Jeg fikk nettopp et langt og interessant innlegg p\u00e5 bloggen min – fra Hans Bj. – og gjengir her en hel del av inlegget med mine kommentarer. F\u00f8r jeg gj\u00f8r det, vil jeg presisere at jeg har valgt \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 lese den gamle messen som en ekstraordin\u00e6r form av v\u00e5r latinske ritus – for min egen del, og for troende som \u00f8nsker \u00e5 delta i ei slik messefeirning – men jeg har ingen tanker om \u00e5 gj\u00f8re dette til min ordin\u00e6re form for messefeiring. P\u00e5 litt lenger sikt har jeg ogs\u00e5 h\u00e5p om at den gamle messen kan p\u00e5virke den generelle messefeiringa i positiv retning, og muligens kan det bli noen forandringer i begge formene av v\u00e5r latinske ritus, om Kirken \u00f8nsker det.<\/p>\n
Hans siterer mitt tidligere innlegg (her i hermetegn) som han s\u00e5 kommenterer:
\n«Det er en st\u00f8rre bevissthet om Guds hellighet og sakramentets hellighet i den gamle messen, og det syns jeg er positivt og n\u00f8dvendig. Offeraspektet blir tydeligere vektlagt i den gamle messen, mens m\u00e5ltidsaspektet ofte har blitt altfor dominerende i moderne tid.»<\/p>\n
Jeg synes vi i dag har f\u00e5tt en god balanse mellom offeraspektet og m\u00e5ltidsaspektet. I 70 \u00e5rene kunne det nok enkelte steder bikke litt til ytterligheten. Men offeraspektet har sannelig til sine tider ogs\u00e5 f\u00e5tt overdreven oppmerksomhet. Jeg er enig i at en norsk katolsk h\u00f8ymesse, i alle fall om man bruker f\u00f8rste eukaristiske b\u00f8nn, oftest vil ha en god balanse mellom offeret og m\u00e5ltidet. Men i mange andre land (og ogs\u00e5 i noen kretser i Norge) st\u00e5r det sv\u00e6rt mye d\u00e5rligere til.<\/font><\/p>\n Stavanger Domkirke hadde i middelalderen 18 alter. Dette for at hver enkelt kannikk, hver dag, skulle lese sin private messe. Denne messepraksis synes \u00e5 kunne springe ut fra tanken om at det gjelder \u00e5 fremb\u00e6re flest mulig offer (lese messer) for \u00e5 gj\u00f8re Gud velvillig stemt. … Dette eksempelet opplever jeg ikke s\u00e5 nyttig; disse mange prestene skulle lese sin daglige messe, som en katolsk prest aller helst skal gj\u00f8re, og slike praktiske ting f\u00e5r man ordne p\u00e5 mest mulig praktisk m\u00e5te. Det er jo heller ikke slik at alt var godt f\u00f8r 1965; det virker f.eks. som man gjorde mange ting den gangen uten \u00e5 vite hvorfor man gjorde dem.<\/font><\/p>\n «Denne m\u00e5ten \u00e5 feire messe p\u00e5 er en eldgammel tradisjon i Den katolske kirke \u2013 fra lenge f\u00f8r konsilet i Trent \u2013 og denne tradisjonen b\u00f8r ikke forsvinne.»<\/p>\n Messens ordo har gjennom tiden utviklet seg og enten f\u00e5tt tillagt eller fjernet ledd. Det er stor avstand mellom aposteltidens karismatiske gudstjenester og dagens. Alle er enige om at messefeiringa av og til m\u00e5 justeres, sp\u00f8rsm\u00e5let her er vel mer om 60-tallets radikale reformasjon var klok. Dessuten har ogs\u00e5 liturgihistorien blitt klarere for oss siden 60-tallet, slik at vi n\u00e5 vet at enkelte sannheter fra den gang ikke virkelig var sanne.<\/font><\/p>\n I middelalderen stivnet formen og ble etter hvert til den tridentinske messe der kun presteskap og kor var aktive, mens legfolket var tilskuere. Det var riktig av konsilet, ledet av Den Hellige \u00c5nd, \u00e5 frigj\u00f8re og aktivisere gudstjenesten fra den stivnede form den hadde f\u00e5tt. Vi kan feire dagens messe med all mulig festivitas og deltakelse, ogs\u00e5 p\u00e5 latin, hvorfor skal vi da \u00f8nske \u00e5 reduseres til passive tilskuere ? En slik beskrivelse av den gamle messen virker ganske upresis; ingen skulle v\u00e6re passive, men v\u00e6re i b\u00f8nn til Gud og opplevelse av mysteriet, selv om man ikke sa s\u00e5 mye som i den nye messen.