{"id":3035,"date":"2007-08-03T11:42:50","date_gmt":"2007-08-03T09:42:50","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/832"},"modified":"2012-02-13T10:55:09","modified_gmt":"2012-02-13T09:55:09","slug":"hvorfor-paven-er-sa-viktig-van-der-burg-forklarer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/08\/hvorfor-paven-er-sa-viktig-van-der-burg-forklarer\/","title":{"rendered":"Hvorfor paven er s\u00e5 viktig – van der Burg forklarer"},"content":{"rendered":"

«Den klippe Jesus ville bygge sin Kirke p\u00e5, er ikke Peters trosbekjennelse – som det ofte blir sagt fra protestantisk hold. Uttrykkelig sier Jesus at Peter er klippen<\/strong> (\u201dJeg sier deg: Du er klippen, og p\u00e5 denne klippe\u201d osv.), likesom det ogs\u00e5 er Peter selv, og ikke hans trosbekjennelse, Jesus lovte \u00e5 gi n\u00f8klene til himmelriket.<\/strong> Men selvf\u00f8lgelig skulle Peter v\u00e6re Kirkens klippe ved sin tro (dvs. ved selv \u00e5 st\u00e5 fast i troen).»<\/i><\/p>\n

Dette sier pastor van der Burg n\u00e5r han avslutningsvis i boka \u201dKIRKEN. Grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom\u201d skriver litt om paved\u00f8mmet. Her f\u00f8lger det han her skriver om paven:<\/p>\n

Blant apostlene innsatte Jesus \u00e9n, nemlig Peter, til den \u00f8verste leder, og gav tilkjenne at ogs\u00e5 denne s\u00e6rlige lederstilling, skulle fortsettes gjennom etterf\u00f8lgere. Peters etterf\u00f8lgere er de romerske biskoper. Utf\u00f8rlig har vi bevist dette i en spesialavhandling \u201dPaved\u00f8mmet\u201d (St. Olavs Forlag, Oslo). Derfor vil vi her n\u00f8ye oss med en kort redegj\u00f8relse.<\/p>\n

Vi kristne, som tror at Guds S\u00f8nn har p\u00e5tatt seg den menneskelige natur og derfor har villet gi sitt rike formen av et menneskelig samfunn, m\u00e5 ikke forundre oss over at han til \u00e5 bevare Kirkens enhet ogs\u00e5 bruker det menneskelige middel at \u00e9n blant styrerne har den \u00f8verste ledelse.<\/p>\n

Dette er ikke i strid med at Kristus selv er \u201dhodet for Kirken\u201d (Kol. 1, 18). Paved\u00f8mmet er – i likhet med de \u00f8vrige kirkelige embeter – bare et middel Kristus som Kirkens hode ut\u00f8ver sin makt igjennom. Historien viser klart at det uten paved\u00f8mme ikke kan eksistere enhet i Kristi verdensomspennende Kirke. Og siden Kristus vil at det skal v\u00e6re en kirkelig enhet, hvorfor skulle det da v\u00e6re vanskelig \u00e5 tro at Jesus har innstiftet paved\u00f8mmet? Dessuten finnes det f\u00e5 ting som bevitnes s\u00e5 klart i den hl. Skrift som grunnleggelsen av paved\u00f8mmet.<\/p>\n

Vi vil bevise:
\n1. Jesus innsatte Peter til Kirkens overhode.
\n2. Etter Jesus vilje skulle Peter ha etterf\u00f8lgere i sitt embete som Kirkens overhode.
\n3. Peters etterf\u00f8lgere er biskopene av Rom.<\/i><\/p>\n

1. Jesus innsatte Peter til Kirkens overhode.<\/strong><\/p>\n

Allerede da Jesus m\u00f8tte Peter for f\u00f8rste gang, utpekte Han ham til Kirkens klippe. \u201dJesus s\u00e5 p\u00e5 ham og sa: Du er Simon, Johannes\u2019 s\u00f8nn. Du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter\u201d (Joh. 1, 42) . Fra begynnelsen av sto Kirkens organisasjon foran Jesu tanker. Med et betydningsfullt blikk p\u00e5 Peter overskuet Han alle \u00e5rhundrer og s\u00e5 Han sin Kirke uadskillelig forenet med den klippe den skulle bygges p\u00e5.<\/p>\n

