I Pastor Johannes van der Burgs bok fra 1960: «KIRKEN. Grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom», handler kapittel III om DEN KIRKELIGE \u00d8VRIGHET, og har f\u00f8lgende underpunkter:<\/p>\n
1. Jesus innsatte apostlene som den f\u00f8rste kirkelige \u00f8vrighet.
\n2. Etter Jesu vilje skulle apostlene ha etterf\u00f8lgere i sine embeter.
\n3. Apostlenes rettmessige etterf\u00f8lgere er bare de personer som har f\u00e5tt sin innsettelse fra apostlene (gjennom den apostoliske suksesjon).<\/p>\n
Her er noe av det han skriver om det andre av disse tre underpunktene: Jesus gav uttrykkelig tilkjenne at de embeter Han betrodde apostlene, skulle forvaltes alle dager inntil verdens ende\u201d (Matt. 28, 18-20).<\/p>\n Nettopp fordi Jesus visste at verdens ende f\u00f8rst ville komme etter en lang, tid, sa Han s\u00e5 ettertrykkelig (for \u00e5 styrke v\u00e5r tro) at Han med sin guddommelige bistand ville v\u00e6re med Kirken \u201dalle dager inntil verdens ende\u201d (Matt. 28, 20), og at \u201dd\u00f8dsrikets porter ikke skulle f\u00e5 makt over den\u201d (Matt. 16, 18).<\/p>\n Det var ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 Kirkens langvarige eksistens at Jesus innstiftet paved\u00f8mmet (det overhyrdeembete Han betrodde Peter, og som ville v\u00e6re uforklarlig dersom det bare var bestemt for apost, enes levetid, fordi det da ikke trengtes s\u00e5 meget). Ogs\u00e5 innstiftelsen av Alterets Sakrment, som skulle bevare minnet om Kristi korsd\u00f8d, siktet til en lang tid. Det samme kan sies om Jesu lovreformer (f. eks. hans strenge forskrifter om ekteskapets enhet og oppl\u00f8selighet). Hvorfor ville Han ha brydd seg s\u00e5 meget om slikt, dersom verden snart skulle g\u00e5 under? \u2026 \u2026 \u2026.. De skrifter som noen av apostlene har etterlatt, er ikke nok til \u00e5 fortsette deres l\u00e6reembete. Jesus befalte apostlene \u00e5 \u201dg\u00e5 ut\u201d til alle folk (dvs. \u00e5 undervise dem ved det levende ord) og dette levende l\u00e6reembete lovet Han \u00e5 v\u00e6re med til alle tider. Vi m\u00e5 derfor anta at det kirkelige l\u00e6reembete som apostlene ut\u00f8ver gjennom sine etterf\u00f8lgere, er like s\u00e5 ufeilbart som det de selv ut\u00f8vde. Jesu l\u00f8fte gj\u00f8r ingen forskjell mellom den apostoliske tid og den etterapostoliske tid. \u201dAlltid\u201d skulle \u201dsannhetens \u00c5nd\u201d bist\u00e5 det kirkelige l\u00e6reembete og \u201dminne det om alt det Jesus har sagt\u201d (Joh. 14, 16. 17. 26; 16, 13)<\/p>\n Apostlene var seg bevisst at den kirkelige \u00f8vrighet de innsatte som sine etterf\u00f8lgere, hadde del i den samme guddommelige bistand som var lovet dem selv. B\u00e5de om seg selv og om prestene sa de: \u201dDen Hellige \u00c5nd og vi har besluttet\u201d (Ap. Gj. 15, :28; 16, 4). De krevde at de troende etter deres d\u00f8d fortsatt skulle underkaste seg den kirkelige \u00f8vrighet for \u00e5 kunne bevare den rette tro (Sml. 2 Tim. 4, 2-4; Tit. 7, 15; Hebr. 13, 17; Ap. Gj. 20, 28-32).<\/p>\n Vi henviser for\u00f8vrig til det vi i Art. II har sagt om Kirkens ufeilbare l\u00e6reembete, som ingen vrangl\u00e6re skulle f\u00e5 makt over, og som folkene m\u00e5tte \u201dstr\u00f8mme hen til\u201d for \u00e5 kjenne Guds veier.