![](\"\/blog\/bilde\/stolav_63.jpg\"\/)
\nDette fine bildet av St. Olav domkirke fra 1963 illustrerer artikkelen.<\/p>\n
\nDette fine bildet av St. Olav domkirke fra 1963 illustrerer artikkelen.<\/p>\n
Den tridentinske messen. ENHET i mangfold.<\/strong> \u201dLa oss sjener\u00f8st \u00e5pne v\u00e5re hjerter og gi rom for alt det som troen selv tillater.\u201d Denne oppfordringen fra paven, basert p\u00e5 2. Kor 11-13, er essensen i hans motu proprio Summorum Pontificum av 7. juli 2007. Motu proprio (latin: av seg selv\/av egen vilje) er en betegnelse p\u00e5 et pavelig dokument som er forberedt av paven selv, og ikke av andre i den pavelige administrasjon.<\/p>\n For \u00e5 forst\u00e5 dokumentet er det n\u00f8dvendig med en kort gjennomgang av det siste halve \u00e5rhundrets liturgihistorie. Den s\u00e5kalte tridentinske messen var ener\u00e5dende i den latinske Kirken fra 1570 til 1969. Men i 1963 vedtok Andre Vatikankonsil (1962-65) liturgikonstitusjonen Sacrosanctum Concilium (SC), som anbefalte en gjennomgripende liturgisk reform. Liturgifornyernes intensjoner var de aller beste, og deres m\u00e5l var \u00e5 gi liturgien dens renhet tilbake. De troende skulle igjen engasjeres fullt ut i den liturgiske aktivitet, og de skulle ikke delta i gudstjenestene som passive tilskuere, men som partnere i kraft av sin andel i det alminnelige prested\u00f8mme.<\/p>\n Pave Paul VIs reviderte Missale Romanum tr\u00e5dte i kraft den 30. november 1969. Den st\u00f8rste forandringen med den nye messen var spr\u00e5ket. Tidligere var messen feiret utelukkende p\u00e5 latin, mens det vanlige etter 1970 har v\u00e6rt folkespr\u00e5ket. Andre sv\u00e6rt synlige endringer for de troende var prestens orientering (vendt mot folket i stedet for mot \u00f8st), kommunion i h\u00e5nden i stedet for p\u00e5 tungen, kommunion st\u00e5ende i stedet for knelende ved alterringen, kommunion under begge skikkelser (legeme og blod).<\/p>\n For prestene var endringene ogs\u00e5 store: I tillegg til spr\u00e5ket og orienteringen, ble det f\u00e6rre b\u00f8nner, f\u00e6rre korstegn og kneb\u00f8yinger, f\u00e6rre gjentakelser og st\u00f8rre valgfrihet. <\/i>…<\/p>\n Som sagt var fornyernes intensjoner de aller beste, men det m\u00e5 vel v\u00e6re lov \u00e5 si at situasjonen mange steder raskt kom ut av kontroll. \u00c5rene etter konsilet var da heller ikke akkurat de mest stabile \u00e5rene i verdenshistorien, og den verdslige verdens ungdomsoppr\u00f8r og kulturrevolusjoner smittet ogs\u00e5 over p\u00e5 Kirken. Alt det gamle skulle bort, men det som kom i stedet, var ofte \u2013 men selvsagt ikke alltid \u2013 av tvilsom kvalitet. Dette gjaldt kunsten, messekl\u00e6rne og musikken, men ogs\u00e5 selve liturgien. De detaljerte reglene ble erstattet av n\u00e6rmest anarki og en ofte krampaktig kreativitet som \u201dfor\u00e5rsaket dyp smerte for enkeltpersoner som var dypt rotfestet i Kirkens tro\u201d, for \u00e5 sitere paven. \u2026\u2026\u2026 \u2026..<\/p>\n Det var ingen hemmelighet at dav\u00e6rende kardinal Joseph Ratzinger var sv\u00e6rt kritisk til en del av utslagene av liturgireformen, og han var en veltalende talsmann for en \u201dreform av reformen\u201d. Det beste eksemplet er hans utmerkede bok Der Geist der Liturgie. Eine Einf\u00fchrung (2000), norsk oversettelse: Liturgiens \u00e5nd. En innf\u00f8ring (2001, St. Olav forlag). Da han ble pave i 2005, var det noen som fryktet og andre som h\u00e5pet at den nye messen skulle feies ut av Kirken sammen med reelle og innbilte liberalere av alle slag, men begge grupper hadde forst\u00e5tt pave Benedikt like d\u00e5rlig.