Pastor Johannes van der Burg utga i 1960 ei bok han kalte «KIRKEN. Grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom». Kapittel III i denne boka handler om DEN KIRKELIGE \u00d8VRIGHET, og har f\u00f8lgende underpunkter:<\/p>\n
1. Jesus innsatte apostlene som den f\u00f8rste kirkelige \u00f8vrighet.
\n2. Etter Jesu vilje skulle apostlene ha etterf\u00f8lgere i sine embeter.
\n3. Apostlenes rettmessige etterf\u00f8lgere er bare de personer som har f\u00e5tt sin innsettelse fra apostlene (gjennom den apostoliske suksesjon).<\/p>\n
Her er noe av det han skriver om det f\u00f8rste av disse tre underpunktene: Evangeliene beretter oss at Jesus valgte ut blant sine disipler tolv, som Han gav det s\u00e6rlige navn \u201dapostler\u201d. Sml. Luk. 6, 13: Og da det ble dag, kalte Han sine disipler til seg og Han valgte ut tolv av dem og gav dem navnet apostler\u201d. Lukas sier at Jesus forberedte seg til denne viktige handling ved \u00e5 \u201dtilbringe hele natten i b\u00f8nn til Gud\u201d (v. 12).<\/p>\n Apostlene dannet en gruppe for seg: \u201dde tolv\u201d. (et uttrykk vi stadig m\u00f8ter i evangeliene). Ved \u00e5 kalle dem \u201dapostler\u201d, d. e. utsendinger, ville Jesus fremheve den s\u00e6rlige sendelse de fikk fremfor de \u00f8vrige disipler. Deres embete var ikke noe de kunne tilta seg selv. \u201dHan kalte til seg dem Han selv ville\u201d (Mark. 3, 13; Ap. Gj. 1, 2; Joh. 15, 16).<\/p>\n Apostlene m\u00e5tte \u201dforlate alt\u201d (Matt. 4, 19 flg.; 19, 27) og \u201dv\u00e6re hos Jesus\u201d (Mark. 3, 14) for at Han kunne innvie dem i \u201dGuds rikes hemmeligheter\u201d og utdanne dem til deres gjerning.<\/p>\n Jesus vil ha utdannede prester. Selv utdannet Han sine apostler i flere \u00e5r (helt fra begynnelsen av sitt offentlige liv). Den Hellige \u00c5nd, som Han lovte apostlene, gjorde ikke undervisningen overfl\u00f8dig, men skulle minne dem om den undervisning de hadde f\u00e5tt (Joh. 14, 26). Apostlene skulle vitne sammen med den Hellige \u00c5nd, \u201dfordi de fra begynnelsen av hadde v\u00e6rt med Jesus\u201d (Joh. 15, 27). P\u00e5 samme m\u00e5te skulle ogs\u00e5 apostlenes etterf\u00f8lgere utdannes ved \u00e5 la seg undervise av sine forgjengere. <\/p>\n Den sendelse som Jesus meddelte apostlene, var en delaktiggj\u00f8ring i den sendelse Han selv hadde f\u00e5tt av Faderen. \u201dLikesom Faderen har sendt meg, sender ogs\u00e5 jeg dere\u201d (Joh. 20, 21; 17, 18). Jesu egen sendelse var tredobbel, nemlig som profet (for \u00e5 gi oss sin l\u00e6re), som ypperste prest (for \u00e5 gi oss sin n\u00e5de) og som konge (for \u00e5 gi oss sine bud). Det er p\u00e5 grunn av disse tre verdigheter, som i den Gamle Pakt ble meddelt ved en salvelse, at Jesus kalles \u201dden Salvede\u201d (\u201dKristus\u201d p\u00e5 gresk; \u201dMessias\u201d p\u00e5 hebraisk). Tilsvarende Jesu egen sendelse var ogs\u00e5 apostlenes sendelse tredobbel: nemlig til \u00e5 l\u00e6re, til \u00e5 forvalte n\u00e5demidlene og til \u00e5 styre de troende.<\/p>\n I – Jesus meddelte apostlene det ufeilbare kirkelige l\u00e6reembete.<\/strong><\/p>\n Det er nok sant at alle troende skulle v\u00e6re Jesu \u201dvitner\u201d og hjelpe med til troens utbredelse. Men de tolv \u201dutsendinger\u201d, som Han spesielt utvalgte \u201dfor \u00e5 forkynne ordet\u201d (Mark. 3, 14), fikk et s\u00e6rlig l\u00e6reembete, hvis autoritet hele trosforkynnelsen var underlagt.