Jeg tok nylig med noe av dominikanerpater Arnfinn Haram i en interessant kronikk i tirsdagens V\u00e5rt Land. Her er litt mer av hans artikkel:<\/p>\n
N\u00e5r kyrkja \u201dforkynner Herrens d\u00f8d\u201d (1 Kor 11, 26) gjennom Ordet og feiringa av eukaristien (nattverden), vert krafta fr\u00e5 Kristi kross proklamert som n\u00e6rverande og verksam midt i v\u00e5r r\u00f8yndom – og slik dreg Kristus, gjennom kyrkja, stadig menneska inn i samfunnet med Faderen. Kyrkja skal i fylgje sitt vesen verkeleggjere denne dragande og kallande r\u00f8rsla i Kristi forl\u00f8ysingsverk. Der dette ikkje manifesterer seg, er det inga kyrkje.<\/p>\n
Den allmennkyrkjelege ekklesiologien held difor fast ved at kyrkja si urform er nattverdfeiringa – som alltid inkluderer og f\u00f8rutset ei levande forkynning av Ordet og den apostoliske Kristus-bodskapen. Det er ogs\u00e5 dette som kling igjen i dei lutherske vedkjenningsskriftene n\u00e5r dei seier at \u201dkyrkja er forsamlinga av dei heilage der evangeliet vert rett forkynt og sakramenta rett forvalta\u201d (CA 7). Kyrkja er alts\u00e5 noko meir og noko anna enn eit tilbod om lausrivne kyrkjelege handlingar. Desse handlingane har berre meining som innf\u00f8ring i nattverdfeiringa. Vi vert d\u00f8ypte og konfirmerte for \u00e5 ta del i nattverdfeiringa, og kyrkjeleg ekteskapsvigsle og gravferdpraksis f\u00f8rutset den konkrete kyrkjelege fellesskapen som nattverdfeiringa er. Kyrkja b\u00f8r sj\u00f8lvsagt strekkje seg langt i praktiseringa av dette for \u00e5 kome i m\u00f8te dei som av ulike grunnar ikkje tek del i nattverden; men alarmen m\u00e5 g\u00e5 n\u00e5r unntaket vert regelen og gjort til eit prinsipp i sj\u00f8lve kyrkjeordninga.<\/p>\n
Forst\u00e5inga av nattverdfeiringa som konstituerande for kyrkja synest framand for tradisjonell norsk-luthersk kyrkjetenkjing. Det har med kyrkjesynet \u00e5 gjere, men det har og \u00e5 gjere med korleis ein ser p\u00e5 nattverdsakramentet. Ein forst\u00e5r nattverden prim\u00e6rt som eit \u201dn\u00e5demiddel\u201d for den einskilde truande. Trua og frelsa er individet si sak og mennesket tek imot frelsa gjennom Ordet og sakramenta. Dei ulike n\u00e5demidla sin eigenart vert ikkje s\u00e5 viktig – for det dreiar seg uansett om einskildmennesket si frelsestileigning. Sj\u00f8lv om nattverden vert feira i kyrkjelydens fellesskap, er det den einskilde nattverdsgjesten som eigentleg st\u00e5r i fokus og \u201dhentar ut\u201d n\u00e5den ved \u00e5 ta i mot nattverdelementa.<\/i><\/p>\n
Alt dette er i og for seg rett og sant, men det er eit overgripande perspektiv som manglar: At ogs\u00e5 den nattverdfeirande kyrkjelyden som kollektiv og som einskap er handlande og mottakande i feiringa! Den einskilde truande si mottaking av nattverden f\u00f8rutset heile kyrkjelyden si handling. Det er kyrkjelyden som saman verkeleggjer Kristi innstifting: Gjer dette til minne om meg! Det er heile kyrkjelyden som \u201dforkynner Herrens d\u00f8d\u201d og feirar Kristi forsoningsverk. Det er heile kyrkjelyden som helgar seg sj\u00f8lv og heile skaparverket ved \u00e5 frambere I sine g\u00e5ver og heile sitt liv som eit takkoffer, ein eukaristi, til Gud ved Kristus, i Anden. … …<\/p>\n
Ein kyrkjelyd (eit sokn) er i grunn og botn den lokale forsamlinga kring den fullstendige feiringa av messa (gudstenesta med Ordet og Sakramenta), med fylden av n\u00e5deg\u00e5ver og tenester integrert i seg. Kyrkja sin misjon spring ut av dette og f\u00f8rer alltid attende til det.<\/p>\n
Det er denne ekklesiologien ein ikkje alltid v\u00e5gar \u00e5 ta fylgjene av i sp\u00f8rsm\u00e5let om Den norske Kyrkja si ordning. Der det ikkje er ei levande nattverdforsamling, er det eigentleg ingen lokalkyrkjelyd. \u201dFolkekyrkja\u201d burde v\u00e5ge \u00e5\u201dregruppere\u201d seg slik at ho dannar eit nettverk av livskraftige, eukaristiske forsamlingar av ein rimeleg fungerande storleik. Kanskje vil dette medf\u00f8re ein reduksjon av talet p\u00e5 sokn og kyrkjehus. Berre kunstige, statlege overf\u00f8ringar kan oppretthalde den noverande kyrkjelege infrastrukturen med kyrkjelege tilsette, store kyrkjer, r\u00e5dsorgan og byr\u00e5krati i kvar krik og krok av landet.<\/p>\n
Det m\u00e5 g\u00e5 ei grense for kor lenge eit kyrkjesamfunn kan oversj\u00e5 den nytestamentlege og allmennkyrkjelege forst\u00e5inga av kva kyrkja er og erstatte henne med sin eigen ideologi. Kyrkja vil nok verte \u201dmindre\u201d, men i realiteten vil ho vekse. Fordi ho vil verte tydelegare i sin misjon og sterkare i sitt indre liv. Og til sjuande og sist opnare. For menneske som vil fylgje Kristus og leve i fellesskapen kring han.<\/p>\n
Eller for \u00e5 seie det med urkyrkja: \u201dDei heldt trutt fast ved l\u00e6ra \u00e5t apostlane og ved samfunnet, ved br\u00f8dbrytinga og b\u00f8nene. Og Herren la dagleg att\u00e5t lyden sin nokre som let seg frelsa\u201d (Apgj 2, 42-47).<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg tok nylig med noe av dominikanerpater Arnfinn Haram i en interessant kronikk i tirsdagens V\u00e5rt Land. Her er litt mer av hans artikkel: N\u00e5r kyrkja \u201dforkynner Herrens d\u00f8d\u201d (1 Kor 11, 26) gjennom Ordet og feiringa av eukaristien (nattverden), vert krafta fr\u00e5 Kristi kross proklamert som n\u00e6rverande og verksam midt i v\u00e5r r\u00f8yndom – […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-2912","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2912"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7170,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912\/revisions\/7170"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2912"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2912"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2912"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}