I l\u00f8rdagens V\u00e5rt Land skriver sjefsredakt\u00f8r Helge Simonnes en krass kritikk av v\u00e5r regjering, og han \u00e5pner slik:<\/p>\n
Regjeringen roper i skogen og f\u00e5r de svar den \u00f8nsker, enten det er fra nysl\u00e5tte biskoper eller omhyggelig utvalgte kirkelige h\u00f8ringsinstanser.<\/strong> Den sittende regjering har i sin virketid rukket \u00e5 utnevne to biskoper; Solveig Fiske i Hamar og Tor B. J\u00f8rgensen i S\u00f8r-H\u00e5logaland. Onsdag 16. mai preget de to V\u00e5rt Lands f\u00f8rsteside. Til tross for at det i lang tid har v\u00e6rt uenighet i bispekollegiet om homofilisp\u00f8rsm\u00e5let, har det v\u00e6rt samling om at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Denne enigheten trosser n\u00e5 Fiske og J\u00f8rgensen etter at regjeringen \u00f8nsker \u00e5 endre ekteskapsloven. … …<\/i><\/p>\n Artikkelen avsluttes slik: Her er det interessant \u00e5 h\u00f8re hva avdelingsdirekt\u00f8r Tove Friis\u00f8 i Barne- og likestillingsdepartementet har \u00e5 fortelle til V\u00e5rt Land. De har f\u00e5tt hjelp fra Kirkedepartementet til \u00e5 bestemme hvem som skal velges som kirkelige h\u00f8ringsinstanser. Den statsr\u00e5den som utnevner biskoper, gis ogs\u00e5 makt til \u00e5 bestemme hvem som skal v\u00e6re verdige til \u00e5 bli spurt om store og grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n Dette er et trist eksempel p\u00e5 hvordan makten f\u00e5r utfolde seg innen legale rammer. Men statsr\u00e5dene Trond Giske og Karita Bekkemellem l\u00f8per liten politisk risiko. Av erfaring vet de at Den norske kirke har utviklet en enest\u00e5ende evne til \u00e5 t\u00e5le politikernes overformynderi. Kirken er som hunden som slikker sine s\u00e5r, men like fullt logrer velvillig n\u00e5r matfatet settes fram p\u00e5 ny. Erfaringsmessig trenger ikke regjeringen \u00e5 by p\u00e5 s\u00e5 mye for \u00e5 kj\u00f8le ned den prinsipielle, kirkelige aggresjonen. Noen nye prestestillinger og ekstra d\u00e5psoppl\u00e6ringsmidler, demper vanligvis gemyttene.<\/p>\n
\nProsessen omkring ny ekteskapslov skjer samtidig som det er en intens debatt om statskirkens fremtid. De som p\u00e5 prinsipielt grunnlag har advart mot at politikerne skal bestemme b\u00e5de over politikk og kirke, har i saken om ekteskapslov f\u00e5tt sine verste antakelser oppfylt. Regjeringen sitter i realiteten med begge t\u00f8mmene og er villig til \u00e5 bruke dem aktivt. Bildet blir enda mer dystert n\u00e5r vi ser hva slags linje regjeringen har lagt seg p\u00e5 n\u00e5r det gjelder valg av h\u00f8ringsinstanser for den nye ekteskapsloven: Tre kristelige organisasjoner er kommet med, det er Kirkens Bymisjon, \u00c5pen Kirkegruppe og Studenterforbundet. Hvis man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en bredere oppfatning om hva som er holdningen blant kristelige organisasjoner, skulle det la seg gj\u00f8re \u00e5 hoste opp st\u00f8rre mangfold.<\/p>\n