betyr, som dere vet: \u201dLov Herren.»<\/p>\n
I Kristus, v\u00e5rt hode, ser vi begge disse tider fremstilt, begge blir vist oss. Herrens lidelse er det n\u00e5v\u00e6rende liv hvor vi er n\u00f8dt til \u00e5 streve, lide ondt og til sist d\u00f8. Herrens oppstandelse og forklarelse, derimot, viser hen mot det liv som skal bli v\u00e5rt.<\/p>\n
Derfor formaner vi dere, br\u00f8dre og s\u00f8stre, \u00e5 love Herren, og det er jo dette vi sier til hverandre n\u00e5r vi synger: \u201dHalleluja!» \u201dLov Herren,\u201d sier du til den andre og han til deg; n\u00e5r alle oppmuntrer hverandre, gj\u00f8r alle det som de oppfordrer til. Men du m\u00e5 love ham med hele deg. Det betyr at ikke bare din tunge eller din stemme skal lovsynge Gud, men ogs\u00e5 din samvittighet, din m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5, dine gjerninger. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
«Selvsagt priser vi Gud n\u00e5r vi er samlet i kirken, men n\u00e5r hver g\u00e5r til sitt, kan det virke som om vi slutter \u00e5 lovsynge Gud. Men dersom vi fortsetter \u00e5 f\u00f8re et godt liv, fortsetter vi i virkeligheten \u00e5 lovprise Gud. Du slutter \u00e5 prise Gud n\u00e5r du ikke gj\u00f8r det som er i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-2875","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2875","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2875"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2875\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2875"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2875"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2875"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}