<\/font><\/p>\n «Den nye messen trenger impulser som gj\u00f8r den mer \u00e6rb\u00f8dig og opph\u00f8yet (siden det er den hellige Gud vi m\u00f8ter i messen), og den gamle messen kan her ha en positiv innflytelse p\u00e5 hele Den katolske kirke.»<\/p>\n Jeg slutter meg helt til at messen skal feires \u00e6rb\u00f8dig med de gester og det kroppsspr\u00e5k som harmonerer med handlingen. Men jeg kan godt unnv\u00e6re handlinger og gester som har mistet sin funksjon, eks. minstrantens l\u00f8fting av messehagelen under konsekrasjonen. …. L\u00f8ftingen av messehakelen m\u00e5 gjerne forsvinne, det jeg tenkte p\u00e5 var alle tegn p\u00e5 at vi uverdige mennesker her m\u00f8ter den allmektige, gjennom syndbekjennelser, kneling, slag p\u00e5 brystet, prestens kyssing av alteret, korstegn over offergavene etc.<\/font><\/p>\n «Det er mennesker i Kirken i Norge som \u00f8nsker \u00e5 delta i den tradisjonelle latinske messen, og da trenger man prester som er i stand til og villige til \u00e5 feire den.»<\/p>\n … jeg ikke \u00f8nsker den tridentinske ordo som forma ordinaria. Og det har Paven heller ikke g\u00e5tt inn for. … Vi kan ikke trekke konsilets hensikter og beslutninger i tvil da forkaster vi ogs\u00e5 Hellig\u00e5ndens ledelse. Pastorale hensyn skal vi ta og de som \u00f8nsket \u201dden gamle messen\u201d har f\u00e5tt sitt \u00f8nske oppfylt, men jeg tror ikke \u201dmissa formulae tridentinae\u201d har fremtiden for seg. Jeg syns ikke disse kommenterene var s\u00e5 sakssvarende (hvem er det som \u00f8nsker den gamle messen som forma ordinaria?), siden paven \u00f8nsker at den gamle messen skal kunne brukes i noen st\u00f8rre grad som ekstraordin\u00e6r form, for de troende som \u00f8nsker det. Da m\u00e5 ogs\u00e5 noen flere prester kunne feire den gamle messen. Det var det jeg tenkte, og ikke noe mer.<\/p>\n Ang. den nye messen, s\u00e5 er det vel helt klart at Vatikankonsilet ikke ba om mer enn ca 20% av de forandringene som i praksis kom i 1969. Det er vel stor grunn til sp\u00f8rre om ikke noen av forandringene var un\u00f8dvendige og lite overveide, hvordan kunne man ellers f\u00e5 det fryktelige kaoset man fikk p\u00e5 70-tallet? Pave Benedikt \u00f8nsker tydelig \u00e5 reformere denne reformen, og det \u00f8nsker jeg \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5.<\/font><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg fikk nettopp et langt og interessant innlegg p\u00e5 bloggen min – fra Hans Bj. – og gjengir her en hel del av inlegget med mine kommentarer. F\u00f8r jeg gj\u00f8r det, vil jeg presisere at jeg har valgt \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 lese den gamle messen som en ekstraordin\u00e6r form av v\u00e5r latinske ritus – […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-3118","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3118","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3118"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3118\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6271,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3118\/revisions\/6271"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3118"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3118"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3118"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}