Herren befalte \u00e5 d\u00f8pe i Faderens og S\u00f8nnens og den Hellige \u00c5nds navn, det vil si p\u00e5 bekjennelsen til Skaperen, til den Enb\u00e5rne og til Gaven. \u00c9n er alles Skaper. Gud Fader er \u00e9n, han som alt har sitt opphav fra; den Enb\u00e5rne er \u00e9n, v\u00e5r Herre Jesus Kristus, han som alt er til ved; \u00c5nden er \u00e9n, gaven som er i alle. Alt er alts\u00e5 ordnet etter og tilpasset evne og fortjeneste: Det er \u00e9n kraft som er opphav til alt, det er ett avkom som alt eksisterer i kraft av, det er \u00e9n gave som gir det fullkomne h\u00e5p. P\u00e5 slik fullkommenhet er det intet som mangler, for i Faderen og S\u00f8nnen og den Hellige \u00c5nd er uendeligheten i den evige, selvsynet i bildet, bruken i gaven.<\/p>\n
La oss lytte til Herrens egne ord for \u00e5 h\u00f8re hvilken oppgave \u00c5nden har i oss. For han sier: \u201dEnn\u00e5 har jeg mye som jeg skal si dere, men dere kan ikke b\u00e6re det n\u00e5». ,\u201dMen det er til gagn for dere at jeg g\u00e5r, … for hvis jeg g\u00e5r, skal jeg sende Forsvareren til dere». Og et annet sted sier han: \u201dOg jeg skal be Faderen, og han skal sende dere en annen Forsvarer som skal v\u00e6re med dere alltid, sannhetens \u00c5nd». \u201dHan skal lede dere til hele sannheten, for han skal ikke tale ut fra seg selv, men det han h\u00f8rer, skal han si og forkynne for dere det som skal komme. Han skal \u00e6re meg. for han skal ta av det som er mitt». Disse ordene ble sagt for \u00e5 gi til kjenne for oss b\u00e5de meget og mangt, s\u00e5 som giverens hensikt og grunnen til betingelsene for at gaven gis. Troen p\u00e5 Guds inkarnasjon er vanskelig, og v\u00e5r svakhet gj\u00f8r at vi er ute av stand til \u00e5 fatte Faderen og S\u00f8nnen, men den Hellige \u00c5nds gave kan opplyse v\u00e5r tro ved sitt fellesskap med oss i forb\u00f8nn. <\/i><\/i><\/p>\n
Vi mottar alts\u00e5 \u00c5nden for \u00e5 l\u00e6re Gud \u00e5 kjenne. Det forholder seg p\u00e5 samme m\u00e5te som med menneskets sanseorganer: N\u00e5r \u00e5rsakene til deres forskjellige funksjoner opph\u00f8rer, forholder de seg passivt. N\u00e5r det verken finnes lys eller dagslys, er det ikke behov for \u00f8yne. N\u00e5r verken lyd eller stemme lyder, vet ikke \u00f8rene hva de skal v\u00e6re godt for, n\u00e5r det ikke finnes lukt, vet ikke neseborene hva de skal tjene til. Det er ikke \u00e5rsaken som gj\u00f8r at de mangler evnen til \u00e5 sanse, det er \u00e5rsaken som gj\u00f8r at deres evne settes i gang. Slik er det ogs\u00e5 med menneskesinnet: Dersom det ikke har \u00f8st av den Hellige \u00c5nd ved troen, har det riktignok en viss evne til \u00e5 kjenne Gud, men kunnskapens lys har det ikke.<\/p>\n
Den ene gave som er i Kristus, er fullt ut tilgjengelig for alle. Fordi den er overalt, blir den gitt til hver enkelt, alt etter som han \u00f8nsker \u00e5 ta den mot. Den bor i hver enkelt i den mon han \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re seg verdig. Den er med oss inntil verdens ende, den tr\u00f8ster oss mens vi venter, den er pantet p\u00e5 det fremtidige h\u00e5p ved \u00e5 virke i oss etter som den gir oss gave til, den opplyser sinnet, den str\u00e5ler i sjelen. Den Hellige \u00c5nd kan vi be om \u00e5 f\u00e5 og gj\u00f8re oss verdige til \u00e5 motta. Deretter beholder vi ham n\u00e5r vi er tro mot budene og lever etter dem.<\/p>\n
Matutin fredag f\u00f8r pinse.
\nFra den hellige Hilarius av Poitiers verk Om Treenigheten. Bok 2, 1,33.35;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Herren befalte \u00e5 d\u00f8pe i Faderens og S\u00f8nnens og den Hellige \u00c5nds navn, det vil si p\u00e5 bekjennelsen til Skaperen, til den Enb\u00e5rne og til Gaven. \u00c9n er alles Skaper. Gud Fader er \u00e9n, han som alt har sitt opphav fra; den Enb\u00e5rne er \u00e9n, v\u00e5r Herre Jesus Kristus, han som alt er til ved; […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-2899","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2899","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2899"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2899\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2899"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2899"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2899"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}