{"id":2881,"date":"2007-05-15T17:19:13","date_gmt":"2007-05-15T15:19:13","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/675"},"modified":"2012-02-13T11:31:12","modified_gmt":"2012-02-13T10:31:12","slug":"15-mai-mer-om-st-hallvard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/05\/15-mai-mer-om-st-hallvard\/","title":{"rendered":"15. mai – mer om St. Hallvard"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 katolsk.no<\/a> finnes (mot normalt) bare ei kortfatta fortelling om Hallvard, mens vi prester i tideb\u00f8nnene har f\u00e5tt presentert en mye fyldigere historie om ham, som riktignok er noe usikker historisk. (Helt p\u00e5 slutten av denne posten kan man lese mer om det.)<\/p>\n

Adam fra Bremen har en kort bemerkning om Alfwardus, han \u201dlevde lenge et stille og fromt liv blant nordmennene, men s\u00e5 kunne han ikke lenger v\u00e6re ubemerket. For da han beskyttet en uvenn, ble han drept av venner». Videre forteller han at ved hans \u201dhvilested opplever folk den dag i dag store helbredelsesundre» (Bok 3, kap 54). Islandske annaler setter d\u00f8ds\u00e5ret til 1043, og Adam av Bremens beretning om Hamburg stift var ferdigskrevet i 1075 eller 1076, alts\u00e5 relativt kort tid etter Hallvards d\u00f8d.<\/i><\/p>\n

(Den f\u00f8lgende tekst er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 restituere Hallvardslegenden ved hjelp av det gammelnorske fragmentet (gno), Utrechtmanuskriptet (U), Oslomanuskriptet (O) og manuskriptet fra V\u00e4ster\u00e5s (V).)
\n
\nLegenden om Hallvard den hellige.<\/strong><\/p>\n

(gno) Det var en mann som het Vebj\u00f8rn. Han bodde i Lier i Vestfold \u00f8st i Vik, p\u00e5 den g\u00e5rden som heter Huseby. Han hadde en kone som het Torny. Noen sier hun var datter, andre at hun var datterdatter, av Gudbrand Pukkel, som var herse p\u00e5 Opplandene. Han var far til \u00c5sta, som var mor til kong Olav den hellige og kong Harald Sigurdsson. Vebj\u00f8rn og Torny hadde to s\u00f8nner, den ene het Hallvard og den andre Orm. Vebj\u00f8rn var en vennes\u00e6l og rik mann. Et kort stykke derfra bodde en annen mann som het Kolbj\u00f8rn. Det heter Voll der han bodde. [Kolbj\u00f8rn hadde tre s\u00f8nner, Sigmund, Hallvard og Kjetil].<\/p>\n

(U) Gutten Hallvard, s\u00f8nn til Vebj\u00f8rn, vokste opp hjemme hos sin far. Han var elsket av alle. F\u00f8rst og fremst var han en hengiven kristen, lydig mot sine foreldre, gavmild mot sine frender, kysk p\u00e5 legemet, utpreget \u00e6rlig og med sterk rettferdighetssans. Da St. Hallvard kom i ungdommen, begynte han \u00e5 hjelpe sin far i familiens forretninger. Og det ble fortalt, og alle kjenner til det, at han alt i sin tidlige ungdom fikk laget seg to vektlodd. Fordi han aldri noensinne ville bedra noen, veide han opp til seg selv med det minste og til broren med det st\u00f8rste.<\/p>\n

En gang drog han til Gotland for \u00e5 drive med handel. Da han begynte \u00e5 handle, kom det en meget rik mann der fra stedet som het Botvid [eller Botmund, iflg. V]. Da han s\u00e5 de fremmede, gikk han bort til dem og spurte hvem de var og hvor de kom fra. De forklarte ham dette n\u00f8ye. Han fikk \u00f8ye p\u00e5 St. Hallvard og sa: \u201dOg hvem er s\u00e5 denne unge mannen?» De sa ham hva han het og hvilken \u00e6tt han kom av. Da mannen h\u00f8rte det, sa han: \u201dJeg ser at du har s\u00e6rlige ansiktstrekk, og at du har st\u00f8rre \u00e6re enn alle de andre som her st\u00e5r. Jeg vet for sikkert og visst at du er eslet til stord\u00e5d engang i tiden, derfor innbyr jeg deg og dine felager til gjestebud.» St. Hallvard takket ja til dette. Mannen tok imot dem med stor vennlighet, stelte i stand gjestebud, kj\u00f8pte alt de hadde \u00e5 selge og gav mye mer igjen. Da tiden kom da de skulle seile sin vei, gav han dem alt de trengte til reisen og lot dem dra bort i fred. Slik vendte den hellige mannen trygt og sikkert hjem igjen sammen med sine reisefeller.<\/i><\/p>\n