P\u00e5 en h\u00f8ytidelig m\u00e5te forklarte Jesus senere betydningen av navnet \u201dklippe\u201d. Det var i Cesarea-Filippi, etter at Peter alene i de andre apostlers n\u00e6rv\u00e6r hadde bekjent sin tro p\u00e5 Kristi guddom. \u201dJesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas’ s\u00f8nn; for kj\u00f8d og blod har ikke \u00e5penbart deg det, men min Fader som er i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter (p\u00e5 aramaisk \u201dkefa\u201d = klippe), og p\u00e5 denne klippe (kefa) vil jeg bygge min Kirke, og helvetes porter skal ikke f\u00e5 makt over den. Og jeg vil gi deg n\u00f8klene til himmelriket, og hva som helst du binder p\u00e5 jorden, skal v\u00e6re bundet i himmelen; og hva som helst du l\u00f8ser p\u00e5 jorden, skal v\u00e6re l\u00f8st i himmelen\u201d (Mt. 16, 17-19).<\/p>\n

Peter skulle for Jesu Kirke v\u00e6re det som en klippe er for en bygning. P\u00e5 samme m\u00e5te som en klippe holder en bygning oppe og sammen, m\u00e5tte Peter opprettholde den kirkelige enhet. Dette kan ikke tolkes p\u00e5 annen m\u00e5te enn at Jesus ville gj\u00f8re ham til Kirkens overhode, som med bindende og derfor ufeilbar autoritet kunne avgj\u00f8re trossp\u00f8rsm\u00e5l. I Kristi Kirke skulle Peter ogs\u00e5 v\u00e6re husfar, dvs. den som eier n\u00f8klene, og derved forest\u00e5 forvaltningen av Kirkens n\u00e5deskatter, sakramentene. Ordene \u201dHva som helst du binder …. og l\u00f8ser\u201d osv. uttrykker Peters \u00f8verste myndighet som lovgiver.<\/p>\n

Den klippe Jesus ville bygge sin Kirke p\u00e5, er ikke Peters trosbekjennelse – som det ofte blir sagt fra protestantisk hold. Uttrykkelig sier Jesus at Peter er klippe (\u201dJeg sier deg: Du er klippe, og p\u00e5 denne klippe\u201d osv.), likesom det ogs\u00e5 er Peter selv, og ikke hans trosbekjennelse, Jesus lovte \u00e5 gi n\u00f8klene til himmelriket. Men selvf\u00f8lgelig skulle Peter v\u00e6re Kirkens klippe ved sin tro (dvs. ved selv \u00e5 st\u00e5 fast i troen).<\/p>\n

Et tydelig bevis p\u00e5 den lederstilling Peter skulle f\u00e5, er ogs\u00e5 de ord Jesus uttalte under den siste Nattverd: \u201dSimon, Simon, se Satan har krevet dere for \u00e5 sikte dere som hvete; men jeg ba for deg at din tro ikke skulle svikte, og n\u00e5r du engang har omvendt deg, da styrk dine br\u00f8dre\u201d (Luk. :12, 31-32). For \u00e5 bevare alles tro er det nok at Jesus ved sin overnaturlige hjelp gj\u00f8r Peter fast i troen. Hans embete er det \u00e5 styrke de andre.<\/p>\n

Den h\u00f8ytidelige innsettelse fant sted kort f\u00f8r Jesu himmelfart. Om den beretter Johannes oss i det siste kapitel av sitt evangelium. Jesus forberedte den viktige handling ved et mirakel som Han lot Peter spille en s\u00e6rlig rolle i. \u201dSimon Peter gikk ombord og dro garnet p\u00e5 land, fullt av store fisker, hundre og tre og femti; og enda det var s\u00e5 mange, gikk garnet ikke i stykker\u201d (Joh. 21, 11). Ved dette ville Jesus fremstille hvorledes hans Kirke, trass i dens store utbredelse, ville bevare sin enhet gjennom det hyrdeembete Han grunnla i Peter. \u201dDa de n\u00e5 hadde holdt m\u00e5ltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, s\u00f8nn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han sier til Ham: ja, Herre, du vet at jeg elsker deg. Han sier til ham: Vokt mine lam. Han sier atter til ham: Simon, s\u00f8nn av Johannes, elsker du meg? Han sier til Ham: ja, Herre, du vet at jeg elsker deg. Han sier til ham: R\u00f8kt mine f\u00e5r. Han sier tredje gang til ham: Simon, s\u00f8nn av Johannes, elsker du meg? Peter ble bedr\u00f8vet fordi Han tredje gang sa til ham: Elsker du meg? Og han sa til Ham: Herre du vet alt, du vet at jeg elsker deg. Han sier til ham: Vokt mine f\u00e5r\u201d (v. 15-17)<\/p>\n

