![](\"\/blog\/bilde\/pope_assisi.jpg\")
I dag, s\u00f8ndag, bes\u00f8ker pave Benedikt Assisi for \u00e5 markere 800-\u00e5rsmarkeringen av Frans av Assisis (1181-1226) omvendelse. Benedict XVI’s bes\u00f8k til helgenens grav vil v\u00e6re en pilegrimsferd for \u00e5 f\u00f8lge i fotsporene til «den lille, fattige mannen fra Assisi», sier den lokale biskopen.<\/p>\n
The Pope will arrive in the Umbrian city by helicopter Sunday at 8:50 a.m. His trip will mark the 800th anniversary of the conversion St. Francis of Assisi . At 9:30 a.m., the Holy Father will go by car to the Church of San Damiano and then to the Basilica of St. Clare at 9:50 a.m. for a brief visit and private prayer.<\/p>\n At that moment, said Archbishop Sorrentino, «we will relive the dialogue with the crucifix that changed St. Francis’ life.» At 11 a.m., the prelate continued, in the piazza located in front of the lower Basilica of St. Francis, there will be a Mass that will underline «the particularly Eucharistic dimension of St. Francis’ spirituality.» After the Mass, Benedict XVI will visit the tomb of St. Francis privately.<\/p>\n The Bishop of Rome will continue in his pilgrimage to the Cathedral of St. Rufino, which houses the baptismal font where St. Francis was baptized. In the cathedral, Benedict XVI will meet with clergy and religious.<\/p>\n The Pope will then visit the Basilica of St. Mary of the Angels where he will pay a private visit to the Portiuncula, the small church restored by St. Francis upon discovering the vocation that would eventually lead to the founding of the Franciscans.<\/p>\n «Beneath the Basilica of St. Mary of the Angels, where the Portiuncula stands, the heartbeat of the Marian heart of Franciscans will be felt,» said the bishop of Assisi. Later, in a meeting with young people in the piazza in front of the lower basilica, «the Pope will present St. Francis to today’s youth as a role model for living.»<\/font><\/i><\/p>\n Om Frans’ omvendelse kan vi lese p\u00e5 katolsk.no:<\/p>\n … Etter \u00e5 ha blitt frisk stilte han i 1205, 24 \u00e5r gammel, opp for en annen milit\u00e6r ekspedisjon. M\u00e5let var \u00e5 bli med p\u00e5 Det 4. korstog. Han kj\u00f8pte seg dyrt utstyr og vakre kl\u00e6r, men da han red av g\u00e5rde, m\u00f8tte han en mann som var blitt fattig og sv\u00e6rt d\u00e5rlig kledt. Han ble sl\u00e5tt av medlidenhet og byttet kl\u00e6r med mannen.<\/p>\n Men allerede ved det f\u00f8rste overnattingsstedet i Spoleto han ble alvorlig syk. I denne tilstanden h\u00f8rte han en r\u00f8st: «Hvor vil du hen, Frans?» Og da han hadde fortalt om sine fremtidsplaner, fortsatte r\u00f8sten: «Si meg, hvem kan f\u00f8re deg lengst – Herren eller tjeneren?» – «Herren», svarte Frans. -«Men hvorfor forkaster du da Herren til fordel for tjeneren?» -«Herre, hva vil du jeg skal gj\u00f8re?» spurte Frans med skjelvende r\u00f8st. Svaret l\u00f8d: «Vend tilbake til din by! Der skal du f\u00e5 vite hva du b\u00f8r gj\u00f8re.» Etter en s\u00f8vnl\u00f8s natt slepte den syke seg neste dag tilbake til Assisi.