(O) Kort tid etter drog han til bygder hvor det virket som han kunne f\u00e5 omsetning for varene han hadde f\u00f8rt med seg hjem og f\u00e5 betaling for dem innen rimelig tid. P\u00e5 v\u00e5rparten forlot han farsg\u00e5rden for \u00e5 bes\u00f8ke disse bygdene p\u00e5 nytt og kreve inn betalingen. Han gikk ned til en fjord som heter Drafn i n\u00e6rheten av farsg\u00e5rden, og som er om lag [x mil] lang. Nede ved denne sj\u00f8en, eller fjorden, trakk han en liten b\u00e5t ut av sivet. Da han var i ferd med \u00e5 g\u00e5 om bord, kom en svanger kvinne etter ham, skjelvende og andpusten. Da hun kom frem, [bad han henne sette seg] i b\u00e5ten og spurte henne hvem hun var og hvor hun hadde tenkt seg. Hun sa navnet sitt, og at hun gjerne ville bli satt over fjorden. Hun sa at da hun hadde sett en mann som gjorde seg i stand til \u00e5 legge ut samme vel, hadde hun skyndt seg slik at hun ikke skulle komme for sent. Kvinnen satte seg i bakskotten, slik hun var blitt bedt om. Hallvard satte seg ved \u00e5rene og begynte \u00e5 ro. Da han med ett s\u00e5 opp, ble han var tre v\u00e6pnede menn som kom halsende ned til stranden p\u00e5 den samme stien som konen hadde tatt. Da de kom frem, tok de en b\u00e5t, hoppet om bord i den og kom fossroende etter dem. Da han s\u00e5 dette, sa han til konen: \u201dKjenner du disse mennene, kone?» \u201dJa,» svarte hun, \u201ddet er Sigmund og br\u00f8drene hans, Hallvard og Kjetil.» Han sa: \u201dDet ser ut for meg som om de vil ha tak i deg. Fortell meg hva du har gjort!» Hun svarte og sa: \u201dDet er rett nok at de vil ha tak i meg. men jeg har ikke gjort det de beskylder meg for, for de gir meg tyvs sak.» Han sa: \u201dKan du rense deg fra denne beskyldningen ved kokende vann eller ved gloende jern?» \u201dJeg b\u00e5de kan og vil», svarte hun, «dersom de p\u00e5 slike betingelser vil sk\u00e5ne meg. Jeg er jo med barn.» \u2013 \u201dG\u00e5 og sett deg bak meg i forstavnen, du kone,» sa han. Hun s\u00e5 gjorde.<\/p>\n

De andre rodde fortere og tok innp\u00e5 dem. Da de kom innenfor h\u00f8revidde, ropte de med rasende stemme: \u201dHvordan kan det ha seg, Hallvard, at en gild ungdom som du og med s\u00e5 gjeve foreldre, tar p\u00e5 deg \u00e5 verge slik en ussel og skjendig kvinne? La oss f\u00e5 henne s\u00e5 vi kan ta livet av henne, for det har hun gjort seg skyldig til.» Han sa: \u201dHva galt har hun da gjort, s\u00e5 hun er skyldig til \u00e5 d\u00f8?» \u201dFordi hun br\u00f8t seg inn i huset til Kjetil, bror v\u00e5r, og stjal fra ham.» \u201dP\u00e5 hvilken m\u00e5te br\u00f8t hun seg inn?» ,Hun r\u00f8sket l\u00f8s jernb\u00f8ylen for d\u00f8rsl\u00e5en.» Han sa: \u201dSlikt er ikke kvinnfolkarbeid; til det trengs det en kraftig kar. Finnes det noen som kan g\u00e5 god for at hun gjorde dette, eller har dere funnet noe hjemme hos henne som tilh\u00f8rer dere? Om saken er uviss, hvorfor skulle hun d\u00f8?<\/p>\n