<\/p>\n Den egentlige overdragelse av l\u00e6reembetet skjedde kort f\u00f8r Jesu himmelfart p\u00e5 et berg i Galilea, som Han p\u00e5 forh\u00e5nd hadde utpekt til denne h\u00f8ytidelige handling. Sml. Matt. 28, 16 flg.: \u201dMen de elleve disiplene drog til Galilea, til det berget hvor Jesus hadde satt dem stevne. . . Og Jesus tr\u00e5dte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all myndighet i himmelen og p\u00e5 jorden; g\u00e5 derfor ut og undervis alle folkeslag, d\u00f8p dem …. og l\u00e6r dem \u00e5 ‘holde alt liva jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende\u201d.<\/p>\n Det l\u00e6reembete Jesus meddelte apostlene, var ufeilbart. Dette forutsettes av den s\u00e6rlige bistand Han garanterte dem i ut\u00f8velsen av deres sendelse. Hvorledes ville de kunne preke hele den \u00e5penbarte sannhet for folkene, dersom de selv ikke ble bevart mot villfarelser? Uten ufeilbarhet ville de heller ikke ha hatt autoritet nok til \u00e5 p\u00e5legge menneskene alt det Jesus hadde l\u00e6rt og anordnet. Ufeilbarhet er uten tvil noe helt overmenneskelig, men det er ogs\u00e5 derfor at Jesus henviser til den allmakt , Han har f\u00e5tt b\u00e5de i himmelen og p\u00e5 jorden. For \u00e5 garantere det apostoliske l\u00e6reembetes ufeilbarhet lovte Jesus ogs\u00e5 den Hellige \u00c5nds bistand. \u201dSannhetens \u00c5nd\u201d skulle \u201dv\u00e6re hos dem bestandig\u201d og \u201dminne dem om alt det Han hadde sagt dem\u201d (Joh. 14, 16. 17. 26; 16. 13).<\/p>\n Med trussel om evig fortapelse krevde Jesus at enhver ubetinget skulle ta imot apostlenes l\u00e6re (Sml. Mark, 16, 16). Ogs\u00e5 dette forutsetter deres ufeilbarhet.<\/p>\n Apostlene selv var seg sin ufeilbare autoritet fullt bevisst. Fra pinsedagen av da \u201dPeter stod frem med de elleve\u201d, opptr\u00e5dte de som Kirkens ledere, hvis undervisning de troende trolig m\u00e5tte holde fast ved (Ap. Gj. 2, 42). De krevde at man betraktet deres avgj\u00f8relser som Guds avgj\u00f8relser. \u201dDen Hellige \u00c5nd og vi har besluttet\u201d (Ap. Gj. 15, 28). Hver tale de holdt, og hvert brev de skrev, vitner om den ufeilbare autoritet de tilkjente seg.<\/p>\n II – Jesus betrodde apostlene n\u00e5deforvaltningen<\/strong> (= makten til \u00e5 forvalte sakramentene).<\/p>\n For \u00e5 meddele den n\u00e5de Jesus har fortjent for oss p\u00e5 korset, har Han innstiftet bestemte hellige rituser, som vi kaller sakramenter. Sakramentenes egentlige forvalter er Jesus selv. Men dertil kreves at de mennesker Han betjener seg av, opptrer i kraft av en sendelse, som gj\u00f8r deres ord til hans ord.<\/p>\n Av Bibelen fremg\u00e5r at det var apostlene som fikk denne sendelse. Jesus ville at sakramentforvaltningen skulle tilkomme de samme personer som Han betrodde det kirkelige l\u00e6reembete, for at disse samtidig kunne gi den rette l\u00e6re om sakramentene.<\/p>\n S\u00e5ledes var det bare til apostlene Han meddelte forvaltningen av nattverdens sakrament. Evangelistene sier ettertrykkelig at Jesus satte seg til bords med \u201dde tolv disipler\u201d (Matt. 26, 20), \u201dde tolv\u201d (Mark. 14, 17), \u201dapostlene\u201d (Luk. .22, 14). De n\u00f8yer seg ikke med den generelle betegnelse \u201ddisiplene\u201d eller \u201dsine disipler\u201d, som de ellers som oftest (ogs\u00e5 i de forutg\u00e5ende vers) bruker for \u00e5 antyde apostlene med. Ved ordene \u201dGj\u00f8r dette til minne om meg\u201d (Luk. 22, 19) gav Han dem makt til \u00e5 gj\u00f8re det samme som Han selv nettopp hadde gjort, nemlig \u00e5 konsekrere br\u00f8d og vin til hans legeme og blod.