Form\u00e5let med denne scene var ikke \u00e5 gjenoppta Peter i apostelkollegiet. Peter har aldri v\u00e6rt utst\u00f8tt fra apostelsamfunnet. Gjentatte ganger f\u00f8r hadde Jesus allerede vist seg for Peter (Luk. 24, 34; Joh. 20, 19. 26) og gitt tilkjenne at Han hadde tilgitt ham. P\u00e5 oppstandelsesdagen gav Jesus ham sammen med de andre apostler sin fred og sin sendelse med makten til \u00e5 forlate syndene (Joh. 20, 21-23). Jesus ville gj\u00f8re Peter til noe mer enn de andre apostlene. Derfor spurte Jesus ham ogs\u00e5 om han \u201delsket Ham mer enn de andre\u201d. Peter ble innsatt til hyrde for hele hjorden, \u201dlammene og f\u00e5rene\u201d, b\u00e5de de alminnelige troende og lederne. \u201dMine\u201d, sa Jesus, dvs. alle uten begrensning.<\/p>\n

Etter Jesu himmelfart ser vi Peter ogs\u00e5 faktisk opptre som Kirkens \u00f8verste leder. Apostelkollegiet betegnes i \u201dApostlenes Gjerninger\u201d som \u201dPeter med de elleve\u201d (2, 14), \u201dPeter og apostlene\u201d (5, 29). Det var Peter som foresto valget av Mattias (Ap. Gj. 1, 15 flg.). Som leder for de elleve tr\u00e5dte han frem p\u00e5 pinsedagen (2, 14. 41) Han reiste ut for \u00e5 inspisere og befeste det f\u00f8rste misjonsarbeid blant samaritanerne (8, 14 flg.) . Om Peter sier den hl. Skrift at \u201dhan dro omkring allesteds\u201d (9, 32) Han gav de f\u00f8rste hedninger adgang til Kirken (kap. 10). Han hadde det avgj\u00f8rende ord p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Jerusalem (15, 6 flg.). Et bevis p\u00e5 Peters anseelse er ogs\u00e5 at de bibelske forfattere alltid setter hans navn \u00f8verst i apostellistene (sml. Mt. 10, 2; Mrk. 3, 16; Luk. 6, 14; Ap. Gj. 1, 13), Matteus kaller ham uttrykkelig den \u201df\u00f8rste\u201d (Mat. 10, 2). Peter var ikke f\u00f8r alle andre kalt til apostelembetet. Uttrykket \u201dden f\u00f8rste\u201d kan ikke ha noen annen betydning enn den f\u00f8rste eller \u00f8verste i verdighet.<\/p>\n

En miskjenning av Peters lederstilling ser protestantene ofte i episoden i Antiokia, da Paulus \u201dsa Kefas imot like opp i \u00f8ynene\u201d (Gal. 2, 11) fordi han av frykt for j\u00f8dene unndro seg fra hedningenes m\u00e5ltid. I virkeligheten er denne episoden et sterkt bevis p\u00e5 den autoritet Paulus tilkjente Peter. Nettopp fordi Paulus visste at s\u00e6rlig Peters eksempel kunne bli til forargelse, tr\u00e5dte han s\u00e5 frimodig opp mot ham, og beretter han om dette til galaterne. Peters taktiske feil har ingen ting \u00e5 gj\u00f8re med hans ufeilbarhet i l\u00e6reembetet.<\/p>\n

I samme brev til galaterne vitner Paulus om sin h\u00f8yaktelse for Peter ved \u00e5 si at han gjorde en ekstra reise til Jerusalem med det form\u00e5l \u00e5 \u201dbli kjent med Kefa\u201d (1, 18). I 1 Kor. 9, 5 p\u00e5beroper han seg Peters autoritet fremfor de andre apostlers og Jesu slektningers autoritet.<\/p>\n

2. Etter Jesu vilje skulle Peter ha etterf\u00f8lgere i sitt embete som Kirkens overhode.<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te som de embeter som var felles for alle apostlene, er g\u00e5tt over til biskopene, skulle ogs\u00e5 Peters embete som Kirkens overhyrde fortsettes gjennom etterf\u00f8lgere (pavene).<\/p>\n