<\/p>\n Innehaver av det ufeilbare kirkelige l\u00e6reembete er ikke hver enkelt av apostlenes etterf\u00f8lgere (biskopene), men det samlede episkopat og dessuten Kirkens \u00f8verste hyrde (paven). Jesu d\u00e5psbefaling ble gitt for alle folk \u201dinntil verdens ende\u201d (Matt. 28, 19\ufdd320). Ogs\u00e5 nattverdens sakrament, m\u00e5 forvaltes \u201dinntil Jesu gjenkomst\u201d (1 Kor. 11, 26). Som \u201dprest til evig tid etter Melkisedeks vis\u201d (Salme 110, 4) vil Jesus fortsette \u00e5 gj\u00f8re seg til en offergave i br\u00f8ds og vins skikkelser gjennom \u201dde prester som Han vil ta seg ogs\u00e5 av hedningefolkene\u201d (Es. 66, 21; sml. ogs\u00e5 Mal. 1, 11; 3, 3). Syndsforlatelse, som skriftem\u00e5lets sakrament er innstiftet til, vil alltid v\u00e6re n\u00f8dvendig. Ogs\u00e5 den Hellige \u00c5nds gave, som meddeles ved fermingens sakrament, var bestemt for alle slekter (\u201ddere og deres barn, og alle dem som er langt borte\u201d – Ap. Gj. 2, 39). Sistnevnte sakraments vesentlige form\u00e5l var ikke \u00e5 meddele mirakul\u00f8se \u00e5ndsgaver, som f. eks. tungetale, men \u00e5 gi den Hellige \u00c5nds kraft til tro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet (sml. 1 Kor. 13, 13; Rom. 5, 5; 8, 15; 15, 13; 1 Kor. 2, 12; Gal. 4, 6; 5, 27; 1 Tess. 4, 7. 8), som trenges av alle til alle tider.<\/p>\n Ogs\u00e5 det kirkelige styreembete som Jesus betrodde apostlene, skulle fortsettes inntil verdens ende. <\/strong><\/p>\n Alltid m\u00e5 det i Kristi rike v\u00e6re en lovgivende myndighet som med virkelig autoritet kan gi de lover som trenges til de forskjellige tider og forhold. Kristus, \u201dhvis konged\u00f8mme det ikke skal v\u00e6re ende p\u00e5\u201d (Luk. 1, 33; 1 Kr\u00f8n. 17, 14; Dan. 7, 14), fortsetter \u00e5 styre sin Kirke gjennom \u201dde fyrster (= den kirkelige \u00f8vrighet) Han har innsatt p\u00e5 den hele jord\u201d (Salme 45, 17 – sml. Jer 3, 15)<\/p>\n NB: N\u00e5r vi sier at apostlenes embeter og den guddommelige bistand som var lovet dem, skulle g\u00e5 over til etterf\u00f8lgere, betyr dette ikke at disse ogs\u00e5 skulle arve alle de ekstraordin\u00e6re n\u00e5degaver apostlene var utrustet med til Kirkens grunnleggelse. Til disse ekstraordin\u00e6re charismer h\u00f8rte den profetiske gave som kalles inspirasjon. Men om slike n\u00e5degaver er opph\u00f8rt eller (som f. eks. miraklenes gave) blitt sjeldnere, er apostlenes embeter og den dertil knyttede embetsn\u00e5de aldri opph\u00f8rt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I Pastor Johannes van der Burgs bok fra 1960: «KIRKEN. Grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom», handler kapittel III om DEN KIRKELIGE \u00d8VRIGHET, og har f\u00f8lgende underpunkter: 1. Jesus innsatte apostlene som den f\u00f8rste kirkelige \u00f8vrighet. 2. Etter Jesu vilje skulle apostlene ha etterf\u00f8lgere i sine embeter. 3. Apostlenes rettmessige etterf\u00f8lgere er bare de personer […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,30],"tags":[],"class_list":["post-3032","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3032","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3032"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3032\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3032"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3032"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3032"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n\u00a7 2. Apostlene skulle etter Jesu vilje ha etterf\u00f8lgere i sine embeter.<\/strong><\/p>\n
\n
\nAlltid skulle det v\u00e6re et ufeilbart kirkelig l\u00e6reembete.<\/strong><\/p>\n
\n
\nAlltid skulle det v\u00e6re mennesker til \u00e5 forvalte sakramentene.<\/strong><\/p>\n