<\/p>\n Jesus ville ikke gi denne makt til hvert menneske, for at ikke hans hellige legeme og blod un\u00f8dvendig skulle bli utsatt for vanhelligelse, noe som uten tvil ville svekke v\u00e5r respekt for og tro p\u00e5 det hellige Sakrament. Troen p\u00e5 Kristi virkelige n\u00e6rv\u00e6r i Alterets Sakrament og troen p\u00e5 at Alterets Sakrament bare kan forvaltes av bestemte innvidde personer, h\u00f8rer i den grad sammen, at de trossamfunn som ikke tror p\u00e5 et s\u00e6rlig prested\u00f8mme, mer og mer oppgir troen p\u00e5 Kristi virkelige n\u00e6rv\u00e6r.<\/p>\n Nattverdfeiringen h\u00f8rer til den offentlige kultus, som skal forene de troende (Sml. Ap. Gj. 2, 42; 70, 7; 1 Kor. 11, 20). Kristi naturlige legeme og hans mystiske legeme (Kirken) h\u00f8rer sammen. Bare i Kirken (dvs. gjennom den kirkelige \u00f8vrighet Han har innsatt) vil Jesus gi oss den gyldige nattverd for derved samtidig \u00e5 styrke det kirkelige samband.<\/p>\n Apostlene alene fikk ogs\u00e5 makten til \u00e5 forlate synder ved skriftem\u00e5lets sakrament. Sml. Joh. 20, 22-23: \u201dJesus \u00e5ndet p\u00e5 dent og sa til dem: Motta den Hellige \u00c5nd. Hvem dere forlater syndene, dem er de forlatt; hvem dere holder dem fast, dem er de fastholdt\u201d. Jesus sa disse ord til sine utsendinger, apostlene, i likhet med de forutg\u00e5ende ord: \u201dLikesom Faderen har utsendt meg, s\u00e5 sender jeg dere. \u201dMakten til \u00e5 forlate synder h\u00f8rte til de \u201doppdrag\u201d Jesus f\u00f8r sin himmelfart \u201dhadde gitt ved den Hellige \u00c5nd til de apostlene Han hadde utvalgt seg\u201d (Ap. Gj. 1, 2). Dersom Jesus hadde gitt denne makt til enhver, hvorledes ville da syndene kunne bli fastholdt for noen? Det ville alltid v\u00e6re mulig \u00e5 finne noen som var villig til \u00e5 gi absolusjon. Hvor megen misbruk ville skriftem\u00e5lets sakrament ikke ha v\u00e6rt utsatt for? \u2026 … Gjennom apostlene ville Jesus ogs\u00e5 ut\u00f8ve sin lovgivende myndighet. \u201dSannelig sier jeg dere: Alt det dere binder p\u00e5 jorden, skal v\u00e6re bundet i himmelen; og alt det dere l\u00f8ser p\u00e5 jorden, skal v\u00e6re l\u00f8st i himmelen\u201d (Matt. 18, 18). Uttrykket \u201d\u00e5 binde og l\u00f8se\u201d betyr etter j\u00f8disk spr\u00e5kbruk \u00e5 erkl\u00e6re for p\u00e5budt og ikke p\u00e5budt (Sml. Matt. 23, 4)<\/p>\n Likesom ethvert annet samfunn trenger Kirken alle slags lover: s\u00e5ledes om menighetenes inndeling, ordning med gudstjenester og sakramentforvaltning, organisasjon av misjonsarbeidet, det karitative arbeide, prestenes utdannelse og anvisning av deres forskjellige virksomheter, deres underhold, straffebestemmelser mot forseelser, osv. Og til alt dette trenges en \u00f8vrighet.<\/p>\n Med full bevissthet om sin styremyndighet utstedte apostlene etter Jesu himmelfart lover, som de troende m\u00e5tte adlyde som den Hellige \u00c5nds bud (Sml. Ap. Gj. 15, 28-29). Deres brev er virkelige hyrdebrev, fulle av alle slags bestemmelser om menighetslivet, liturgien, det moralske liv, de forskjellige geistlige embeter, osv. Med dommermyndighet opptr\u00e5dte de overfor de \u201dgjenstridige\u201d, som de ekskommuniserte (1 Kor. 5, 5; 1 Tim. 1, 20). De administrerte ogs\u00e5 de kirkelige goder, som folket \u201dla for apostlenes f\u00f8tter\u201d. Hvilken \u00e6refrykt vitner ikke dette gjentatte uttrykk om (Ap. Gj.4, 35. 