Manglende kunnskap om den katolske l\u00e6re og samtidig manglende kunnskap om hva Luthers opprinnelige l\u00e6re egentlig gikk ut p\u00e5, er uten tvil den st\u00f8rste \u00e5rsak til at mange protestanter fortsetter \u00e5 bekjempe den katolske Kirke. De s\u00f8ker lutherdommens vesen i noe som er helt katolsk (nemlig at syndsforlatelse er en gave av Guds uforskyldte n\u00e5de, og at gode gjerninger m\u00e5 v\u00e6re en frukt av troen), og tilskriver den katolske Kirke den pelagianske l\u00e6re at vi ved v\u00e5re egne gjerninger kan fortjene v\u00e5r salighet.<\/i><\/p>\n
I arbeidet med pastor van der Burgs b\u00f8ker ser jeg n\u00e5 p\u00e5 boka RETTFERDIGGJ\u00d8RELSEN, fra 1949, der han bl.a. skriver om at protestanter hevder at Den katolske kirke l\u00e6rer ting den aldri noen gang har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 hevde. Og i sitt katittel 13 skriver han om hvordan lutheranere faktisk heller ikke lenger hevder Luthers radikale syn p\u00e5 troen alene. Slik begynner dette kapittelet – som kalles «Protestantenes tilbakevenden til den katolske l\u00e6re om rettferdiggj\u00f8relse»:<\/p>\n
Luthers l\u00e6re om «troen alene», som etter hans eget utsagn var «hovedartikkelen» som hele den sk. kirkereformasjon «st\u00e5r og faller» med, er for lenge siden oppgitt av den protestantiske verden. Allerede den augsburgske konfesjon, som var avfattet av Melanchton, var en vesentlig avvikelse fra Luthers egentlige l\u00e6re. «Vi har» \u2011 s\u00e5ledes sier pastor Olav Valen\u2011Senstad \u2011 «pr\u00f8vet \u00e5 l\u00f8se v\u00e5r oppgave p\u00e5 den vei som Melanchton betr\u00e5dte etter Luthers d\u00f8d. Dermed er vi i virkeligheten kj\u00f8rt fast i et vesentlig brudd med Luther» (V\u00e5r lutherske arv s. 94).<\/p>\n
Nesten alle protestanter er vendt tilbake til den gamle katolske l\u00e6re om menneskets frivillige medvirken med Guds n\u00e5de og n\u00f8dvendigheten av gode gjerninger til saligheten. De er kommet helt bort fra Luthers l\u00e6re om troens mekaniske virksomhet til helliggj\u00f8ring og om «den trellbundne vilje» (som Gud og djevelen kjemper om, mens mennesket er helt passivt). Mange protestantiske teologer oppfatter rettferdiggj\u00f8relsen ikke bare som en juridisk dom, men samtidig som en indre helliggj\u00f8ring. Ordet «l\u00f8nn» er den protestantiske teologi heller ikke lenger s\u00e5 redd for <\/i>(sml. Prof. Chr. Ihlen i Tidsskr. for Teologi og Kirke 2 hefte 1942 s. 64). «L\u00f8ftene om bel\u00f8nninger b\u00f8r hos de gjenf\u00f8dte vekke iver etter \u00e5 gj\u00f8re godt» \u2011 s\u00e5 allerede Chemnitz (Pars III s. 61 Tract. de Controv.). Og Gerhard skrev: «Vi nekter ikke at Gud under utdelingen av bel\u00f8nningene tar hensyn til de helliges gjerninger, lidelser og kamper og tilviser dem boliger i det evige liv etter den forskjell som det er mellom dem, det vil si tildeler forskjellig l\u00f8nn» (Loci Theol. IV s. 99). Ogs\u00e5 med hensyn til klosterlivet er en bedre vurdering merkbar hos mange protestanter. Det finnes for tiden ikke s\u00e5 f\u00e5 protestantiske klostre (s\u00e6rlig hos anglikanerne).<\/p>\n
En stor svakhet i den protestantiske teologi er at den mangler en klar l\u00e6re om forskjellen mellom d\u00f8dssynder og tilgivelige synder. En som antar at alle synder er d\u00f8dssynder, kan vanskelig forestille seg n\u00e5delivet annerledes enn en stadig gjenopprettelse av barnek\u00e5ret hos Gud, slik at det neppe kan v\u00e6re tale om noen vekst av n\u00e5delivet. Det er her for en stor del \u00e5rsaken ligger til det vaklende, uklare standpunkt mange protestantiske teologer fremdeles inntar i sin l\u00e6re om gode gjerninger. Selv blant kjente teologer kan en mote helt forvirrede forestillinger om hva den katolske Kirke l\u00e6rer med hensyn til d\u00f8dssynder og tilgivelige synder. S\u00e5ledes taler prof. Karl Vold i sin bok om «Den Hellige \u00c5nd» (s. 148) om «de s\u00e5kalte 7 d\u00f8dssynder hos katolikkene \u2011, 7 noks\u00e5 tilfeldig valgte synder, som utelukker fra saligheten, hvis man ikke p\u00e5 s\u00e6rlig m\u00e5te skrifter og gj\u00f8r bot for dem». Den katolske Kirke l\u00e6rer intet om antallet p\u00e5 d\u00f8dssynder. I enhver katolsk katekisme tales det nok om de syv «hovedsynder». Dermed menes de viktigste karakterfeil, som ofte er \u00e5rsak til andre synder. Det er derfor de kalles hovedsynder (= grunnfeil), men de beh\u00f8ver slett ikke alltid \u00e5 v\u00e6re d\u00f8dssynder. De er ikke «tilfeldig valgt», men er vel begrunnet b\u00e5de i den hl. Skrift og i psykologien.<\/p>\n