(U) Er det ikke rettere at hun f\u00e5r rense seg fra ugjerningen, om hun kan? Hvis ikke, f\u00e5r det skje med henne slik lovene sier, eller jeg betaler bot for henne slik at dere ikke dreper det barnet hun er svanger med. Dere f\u00e5r ta det med ro og ikke handle vettl\u00f8st.» Til dette begynte de \u00e5 banne og sverte. En av dem grep buen sin og spente den. Pilen gikk med stor kraft inn i martyrens bryst. Da han var d\u00f8d, drepte de kvinnen ogs\u00e5 og gravla henne i fj\u00e6ren. De bandt en stein om halsen p\u00e5 St. Hallvard og senket ham ned i sj\u00f8en.<\/p>\n

(V) Da s\u00f8nnen ikke kom hjem, begynte Vebj\u00f8rn \u00e5 bli urolig og sendte drengene sine for \u00e5 lete etter ham i de bygdene han hadde tenkt seg til. Men bygdefolket nektet for at han var kommet dit. Derimot fant de den lille b\u00e5ten ved stranden. Da de kom tilbake, fortalte de dette til faren som ble meget sorgfull.<\/p>\n

Noen dager senere falt det seg slik at to guttunger og en gammel mann kom roende til det stedet hvor St. Hallvard var blitt drept. Den gamle mannen hadde bodd lenge p\u00e5 g\u00e5rden til Vebj\u00f8rn. Han var meget glad i Hallvard og s\u00f8rget derfor dypt over hans d\u00f8d. Da natten falt p\u00e5, var de n\u00e6r ved \u00e5 forg\u00e5 av sult og kulde p\u00e5 grunn av et voldsomt regnv\u00e6r. Men plutselig fikk de se en lysende fakkel over fjorden. De undret seg stort over dette, gledet seg og sa: \u201dM\u00e5tte v\u00e5r sjel v\u00e6re hos Faderen! For vi har sett et lys som skinner i m\u00f8rket.» Og de fant en stein flytende, bundet til halsen p\u00e5 en mann, og utbr\u00f8t: \u201dDette er et stort j\u00e6rtegn. Dette er noen som er blitt senket i sj\u00f8en ved svik, for det viser den flytende steinen.» De drog liket opp i b\u00e5ten, og da de s\u00e5 ansiktet og kl\u00e6rne, s\u00e5 de at det var Hallvard. De sa til hverandre: \u201dN\u00e5 kommer faren til \u00e5 bli glad, n\u00e5r vi forteller ham at vi har funnet liket etter Hallvard, s\u00f8nnen hans.» Fakkelen fortsatte \u00e5 skinne og loste dem inn til stranden. Der la de ned liket. P\u00e5 det stedet vellet det frem en klar kilde som senere ikke t\u00f8rket ut, og stedet kalles Hallvardskilden. Den gamle mannen sa til guttene at de skulle g\u00e5 og gi beskjed til Vebj\u00f8rn slik at de kunne komme og hente liket. Midt p\u00e5 natten kom de derfor til g\u00e5rds og banket p\u00e5 d\u00f8ren. Vebj\u00f8rn stod opp og ropte om de bar godt nytt. De svarte at det gjorde de. \u201dDu har», sa de, \u201den Gud som har \u00e5pnet den blindes \u00f8yne og fjernet den mektige fra jorden. Vi har funnet Hallvards lik. I brystet har han s\u00e5r etter en pil som de har skutt ham med, og deretter har de senket ham i sj\u00f8en. Men en lysende fakkel viste oss vei og vi fant liket flytende med en stein.»<\/p>\n