36; 5, 2)?<\/p>\n Likesom de alminnelig troende i noen grad fikk del i trosforkynnelsen og n\u00e5deforvaltningen, s\u00e5ledes ogs\u00e5 i Kirkens styre. Apostlene r\u00e5df\u00f8rte seg med folket i forskjellige anliggender, f. eks. i valget av kandidatene til de geistlige embeter (Sml. Ap. Gj. 6, 23). P\u00e5 kirkem\u00f8tet i Jerusalem var det hele menigheten som valgte utsendingene til Antiokia for \u00e5 bekjentgj\u00f8re \u201dde bud som var vedtatt» av apostlene og prestene, (Ap. Gj, 15, 22; 16, 4).<\/p>\n Vi har alts\u00e5 bevist det f\u00f8rste punkt, nemlig at apostlene var innsatt som den f\u00f8rste kirkelige \u00f8vrighet. De var Jesu fullmektige med s\u00e6rlige embeter som de alminnelige troende ikke hadde. De var \u201dhusholdere som Herren hadde satt over sine tjenestefolk\u201d (Luk. 12, 42)<\/p>\n L\u00e6ren om det alminnelige Prested\u00f8mme – slik som den ofte hevdes av protestantene til benektelsen av at Kristus har innstiftet et s\u00e6rlig presteembete – er i strid med hele det Nye Testamente.<\/p>\n N\u00e5r Bibelen sier at alle troende er \u201dofferprester\u201d (hiereis – \u00c5p. 1, 6; 5, 10) \u201det hellig offerpresteskap\u201d (hierateuma 2 Petr. 2, 5), menes det en presteverdighet i utvidet betydning, for s\u00e5 vidt de troende – s\u00e5ledes som Peter sier i samme vers – har til oppgave \u201d\u00e5 fremb\u00e6re \u00e5ndelige ofre som tekkes Gud ved Jesus Kristus\u201d (dvs. lovprisning og et fromt liv – sml. Hebr. 13, 15; Rom. 12, 1; Es. 61, 6. 11). Det er p\u00e5 samme m\u00e5te at de troende ogs\u00e5 kalles \u201dkonger\u201d (\u00c5p. 1, 6; 5, 10), \u201det kongelig offerpresteskap\u201d (1 Petr. 2, 9), fordi de har del i Kristi seier, herred\u00f8mme og dommermyndighet over verden. Det s\u00e6rlige (embetsmessige) presteskap betegnes overalt i det Nye Testamente (ogs\u00e5 i samme brev av Peter 5, 1) ved ordet \u201dpresbyteroi\u201d.<\/p>\n Uttrykket \u201det kongelig offerpresteskap\u201d har Peter tatt fra 2 Mos. 19, 6, hvor det blir anvendt p\u00e5 det israelittiske folk. Men hos j\u00f8dene eksisterte det ogs\u00e5 et s\u00e6rlig embetsmessig presteskap.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Pastor Johannes van der Burg utga i 1960 ei bok han kalte «KIRKEN. Grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom». Kapittel III i denne boka handler om DEN KIRKELIGE \u00d8VRIGHET, og har f\u00f8lgende underpunkter: 1. Jesus innsatte apostlene som den f\u00f8rste kirkelige \u00f8vrighet. 2. Etter Jesu vilje skulle apostlene ha etterf\u00f8lgere i sine embeter. 3. Apostlenes […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,30],"tags":[],"class_list":["post-3027","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3027","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3027"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3027\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3027"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3027"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3027"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\u00a7 1. Jesus innsatte apostlene som den f\u00f8rste kirkelige \u00f8vrighet.<\/strong><\/p>\n
\n
\nIII – Jesus betrodde apostlene det kirkelige styreembete.<\/strong><\/p>\n