Her er litt mer av intervjuet i St. Olav tidsskrift med biskop Swchwenzer, pensjonert katolsk biskop i Oslo, og dr. theol. p\u00e5 studier i luthersk og katolsk teologi:<\/p>\n
– I ditt doktorarbeid skrev du om kirkebegrepet til den lutherske teologen Edmund Schlink. Hva var det den gang som brakte deg til ham?<\/p>\n
Edmund Schlink var observat\u00f8r p\u00e5 Det andre Vatikankonsil fra luthersk side. Som kjent stod ekklesiologien i sentrum ved dette konsilet. I denne forbindelse fant man nye aspekter ved Kirken som hadde g\u00e5tt i glemmeboken og elementer som var nye. Det var lange diskusjoner om hva egentlig Kirken er, hva som kjennetegner den osv. Man hadde ingen problemer med \u00e5 betegne de ortodokse som Kirke, men med kirkene som var utg\u00e5tt fra reformasjonen var det annerledes. Konsilet kom frem til betegnelsen kirkelig fellesskap. Det ble ikke n\u00e5dig mottatt fra luthersk side. Man spurte seg: Vi er da ogs\u00e5 Kirke? Hvorfor i all verden kan ikke Den katolske kirke anerkjenne oss som Kirke p\u00e5 lik linje med seg selv? Hvordan kan noen kristne v\u00e6re Kirke og andre ikke? Ut ifra denne diskusjonen kom man under konsilet frem til en teologisk modell som pr\u00f8ver \u00e5 forklare dette n\u00e6rmere: Den katolske kirke har fylden av alt Kristus ville utruste sin Kirke med.<\/i><\/p>\n
De reformatoriske kirkefellesskapet mangler denne fylden. Derfor kan man ikke si at de er Kirke fullt ut. Noen oppfattet mangler som om de hadde ingenting, men det er en feiltolkning. Det er nemlig slik at de besitter vesentlige elementer av denne fylden. Felles har vi d\u00e5pen, nattverden, skriften, b\u00f8nnen, vitnesbyrdet og den kristne nestekj\u00e6rligheten. Alt dette er jo vesentlige elementer av Kirken. Allikevel mangler det fortsatt vesentlige elementer. Viktig i denne prosessen var at man kom i samtale med hverandre.<\/p>\n
I denne sammenheng trer Edmund Schlink inn i bildet. Han drev meget med ekklesiologiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra luthersk side, og har bl.a. skrevet utf\u00f8rlig om den lutherske forst\u00e5elsen av den apostoliske suksesjon. Jeg ble sv\u00e6rt interessert i dette. Jeg opps\u00f8kte ham, og vi diskuterte sammen. Det munnet ut i mitt doktorarbeid som jeg tok ved Gregoriana i Roma i 1968. Jeg hadde den glede av \u00e5 studere teologi i Roma midt under konsilstiden, fra 1962-68. Et \u00e5r tilbrakte jeg ogs\u00e5 ved universitetet i Heidelberg hos Edmund Schlink. Her underviste mange verdenskjente teologer den gang, som Leks. Gerhard von Rad, H. Westermann, E. Brunner og br\u00f8drene Heinrich og G\u00fcnther Bornkamm. Det var meget l\u00e6rerikt for meg. I tiden 1968-1974 underviste jeg i ekklesiologi ved studiestedet til min orden som p.g.a. kulturkampen ligger i Nederland. Det er med andre ord en tysk kommunitet i Nederland.<\/p>\n
– Har ditt doktorarbeid preget deg som teolog og som biskop?<\/p>\n
Ekklesiologi som vi kjenner fra katolsk side, er vanskelig finne p\u00e5 luthersk side. Edmund Schlink skrev kommentarer til de lutherske bekjennelseskriftene, is\u00e6r Confessio Augustana. I protestantismen er man ikke enig om at forkynnelsen og forvaltingen av sakramentene forutsetter et kirkelig embete. Schlink mente at det var n\u00f8dvendig. Selv om Schlink pr\u00f8ver \u00e5 skille mellom sin egen subjektive mening og hva bekjennelseskriftene sier, er det ikke alltid lett \u00e5 se hvor skillelinjen g\u00e5r.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Her er litt mer av intervjuet i St. Olav tidsskrift med biskop Swchwenzer, pensjonert katolsk biskop i Oslo, og dr. theol. p\u00e5 studier i luthersk og katolsk teologi: – I ditt doktorarbeid skrev du om kirkebegrepet til den lutherske teologen Edmund Schlink. Hva var det den gang som brakte deg til ham? Edmund Schlink var […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-3083","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3083","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3083"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3083\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7158,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3083\/revisions\/7158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3083"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3083"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3083"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}