{"id":2953,"date":"2007-06-13T22:45:00","date_gmt":"2007-06-13T20:45:00","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/748"},"modified":"2007-06-13T22:45:00","modified_gmt":"2007-06-13T20:45:00","slug":"nattverden-som-en-offerhandling-van-der-burg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/06\/nattverden-som-en-offerhandling-van-der-burg\/","title":{"rendered":"Nattverden som en offerhandling – van der Burg"},"content":{"rendered":"

En av de kjente katolske prestene i Norge, spesielt i Stavanger og Arendal, er Johannes van der Burg. Han skrev bl.a. mange hefter, b\u00e5de for \u00e5 styrke katolikkene og for \u00e5 besvare protestantenes mange angrep. I 1973 skrev han et hefte p\u00e5 55 sider som heter: L\u00e6ren om alterets sakrament<\/strong>. Dette heftet har et kapittel som omhandler NATTVERDEN SOM OFFER, der det bl.a. st\u00e5r:<\/p>\n

Nattverdsfeiringen (messen) er ikke bare et m\u00e5ltid. Den en offerhandling med den p\u00e5f\u00f8lgende kommunion som er et offerm\u00e5ltid. F\u00f8r Jesus gir seg til oss, vil han sammen med oss hengi seg som en offergave til den himmelske Fader. Det er p\u00e5 grunn av offerhandlingen at Eukaristien kalles Alterets sakrament. Et alter er et offerbord.<\/p>\n

… F\u00f8rst m\u00e5 vi si noen ord om offerkultusen i alminnelighet. Et offer er en synlig gave som gis til Gud for \u00e5 bekjenne at han er den h\u00f8yeste Herre. I egentlig betydning kan vi ikke gi noe til Gud. Alt tilh\u00f8rer jo ham. Men vi kan \u00e6re ham ved at vi frivillig gir avkall p\u00e5 noe for \u00e5 uttrykke hans herred\u00f8mme over oss og alt det vi har (hans rett til \u00e5 kreve alt av oss).<\/p>\n

Fra menneskeslektens begynnelse av har ofre v\u00e6rt h\u00f8ydepunktet i den religi\u00f8se kult. Allerede i paradiset krevde Gud et offer, en frivillig forsakelse av noe av det beste som fantes der, for at menneskene skulle huske at alt tilh\u00f8rer ham. Etter syndefallet var offerm\u00e5ten den at man tilintetgjorde (p\u00e5 et alter) noe av sin eiendom, s\u00e6rlig noe som tjente til livets opphold (da et offer skulle representere menneskets liv). Allerede Kain og Abel brukte denne offerm\u00e5te, og i patriarkenes historie leser vi stadig om de offeraltre de bygget. I Moseloven var alle slags ofre strengt foreskrevet av Gud. Offerkultusen hos s\u00e5 godt som alle folk til alle tider vitner om at menneskene har et naturlig behov for \u00e5 dyrke Gud ved ofre (= en spesiell kultushandling som er forbeholdt Gud alene).<\/p>\n

Den Gamle Pakts ofre var bare forbilder p\u00e5 Kristi offer, og som s\u00e5danne m\u00e5tte de avskaffes. Men derav f\u00f8lger ikke at med Kristi korsd\u00f8d enhver offerkult skulle opph\u00f8re. <\/i>Om hele den j\u00f8diske seremonilov kan man si at den i nye former fortsettes i den Nye Pakt. S\u00e5ledes fortsettes omskj\u00e6relsen i d\u00e5pen (\u201dKristi omskj\u00e6relse\u201d \u2011 Kol. 2, 11). Kommunionen er en fortsettelse av p\u00e5skelammet og de usyrede br\u00f8d. I likhet med den Gamle Pakt har ogs\u00e5 den Nye Pakt sitt prestelige hierarki (biskoper, prester, menighetstjenere), sine helligdommer, sin Paktens ark (tabernaklet til oppbevarelse av den himmelske manna), sitt Jerusalem (Kirken), sin sabbat (s\u00f8ndagen), sine festdager (P\u00e5ske, Pinse, osv.). S\u00e5ledes har den ogs\u00e5 sin offergudstjeneste. Gud, som fra menneskeslektens begynnelse av hadde oppdratt menneskene til \u00e5 \u00e6re ham ved ofre, ville ikke ved Jesu komme avskaffe enhver offerkult. …<\/p>\n