Da slektninger og venner var kommet til, gav de ham en s\u00f8mmelig gravferd. Men hans far fortsatte \u00e5 s\u00f8rge og hans mor gr\u00e5t over \u00e5 ha mistet s\u00f8nnen. Kroppen hennes visnet hen av sorg og ble nesten livl\u00f8s. Men da hun kom til seg selv igjen, sa hun: \u201dDersom det har seg slik som dere sier, er det nok for meg \u00e5 vite ham i Guds rike. Jeg skal ikke lenger gr\u00e5te som over en d\u00f8d, over ham som jeg vet lever i helgenenes lysende skare.»<\/p>\n

(gno) Senere opps\u00f8kte de noen trofaste mennesker i Lier, da de hadde tatt vare p\u00e5 steinen og p\u00e5 de vidjekvistene som de hadde soknet etter ham med; og noen mennesker kunne fortelle at de blomstret i lang tid deretter. Noen tid senere ble den hellige Hallvard f\u00f8rt til Oslo, fremdeles med uskadet lik, og han hviler i hovedkirken i denne byen og er siden blitt \u00e6ret av hele folket, som verdig er. Ogs\u00e5 mange andre steder har hans fortjenester og forb\u00f8nner utvirket mangfoldige velgjerninger for de mennesker som ber om dem med sann tro p\u00e5 v\u00e5r Herre Jesus Kristus, han som med Faderen og den Hellige \u00c5nd lever og r\u00e5der, \u00e9n Gud i Treenigheten i all evighet. Amen. <\/i><\/p>\n

——————<\/p>\n

Fortellingen om Hallvard har overlevd i form av lesninger til matutin (legenda). Den lengste stammer fra et manuskript fra ca 1300 som tilh\u00f8rte den Hellige Frelsers kirke i Utrecht. Det ble trykket av bollandistene i Acta Sanctorum 1 1680 (Mai, tomus III, side 401, under den 14. mai). Dette manuskriptet er senere g\u00e5tt tapt. De tre lesningene fra Breviarium Nidrosiense (1519) er en forkortet versjon av denne teksten. Et fragment p\u00e5 gammelnorsk, nedskrevet ca 1380, gir ytterligere opplysninger om hans slekt og den begynnende Hallvardskult. Disse tre kildene ble utgitt av C. R. Unger i Heilagra Manna S\u00f8gur (Christiania 1877, side 396 399) og utgj\u00f8r det materiale Sigrid Undset benyttet seg av i sin fremstilling av Hallvardslegenden i Norske helgener (Oslo, 1937, s. 153 158). I ettertid er to viktige aktstykker kommet til. Et fragment som sannsynligvis stammer fra domkapitlet ved St. Hallvardskirken i Oslo, ble utgitt av Lilli Gjerl\u00f8w i Ordo nidrosiensis ecclesi\u00e6 (Oslo, 1968, s.423 424, gammelnorsk fragment 98). Dette utgj\u00f8r sannsynligvis den eldste versjonen av legenden. Et fragment fra et svensk lektionarium fra V\u00e4steras stift, utgitt av Oloph Odenius (Norsk) Historisk tidsskrift 41, Oslo 1961 62 (s. 321 331: Ett obeaktad fragment av S. Hallvards legend), stammer sannsynligvis fra Oslo officiet. Dette fragmentet er unikt fordi det forteller i detalj om foreldrenes sorg og hvordan liket ble funnet. Dessverre er manuskriptet i til dels sv\u00e6rt d\u00e5rlig forfatning. Den f\u00f8lgende tekst er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 restituere Hallvardslegenden ved hjelp av det gammelnorske fragmentet (gno), Utrechtmanuskriptet (U), Oslomanuskriptet (O) og manuskriptet fra V\u00e4ster\u00e5s (V). P\u00e5 grunn av det siste manuskriptets fragmentariske tilstand m\u00e5 denne delen ansees som delvis hypotetisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 katolsk.no finnes (mot normalt) bare ei kortfatta fortelling om Hallvard, mens vi prester i tideb\u00f8nnene har f\u00e5tt presentert en mye fyldigere historie om ham, som riktignok er noe usikker historisk. (Helt p\u00e5 slutten av denne posten kan man lese mer om det.) Adam fra Bremen har en kort bemerkning om Alfwardus, han \u201dlevde lenge […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-2881","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2881","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2881"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2881\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5702,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2881\/revisions\/5702"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2881"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2881"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2881"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}