Jesus innsatte Peter til \u201dklippe\u201d for sin Kirke. Men en klippe m\u00e5 vedvare s\u00e5 lenge bygningen skal st\u00e5. Dersom Peters lederstilling ikke var ment som en vedvarende institusjon, kan vi ikke forst\u00e5 hvorfor Jesus har villet et slikt embete i apostlenes tid, da faren for trosspaltning ikke var stor. Denne fare ble meget st\u00f8rre senere, og tiltok jo mer kristendommen utbredte seg og jo lenger tid det var g\u00e5tt siden apostlenes d\u00f8d. Jo h\u00f8yere kirkebygningen reiser seg, dess mer trenges det en klippe til \u00e5 holde den oppe. Jo st\u00f8rre Kristi hjord blir, desto mer trenges det en hyrde til \u00e5 holde den sammen.<\/p>\n

Jesus tilskriver det Peters embete at \u201dhelvetes porter ikke skulle f\u00e5 makt over hans Kirke\u201d (nemlig at den rette tro og Kirkens enhet skulle bevares til alle tider). Men Peters personlige opptreden den korte tid han styrte Kirken, var ikke s\u00e5 betydningsfull at den kunne v\u00e6re en grunn til Kirkens uforgjengelighet. For at Jesu ord kan ha mening m\u00e5 vi derfor anta at Han har tenkt p\u00e5 Peter som lever videre i sine etterf\u00f8lgere.<\/p>\n

3. Peters etterf\u00f8lgere er biskopene av Rom.<\/strong><\/p>\n

Faktisk er det de romerske biskoper alene som utgir seg for Peters etterf\u00f8lgere. Og da Peter – som vi har bevist – m\u00e5 ha etterf\u00f8lgere, f\u00f8lger allerede av dette at de romerske biskoper er Peters rettmessige etterf\u00f8lgere.<\/p>\n

Vi har de mest sikre historiske beviser for at Peter selv hadde sitt bispesete i Rom og d\u00f8de martyrd\u00f8den der. Hele oldkirkens tradisjon vitner om det (Klemens, Ignatius, Dionysius av Korint, Ireneus, Tertullian, Klemens av Aleksandria, Caitis, Hippolytus, Origenes, Kyprian, osv.). I Rom finnes Peters gravsted (noe som p\u00e5 en klar m\u00e5te er blitt bekreftet ved de siste utgravninger). Ogs\u00e5 av Bibelen fremg\u00e5r at Peter kort f\u00f8r sin d\u00f8d oppholdt seg i Rom. Sml. 1 Petr. 5, 13: \u201dDen medutvalgte menighet i Babylon hilser dere, likesom Markus min s\u00f8nn\u201d. Babylon var for de kristne en betegnelse for et hedenske Rom. Og av Paulus’ brev vet vi at Markus oppholdt seg i Rom b\u00e5de under Paulus’ f\u00f8rste fangenskap (sml. Kol. 4, 10 og Filemon v. 24) og under hans annet fangenskap (sml. 2 Tim. 4, 11). Peters opphold og martyrd\u00f8d i Rom blir for tiden ikke lenger benektet av noen alvorlig protestantisk historiker.<\/p>\n

Av historien fremg\u00e5r ogs\u00e5 at de romerske biskoper alltid har opptr\u00e5dt og av Kirken alltid har v\u00e6rt anerkjent som arvtagere av Peters klippeembete. Vi kan f. eks. henvise til pave Klemens’ autoritative inngripen i stridighetene i Korint (ca. \u00e5ret 96, da apostelen Johannes enn\u00e5 levde). Ignatius av Antiokia, en disippel av Johannes, sier om den romerske kirke at den \u201dhar forsete\u201d og er \u201dforstander for kj\u00e6rlighetssambandet\u201d (Brev til romerne). En annen eldgammel forfatter, Ireneus (f\u00f8dt i Lilleasia cirka \u00e5ret 140), sier om den romerske kirke: \u201dMed denne kirke n\u00e5 p\u00e5 grunn av dens s\u00e6rlige forrang alle kirker, det vil si de troende p\u00e5 alle steder, stemme overens; i den (= i samfunn med den) har de (troende) p\u00e5 alle steder alltid bevart den apostoliske tradisjon\u201d (Adv. h\u00e6r. III, 3, 2) Straks deretter nevner han rekkef\u00f8lgen av alle romerske biskoper inntil den dav\u00e6rende pave Eleutherus ( 175-189) Og s\u00e5 tilf\u00f8yer han: \u201dVed denne suksesjonsrekke er den kirkelige tradisjon og sannhetens forkynnelse fra apostlene kommet til oss\u201d (III, 3, 3). Hvordan hele kirken b\u00e5de i \u00f8st og vest anerkjente den romerske biskops overherred\u00f8mme og ufeilbarhet i l\u00e6reembetet, avlegger ogs\u00e5 kirkem\u00f8tene i oldtiden tydelig vitnesbyrd om. S\u00e5ledes erkl\u00e6rtes p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Efesus (431): \u201dDet er en kjensgjerning, som ingen tviler p\u00e5, og som i alle \u00e5rhundrer er anerkjent, at den salige Peter, apostlenes fyrste og overhode, troens s\u00f8yle og den katolske Kirkes grunnvoll, alltid lever og d\u00f8mmer i sine etterf\u00f8lgere\u201d.<\/p>\n