Manglende kunnskap om den katolske l\u00e6re og samtidig manglende kunnskap om hva Luthers opprinnelige l\u00e6re egentlig gikk ut p\u00e5, er uten tvil den st\u00f8rste \u00e5rsak til at mange protestanter fortsetter \u00e5 bekjempe den katolske Kirke. De s\u00f8ker lutherdommens vesen i noe som er helt katolsk (nemlig at syndsforlatelse er en gave av Guds uforskyldte n\u00e5de, og at gode gjerninger m\u00e5 v\u00e6re en frukt av troen), og tilskriver den katolske Kirke den pelagianske l\u00e6re at vi ved v\u00e5re egne gjerninger kan fortjene v\u00e5r salighet.<\/p>\n
Meget villedende i s\u00e5 henseende er den framstilling som mange norske skoleb\u00f8ker gir av reformasjons historien. Som eksempel kan vi ta det Karl Marthinussen og Ragnvald Ribsskog skriver i «Kristendomskunnskap for den h\u00f8gre skolen 2. klasse» (s. 70). F\u00f8rst bibringes barna den feilaktige forestilling at klosterlivet etter katolsk oppfatning har til form\u00e5l \u00e5 gi st\u00f8rre sikkerhet om syndsforlatelsen. «Synden og syndens straff stod s\u00e5 klart for Luther at han kjente seg tvunget til \u00e5 fors\u00f8ke den veien til fred med Gud som den katolske kirke anbefalte som den sikreste». Men \u2011 s\u00e5 tilf\u00f8yes det \u2011 «den katolske kirke kunne ikke vise vei fram til fred med Gud. Menneskets synd kunne den ikke ta bort». (Den katolske kirke er i h\u00f8yeste grad i stand til \u00e5 gi oss fred, nettopp fordi den \u2011 s\u00e6rlig gjennom skriftem\u00e5lets sakrament \u2011 kan ta bort menneskets synd). Det fremholdes som Luthers store oppdagelse at «vi selv ikke greier \u00e5 frelse oss». «Gjennom de gode gjerningene v\u00e5re tror vi at vi kan gj\u00f8re krav p\u00e5 Guds tilgivelse. Vi innbiller oss at vi er gode nok slik at Gud av den grunn m\u00e5 tilgi oss. Luther s\u00e5 n\u00e5 klart for f\u00f8rste gang hvor falsk denne l\u00e6re var». (Noe slikt har den katolske Kirke aldri l\u00e6rt. Den har alltid l\u00e6rt at syndsforlatelse er en uforskyldt gave, som ingen har krav p\u00e5). Av hele avsnittet m\u00e5 skoleelevene f\u00e5 det inntrykk at den katolske Kirke ikke kunne gi fred, ja at katolikkene n\u00e6rmest ikke trodde p\u00e5 en barmhjertig Gud, som tilgir de angrende syndere, men bare s\u00e5 i Ham en «hard dommer som sl\u00e5r oss ned».<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Manglende kunnskap om den katolske l\u00e6re og samtidig manglende kunnskap om hva Luthers opprinnelige l\u00e6re egentlig gikk ut p\u00e5, er uten tvil den st\u00f8rste \u00e5rsak til at mange protestanter fortsetter \u00e5 bekjempe den katolske Kirke. De s\u00f8ker lutherdommens vesen i noe som er helt katolsk (nemlig at syndsforlatelse er en gave av Guds uforskyldte n\u00e5de, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[30,14],"tags":[],"class_list":["post-2976","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-van-der-burg","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2976","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2976"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2976\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4798,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2976\/revisions\/4798"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2976"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2976"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2976"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}