P\u00e5 korset \u201dofret Jesus seg selv \u00e9n gang for alle\u201d (Hebr. 7, 27) i den betydning at han led en gang for alle (sml. 9, 25\u201126). Men sin en gang fullbrakte lidelse tilbyr han i den hl. messe stadig p\u00e5 nytt for oss til den himmelske Fader, idet han p\u00e5 en sakramental m\u00e5te fremstiller sin blodsutgydelse ved \u00e5 gj\u00f8re sitt legeme og blod n\u00e6rv\u00e6rende i de adskilte skikkelser av br\u00f8d og vin. \u201dVed ordet drar presten Ordet ned, og med sin munn som sverd skj\u00e6rer han ved et ublodig snitt Herrens legeme og blod fra hverandre\u201d (Gregor av Naz., Ep. 171). Messen er alts\u00e5 mer enn et minne om korsofferet. Den er en offerhandling til minne om korsofferet.<\/p>\n

Nattverdens offerkarakter fremg\u00e5r (her tar jeg bare med overskriftene):<\/p>\n

1. Av Jesu ord.<\/p>\n

2. Av apostlenes l\u00e6re.<\/p>\n

3. Av profetene.<\/p>\n

4. Av tradisjonen.<\/p>\n

Om messeofferets forhold til korsofferet.<\/p>\n

… Messeofferet er ett med korsofferet. I begge er det jo den samme som ofres og ofrer, nemlig Jesus. Presten uttaler konsekrasjonsordene som hans redskap. Jesus lider ikke p\u00e5 nytt i den hl. messe, men han fremstiller ved en sakramental blodsytgydelse sin blodige d\u00f8d p\u00e5 korset. Og om Jesu lidelse er forbi, m\u00e5 vi tenke p\u00e5 at han innstiftet den hl. messe umiddelbart f\u00f8r hans lidelse fant sted (\u201dI den natt da han ble forr\u00e5dt\u201d, sier Paulus betydningsfullt – 1. Kor. 11, 23). Det var da han uttalte sitt maktord \u201dGj\u00f8r dette til minne om meg\u201d, og det er ved dette maktord prestens konsekrasjonsord f\u00e5r sin virkning. I en virkelig betydning kan man si at hver messe inntil verdens ende blir fremb\u00e5ret av Kristus i nattverdssalen. … …<\/p>\n

Hvorledes m\u00e5 vi ta del i Kristi offer?<\/p>\n

De troende er ikke bare tilskuere ved den hellige messe. Aktivt m\u00e5 de ta del som medofrende. V\u00e5r deltagelse i messeofferet m\u00e5 imidlertid ikke bare best\u00e5 i \u00e5 ofre Kristus. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ofre oss selv.<\/p>\n

Alle m\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 ofre Kristus.<\/p>\n

Jesus vil at hans offer ogs\u00e5 skal v\u00e6re v\u00e5rt offer, dvs. skal bli tilbudt Faderen av oss. Det er derfor han vil ofre seg i var midte. I kraft av d\u00e5pen, som gj\u00f8r oss til lemmer p\u00e5 Kristus, v\u00e5r yppersteprest, er alle de troende \u201det hellig presteskap\u201d (1. Petr. 2, 5) med myndighet og rett til \u00e5 ta del i den kristne kult. Gang p\u00e5 gang blir vi i de liturgiske b\u00f8nner minnet om at messen ikke bare er prestens, men hele menighetens offer (sml. \u201dOrate fratres\u201d og kanonb\u00f8nnene). De troende m\u00e5 ta del i offerhandlingen ved at de av hele sin sjel svarer p\u00e5 prestens b\u00f8nner og ogs\u00e5 forretter sine personlige offerb\u00f8nner, idet de i tankene tilbyr Faderen det guddommelige offerlam for \u00e5 yte den skyldige tilbedelse, takksigelse og soning, og for \u00e5 nedbe n\u00e5de og velsignelse over seg selv og andre.<\/p>\n