Mange protestanter har en aldeles feilaktig forestilling om hva den katolske l\u00e6re om pavens ufeilbarhet g\u00e5r ut p\u00e5. Og dette er en av hovedgrunnene til at de s\u00e5 vanskelig kan b\u00f8ye seg for alt det Bibelen sier om paved\u00f8mmet. Ufeilbarheten betyr ikke at paven er syndfri, men bare at Gud ved en s\u00e6rlig bistand bevarer ham mot villfarelse i forkynnelsen av tros- og sedel\u00e6ren (ikke alts\u00e5 f. eks. i uttalelser om rent naturvitenskapelige sp\u00f8rsm\u00e5l). Ufeilbarheten vil ikke si at paven kan svare p\u00e5 alle mulige religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l, heller ikke at han blir inspirert av Gud. Han f\u00e5r ikke nye \u00e5penbaringer. Pavens ufeilbarhet gjelder, i likhet med Kirkens ufeilbarhet, bare bevarelsen og fortolkningen av den \u00e5penbaring apostlene har mottatt og har overgitt til Kirken. Paven er ikke ufeilbar n\u00e5r han som privatperson (som teolog eller forfatter) uttaler seg om et religi\u00f8st sp\u00f8rsm\u00e5l, men bare n\u00e5r han som Kirkens overhyrde avgj\u00f8r en tros- eller sedel\u00e6re som bindende for hele kristenheten.<\/p>\n

En skal ikke forestille seg paven som en \u00e5ndelig diktator, som hindrer den personlige tenkning. En slik forestilling er bespottelig n\u00e5r man betrakter det omfattende teologiske studium som alltid har v\u00e6rt drevet i den katolske Kirke. Menn som Augustin, Hieronymus, Thomas av Aquino og mange andre store teologer b\u00e5de i oldtiden, middelalderen og n\u00e5tiden har aldri f\u00f8lt paved\u00f8mmet som en hindring for sin forskning. Et um\u00e5telig felt til fri forskning st\u00e5r alltid \u00e5pent. Teologenes arbeide er noe uendelig meget mer enn bare \u00e5 sp\u00f8rre hva paven mener. Paven uttaler aldri en definisjon uten \u00e5 ha h\u00f8rt teologenes mening (noe som han i samvittigheten er forpliktet til), og gjerne f\u00f8rst etter \u00e5 ha f\u00e5tt anmodninger om det fra alle verdens kanter. Likesom Peter p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Jerusalem f\u00f8rst reiste seg etter at apostlene og prestene ved \u201det langvarig ordskifte\u201d hadde overveiet saken (Ap. Gj. 15, 7), s\u00e5ledes har paven alltid f\u00f8rst latt teologene grundig unders\u00f8ke og diskutere de sp\u00f8rsm\u00e5l som skulle avgj\u00f8res.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

«Den klippe Jesus ville bygge sin Kirke p\u00e5, er ikke Peters trosbekjennelse – som det ofte blir sagt fra protestantisk hold. Uttrykkelig sier Jesus at Peter er klippen (\u201dJeg sier deg: Du er klippen, og p\u00e5 denne klippe\u201d osv.), likesom det ogs\u00e5 er Peter selv, og ikke hans trosbekjennelse, Jesus lovte \u00e5 gi n\u00f8klene til […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,30,14],"tags":[],"class_list":["post-3035","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-van-der-burg","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3035","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3035"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3035\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4787,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3035\/revisions\/4787"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3035"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3035"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3035"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}