<\/p>\n For det er Kirkens enhet som er pavens fremste anliggende, og dette g\u00e5r tydelig frem av hans nye motu proprio. Dokumentet understreker enheten i den romerske ritus, som heretter vil best\u00e5 av en ordin\u00e6r form (forma ordinaria) og en ekstraordin\u00e6r form (forma extraordinaria). Den ordin\u00e6re formen vil fortsette \u00e5 v\u00e6re ritusen fra 1969 (pave Paul VIs Nova Missa), mens den ekstraordin\u00e6re formen vil v\u00e6re den salige pave Johannes XXIIIs missale av 1962, som paven understreker at aldri har v\u00e6rt avskaffet.<\/p>\n Disse formene er ment \u00e5 inspirere hverandre. \u2026 den nye messen kan l\u00e6re av den gamle ved \u00e5 bli tydeligere i \u00e5 understreke det sakrale som trekker s\u00e5 mange til den tridentinske messen. Paven sier at det nye missalet best kan forene menighetene og bli elsket av folket dersom messen \u201dfeires med stor \u00e6rb\u00f8dighet og i samsvar med de liturgiske retningslinjer. Dette vil f\u00e5 frem den \u00e5ndelige rikdommen og den teologiske dybden i dette missalet.\u201d<\/p>\n Dersom sognepresten nekter \u00e5 im\u00f8tekomme \u00f8nskene fra en gruppe troende, m\u00e5 de informere sin biskop, og paven anmoder biskopen sterkt om \u00e5 im\u00f8tekomme \u00f8nskene. Dersom biskopen ikke kan s\u00f8rge for at slik feiring finner sted, kan saken henvises til den pavelige kommisjonen Ecclesia Dei. \u2026<\/p>\n Pavens dokument har som ventet blitt mottatt med ulike reaksjoner. Mange biskoper har v\u00e6rt sv\u00e6rt skeptiske, spesielt i land som Tyskland og Frankrike, og paven var sv\u00e6rt interessert i \u00e5 h\u00f8re deres syn og informere dem personlig p\u00e5 en kollegial m\u00e5te f\u00f8r publikasjonen av dokumentet. De offisielle reaksjonene har da ogs\u00e5 stort sett v\u00e6rt positive, og formannen for den tyske bispekonferansen, kardinal Karl Lehmann, understreket for eksempel pavens bidrag til forsoning i Kirken. \u2026.<\/p>\n Den anerkjente italienske katolske journalisten Vittorio Messori sier i avisen Corriere della Sera at pavens brev er en viktig \u201ddel av Ratzingerstrategien: \u00c5 gj\u00f8re det klart at Andre Vatikankonsil ikke er et brudd med fortiden\u201d. Lederen for St. Pius X-selskapet (SSPX), biskop Bernard Fellay, kaller dokumentet \u201det stort sprang i riktig retning\u201d mot full forsoning mellom Lefebvristene og Den hellige stol.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Dette fine bildet av St. Olav domkirke fra 1963 illustrerer artikkelen. Den tridentinske messen. ENHET i mangfold. Dette er overskrifta p\u00e5 det katolske tidsskriftet Broens artikkel om den tradisjonelle latinske messen, skrevet av prestestudent Per Einar Odden. Artikkelen er ganske god, og forsiktig positiv til pavens initiativ. (Personlig syns jeg enkelte formuleringer i 2. og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-3111","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3111","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3111"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3111\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6122,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3111\/revisions\/6122"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3111"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3111"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3111"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nDette er overskrifta p\u00e5 det katolske tidsskriftet Broens artikkel om den tradisjonelle latinske messen, skrevet av prestestudent Per Einar Odden. Artikkelen er ganske god, og forsiktig positiv til pavens initiativ. (Personlig syns jeg enkelte formuleringer i 2. og 3. avsnitt er noe upresise.) Her er litt av artikkelen:<\/p>\n