<\/p>\n I begynnelsen fortsatte han sitt gamle liv, men stillere og med mindre glede. Frans’ opplevelser gjorde at han m\u00e5tte erkjenne at livet inneholdt annet enn velstand og nytelse. Han som alltid hadde s\u00f8kt muntre venners selskap, vandret n\u00e5 \u00e5 ensomme stier og fant ofte veien til en bortgjemt grotte utenfor byen. Her kunne han ligge timevis i b\u00f8nn om at Herren viste ham den vei han burde vandre og l\u00e6re ham \u00e5 gj\u00f8re Herrens vilje. …<\/p>\n Men han enn\u00e5 visste han ikke hvordan han skulle leve. Han bes\u00f8kte sykehusene og arbeidet for de fattige, og noe av det f\u00f8rste han gjorde etter omvendelsen, var \u00e5 pleie de spedalske. H\u00f8sten 1205 ba han en dag som vanlig i den lille forfalne kirken San Damiano utenfor Assisi. Den fattige presten hadde ikke en gang r\u00e5d til olje for lampen foran bildet av den korsfestede Kristus i bysantinsk stil. Plutselig h\u00f8rte han at Kristus snakket til ham fra krusifikset tre ganger: «Frans, sett i stand mitt hus, som du ser forfaller». Dette krusifikset kan fortsatt ses i kirken Santa Chiara i Assisi. Karakteristisk nok tok Frans budskapet helt bokstavelig. Han dro til farens t\u00f8ylager, tok med s\u00e5 mange av sin fars t\u00f8yruller som en hest kunne b\u00e6re, solgte rullene og hesten p\u00e5 markedsplassen i Foligno og tok med pengene til den fattige presten i San Damiano, for at han kunne sette i stand kapellet. Han ba presten om \u00e5 f\u00e5 bo der sammen med ham som oblat. Presten gikk med p\u00e5 det, med han nektet \u00e5 ta i mot pengene, som Frans derfor la i en vinduskarm.<\/p>\n Men faren ble rasende og stormet ut til kapellet, men Frans hadde gjemt seg. Etter noen d\u00f8gn med b\u00f8nn og faste viste han seg igjen, men s\u00e5 vansiret og d\u00e5rlig kledt at folket kalte ham gal. Den rasende faren dro ham hjem, slo den 25-\u00e5rige s\u00f8nnen n\u00e5del\u00f8st, satte fotjern p\u00e5 ham og stengte ham inne. Men moren slapp ham fri da faren var g\u00e5tt, og Frans vendte tilbake til San Damiano. Men faren fulgte ham dit, slo ham i hodet og insisterte p\u00e5 at han enten skulle bli med hjem eller fraskrive seg all arv og betale tilbake pengene han hadde tatt. Frans hadde ikke noe imot \u00e5 bli gjort arvel\u00f8s, men sa at de andre pengene n\u00e5 tilh\u00f8rte Gud og de fattige.<\/p>\n Siden Frans n\u00e5 var oblat, sto han direkte under biskopens jurisdiksjon. Faren stevnet ham da for biskop Guido av Assisi for hans ulydighet. Biskopen ba Frans gi pengene tilbake og stole p\u00e5 Gud. Frans gjorde som han fikk beskjed om. Han sa fra seg arven og ga alt tilbake. Men med sin vanlige hang til \u00e5 ta alt bokstavelig, la han til: «Kl\u00e6rne jeg b\u00e6rer er ogs\u00e5 hans. Jeg skal gi dem tilbake». Foran \u00f8ynene p\u00e5 biskopen og en stor menneskemengde tok han av seg alle kl\u00e6rne og ga dem til faren, og sto der naken. Biskopen fant en kappe som tilh\u00f8rte en av hans arbeidere og ga til Frans. Han mottok denne sin f\u00f8rste almisse med takk, tegnet et kors med kritt p\u00e5 den og dro ut av byen for \u00e5 «gifte seg med fru Fattigdom». Han erkl\u00e6rte: «Hittil har jeg kalt Pietro Bernardone min far. Fra n\u00e5 av sier jeg bare: Fader v\u00e5r, du som er i himmelen.» Frans var da 25 \u00e5r gammel, og dette var hans avskjed med samfunnet.<\/i><\/p>\n