«I Pettersens tekst kan man se hvordan filosofi blir brukt for egne ideologiske m\u00e5l, nemlig \u00e5 l\u00f8srive ekteskapet fra \u201ddet heterofile monopolet\u201d. Det er en farlig ting, spesielt n\u00e5r det benyttes i en regjerings h\u00f8ringsnotat. Man kan v\u00e6re uenig i saken, men av et h\u00f8ringsnotat kan man forvente seg en noe mer n\u00f8ytral beskrivelse av \u00e5ndshistoriens tanker om temaet. Det faktum at en slik tekst utgj\u00f8r en stor del av regjerings h\u00f8ringsnotat burde f\u00e5 alarmklokkene til \u00e5 ringe, spesielt hos homofile. Hvis Pettersens mangelfulle og filosofisk uholdbare tekst er teorien bak likekj\u00f8nnede ekteskap, tror jeg nemlig en del homofile vil f\u00f8le seg krenket, og det med rette!»<\/i><\/p>\n
Dette skriver St. Olav tidsskrifts redakt\u00f8r Henrik Holm i g\u00e5rsdagens V\u00e5rt Land, som en kommentar til et notat i regjeringens h\u00f8ringsnotat om felles ekteskapslov for likekj\u00f8nnede og ulikekj\u00f8nnede par: Hva er et ekteskap? Noen refleksjoner, skrevet av Tove Pettersen.<\/p>\n
Henrik Holm avslutter sin artikkel slik jeg gjengir i f\u00f8rste avsnitt, men skriver bl.a. ogs\u00e5 dette:
\n1. Pettersen bruker eksempler p\u00e5 homofil praksis i historien som argument. Men er det ikke heller en filosofs oppgave \u00e5 metodisk sett se bort fra en historisk utvikling og sosiologi for \u00e5 belyse en konkret sak? Filosofien er fri fordi den stiller det allmenne sp\u00f8rsm\u00e5l om hva et ekteskap er. F\u00f8rst n\u00e5r dette allmenne sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00e5r i sentrum, kan man henvende seg til historien for \u00e5 se hva de tenkte om saken. Men at historien skal bli til et kriterium for rett og galt, er filosofisk nonsens: Fordi det fantes \u201dboy wives\u201d i antikken og \u201dfemale husbands\u201d i Afrika, er likekj\u00f8nnede ekteskap en god ting i dag? …<\/p>\n
2. Etter \u00e5 ha beskrevet Hegels tanker om ekteskapets grunn i samfunnet, konkluderer Pettersen: \u201dSelv om Hegel i sin analyse forutsetter at ekteskapet er en relasjon mellom mann og kvinne, m\u00e5 ikke hans tanker om familien og ekteskapet n\u00f8dvendigvis forkastes selv om partene i ekteskapet har samme kj\u00f8nn\u201d. Et slikt utsagn er \u00e5 ta Hegels filosofi til inntekt for egen ideologi om ekteskapet. Historien har mange eksempler p\u00e5 en slikfremgangsm\u00e5te, spesielt fra totalit\u00e6re regimer som vi ikke liker \u00e5 sammenligne oss med. … …<\/p>\n
5. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt det er bra for barn \u00e5 vokse opp hos likekj\u00f8nnede, vil ikke Pettersen ber\u00f8re, men det er noe \u201dempirisk forskning m\u00e5 gi svar p\u00e5\u201d. Har Pettersen glemt at barn n\u00f8dvendigvis har en kj\u00f8delig mor og far? Lever ikke ethvert barn av kj\u00e6rligheten til foreldrene? Eller er barn bare noe som kan kastes rundt etter voksne menneskers behov? Man savner tanker om barns menneskerettighet til \u00e5 ha en mor og en far. Barn kan ikke brukes til \u00e5 tilfredsstille voksnes behov etter barn. Her taler naturen en klarere tale enn Pettersens konstruktivistiske ideologi! <\/i><\/p>\n