Den latinske messeteksten (i den nye messen) har beholdt det bevisst gjentakende spr\u00e5ket, som g\u00e5r sammen med handlingene som f\u00f8lger messen. (Flere av disse rekkene av adjektiver eller substantiver h\u00f8rte sammen med de mange korstegnene, som jeg skrev om tidligere.)<\/p>\n
En del av disse tingene har derimot blitt forenklet i den norske oversettelsen (og enda mye mer i den engelske), og den mest kjente forenklingen er i selve syndsbekjennelsen. Mange tror at katolikker bare skal sl\u00e5 seg p\u00e5 brystet \u00e9n gang i den nye messen, men slik er det bare i noen av oversettelsene. P\u00e5 latin st\u00e5r det fortsatt: mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa<\/strong>.<\/p>\n Ogs\u00e5 i den f\u00f8rste eukaristiske b\u00f8nn er det gjort enkelte forenklinger p\u00e5 norsk, og mange flere p\u00e5 engelsk. (Det som kalles LAT her er en bokstavlig oversettelse av den latinske teksten.):<\/p>\n Innledningsvis – er den norske teksten blitt noe redusert:<\/i><\/p>\n LAT: Vi ber deg, mildeste Fader, ved Jesus Kristus, din S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, og b\u00f8nnfaller deg i dypeste ydmykhet at du n\u00e5digst m\u00e5 ta imot og velsigne disse gaver, disse fremb\u00e6relser, disse hellige og rene offer som vi b\u00e6rer fram<\/strong> for deg<\/p>\n NO: Mildeste Fader, i ydmykhet b\u00f8nnfaller vi deg ved Jesus Kristus, din S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, at du n\u00e5dig vil motta og velsigne disse gaver, dette hellige og rene offer, som vi her bringer deg<\/p>\n ENG: We come to you Father, with praise and thanksgiving, trough Jesus Christ your Son. Through him we ask you to accept and bless these gifts we offer you in sacrifice.<\/p>\n B\u00f8nn om forvandling av offergavene – her er oversettelsen ganske redusert og omskrevet.<\/i><\/p>\n LAT: Verdiges, Herre, vi ber deg, i alt \u00e5 gj\u00f8re dette offer velsignet, forskriftsmessig, gyldig, riktig og godtagelig<\/strong>, s\u00e5 det for oss m\u00e5 bli til din elskede S\u00f8nns var Herres Jesu Kristi legeme og blod.<\/p>\n NO: Vi ber deg, Gud: Velsign denne gave, gj\u00f8r den til et fullgyldig offer, fremb\u00e5ret i \u00e5nd og sannhet, deg til behag, s\u00e5 den m\u00e5 blir for oss din elskede S\u00f8nns, v\u00e5r Herre Jesu Kristi legeme og blod.<\/p>\n ENG: Bless and approve our offering; make it acceptable to you, an offering in spirit and in truth. Let it become for us the body and blood of Jesus Christ, your only Son, our Lord.<\/p>\n P\u00e5 to andre steder er derimot den (n\u00e5v\u00e6rende) norske oversettelsen god, mens den engelske er veldig fri og redusert:<\/i><\/p>\n (Etter forvandlingen): Vi minnes n\u00e5, Herre, vi dine tjenere, og hele ditt folk, den samme Kristi … … og vi b\u00e6rer fram for din opph\u00f8yede majestet av dine goder og gaver, et rent offer, et hellig offer, et lytefritt offer, det evige livs hellige br\u00f8d og den evige frelses kalk<\/strong>.<\/p>\n ENG: Father, we celebrate the memory of Christ … and from the many gifts you have given us we offer to you, God of glory and majesty, this holy and perfect sacrifice, the bread of life and the cup ofeternal salvation.<\/p>\n Helt til slutt, f\u00f8r elevasjonen, sier presten:<\/i> Ved ham, Herre, skaper du, helliggj\u00f8r, levendegj\u00f8r, velsigner og tildeler<\/strong> du oss alltid alle disse goder.<\/p>\n ENG: Through Christ our Lord you give us all these gifts. You fill them with life and goodness, you bless them and make them holy.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den latinske messeteksten (i den nye messen) har beholdt det bevisst gjentakende spr\u00e5ket, som g\u00e5r sammen med handlingene som f\u00f8lger messen. (Flere av disse rekkene av adjektiver eller substantiver h\u00f8rte sammen med de mange korstegnene, som jeg skrev om tidligere.) En del av disse tingene har derimot blitt forenklet i den norske oversettelsen (og enda […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-3004","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3004","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3004"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3004\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6178,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3004\/revisions\/6178"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3004"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3004"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3004"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}