Vi m\u00e5 ofre oss selv.<\/p>\n

Det er den annen grunn til at Jesus ofrer seg i v\u00e5r midte. Han vil at vi blir ofret sammen med ham. Liksom han selv er b\u00e5de prest og offergave, skal ogs\u00e5 vi v\u00e6re det. Ikke hodet (Kristus) alene, men hodet og lemmene (de troende) m\u00e5 ofres. Ogs\u00e5 dette kall, nemlig til \u00e5 bli ofret med Kristus, har vi f\u00e5tt ved d\u00e5pen, som er en innvielse \u201dtil d\u00f8den\u201d (Rom. 6, 4), til \u00e5 bli \u201dkorsfestet med Kristus\u201d (Rom. 6,6; Gal. 2,20; 5,24). Hele v\u00e5rt liv m\u00e5 v\u00e6re en offertjeneste, men alle de ofre og forsakelser som det daglige liv medf\u00f8rer, skal vi p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te tilby Gud og forene med Kristi offer i den hl. messe. Sammen med offergavene skal vi i tankene legge oss selv p\u00e5 alteret, idet vi har for \u00f8ye Paulus’ formaning: \u201dJeg formaner dere ved Guds miskunn, br\u00f8dre, til \u00e5 bringe deres legemer frem for Gud som levende offergaver, Gud viet og ham til behag … \u201d (Rom. 12,1). Likesom br\u00f8det og vinen blir forvandlet til Jesu legeme og blod, m\u00e5 ogs\u00e5 vi bli forvandlet til Kristus ved overgivelsen av v\u00e5r vilje til Gud. Hvilken helliggj\u00f8rende kraft vil det ikke ha for hele v\u00e5rt liv, dersom vi gj\u00f8r denne offerakt med alvor, hver gang vi overv\u00e6rer den hl. messe? V\u00e5rt hverdagsliv m\u00e5 bli en fortsettelse av messeofferet. Vi m\u00e5 ikke bare overv\u00e6re messen, vi m\u00e5 leve messen.<\/p>\n

Tanken p\u00e5 at messens form\u00e5l er \u00e5 ofre oss selv sammen med Kristus, m\u00e5 ogs\u00e5 hjelpe oss til trofast \u00e5 oppfylle v\u00e5r s\u00f8ndagsplikt, selv om dette etter Guds vilje er forbundet med visse vanskeligheter og forsakelser.<\/p>\n

,,, Luther forkastet messeofferet fordi han ikke ville vite av noen \u201dgjerning\u201d eller prestasjon overfor Gud. Men hvorfor skulle Gud ikke ha rett til \u00e5 kreve at vi gj\u00f8r noe til hans \u00e6re? Brukte ikke Jesus selv ordet \u201dgj\u00f8re\u201d om nattverdsfeiringen? Dessuten m\u00e5 vi tenke p\u00e5 at messeofferet f\u00f8rst og fremst er Jesu handling, som han forretter gjennom kirken. I sin godhet vil Jesus la oss medvirke til hans offer, som gir Gud den h\u00f8yeste \u00e6re og den mest verdige dyrkelse. Det er bevisstheten om dette som tilskynder en god katolikk til ofte og regelmessig \u00e5 ta del i den hl. messe.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En av de kjente katolske prestene i Norge, spesielt i Stavanger og Arendal, er Johannes van der Burg. Han skrev bl.a. mange hefter, b\u00e5de for \u00e5 styrke katolikkene og for \u00e5 besvare protestantenes mange angrep. I 1973 skrev han et hefte p\u00e5 55 sider som heter: L\u00e6ren om alterets sakrament. Dette heftet har et kapittel […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,30],"tags":[],"class_list":["post-2953","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2953","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2953"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2953\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2953"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2953"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2953"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}