{"id":3124,"date":"2007-09-26T14:35:50","date_gmt":"2007-09-26T12:35:50","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/925"},"modified":"2007-09-26T14:35:50","modified_gmt":"2007-09-26T12:35:50","slug":"pave-paul-vis-trosbekjennelse-som-jeg-nylig-kom-over","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/09\/pave-paul-vis-trosbekjennelse-som-jeg-nylig-kom-over\/","title":{"rendered":"Pave Paul VI\u2019s trosbekjennelse &#8211; som jeg nylig kom over"},"content":{"rendered":"<p>Det er mye vi ikke vet eller husker fra Kirkens liv og historie, og i dag &#8211; under forberedelsen av et katekesekurs jeg skal ha i kveld &#8211; kom jeg over et jubileum Kirken feiret for 40 \u00e5r siden: <i>&laquo;I Dag avslutter vi feiringen av 1900-\u00e5rsminnet om apostlene Peters og Paulus&#8217; martyrd\u00f8d. Derved setter Vi sluttstreken for \u00abTroens \u00e5r\u00bb. Vi har viet dette \u00e5r de hellige apostlers minne, for \u00e5 vitne om V\u00e5r urokkelige vilje til trofast \u00e5 verne om den troens skatt 1 som de har overlevert oss, og styrke v\u00e5rt \u00f8nske om p\u00e5 en mer fullkommen m\u00e5te \u00e5 innrette v\u00e5rt liv i samsvar med den historiske epoke Kirken befinner seg i p\u00e5 sin pilegrimsferd midt i verden.&raquo;<\/i><\/p>\n<p>Slik skriver pave Paul VI, og han utgir p\u00e5 denne dagen en trosbekjennelse, og forklarer ogs\u00e5 hvorfor:<br \/>\n<i>N\u00e5r Vi gj\u00f8r det, er det i bevisstheten om den trosusikkerhet som r\u00e5der i visse moderne milj\u00f8er. De kan jo ikke unng\u00e5 \u00e5 bli p\u00e5virket av en verden i stadig forandring, hvor s\u00e5 mye som f\u00f8r ble betraktet som fastsl\u00e5tt, n\u00e5 blir trukket i tvil eller satt under debatt. Vi ser jo til og med katolikker v\u00e6re betatt av iveren etter \u00e5 skifte alt det som var, ut med noe nytt. Kirken er uten tvil forpliktet til alltid \u00e5 fortsette sine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 trenge dypere inn i og \u00e5 fremstille den uransakelige rikdom i Guds hemmeligheter klarere og p\u00e5 en m\u00e5te som er tilpasset de stadig nye slektsledd. Men en m\u00e5 samtidig vise den st\u00f8rste omhu, n\u00e5r en vier seg forskningens uunnv\u00e6rlige oppgave, s\u00e5 en ikke r\u00f8rer ved troens l\u00e6resetninger. Det ville jo fremkalle, slik som vi dessverre er vitner til i dag, forvirring hos mange troende og gj\u00f8re dem r\u00e5dville.<\/i><\/p>\n<p>I sin katekisme tar han utgangspunkt i Den nikenske trosbekjennelsen, men <!--more--> utvider ogs\u00e5 enkelte deler av den tredje trosartikkelen, fordi disse tingene var ekstra viktige da (slik jeg oppfatter det). Her tar jeg med noen av disse ekstra punktene, bare overskrifta eller hele punktet:<\/p>\n<p><strong>Vi tror at Maria er Kristi jomfruelige mor, full av n\u00e5de<\/p>\n<p>Vi tror p\u00e5 arvesynden<\/strong><br \/>\nog fastholder at den blir overf\u00f8rt med den menneskelige natur ved forplantning.<\/p>\n<p>Vi tror at alle har syndet i Adam, dvs. at den ursynd som Adam begikk, lot den menneskelige natur, som er felles for alle mennesker, falle i en tilstand hvor den m\u00e5 b\u00e6re f\u00f8lgene av denne skyld. Denne tilstand er ikke den samme som den v\u00e5re stamfedres menneskelige natur befant seg i da de ble skapt i hellighet og rettferdighet, og mennesket kjente hverken det onde eller d\u00f8den. Den menneskelige natur er alts\u00e5 en fallen natur, ber\u00f8vet den n\u00e5de den var ikledd, s\u00e5ret i sine egne naturlige krefter, og underkastet d\u00f8dens makt, som er g\u00e5tt over p\u00e5 alle mennesker. Det er dette vi mener n\u00e5r vi sier at hvert menneske blir f\u00f8dt i synd.<\/p>\n<p>Vi fastholder s\u00e5ledes, med det tridentinske konsil, at arvesynden blir overf\u00f8rt med den menneskelige natur, \u00abikke ved etterligning, men ved forplantning\u00bb, og derfor \u00aber enhvers lodd\u00bb.<\/p>\n<p>Vi tror at V\u00e5r Herre Jesus Kristus, ved sitt offer p\u00e5 korset, har frelst oss fra arvesynden, og fra alle personlige synder som vi har beg\u00e5tt, s\u00e5ledes at &#8211; etter apostlenes ord &#8211; \u00abder hvor synden ble stor, der ble n\u00e5den allikevel langt rikere\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Vi tror p\u00e5 \u00e9n d\u00e5p<\/p>\n<p><\/strong><strong>Vi tror p\u00e5 en, hellig, katolsk og apostolisk kirke<\/p>\n<p>Vi tror p\u00e5 Kristi virkelige n\u00e6rv\u00e6r i alterets sakrament, offer og m\u00e5ltid<\/strong><\/p>\n<p>Vi tror at den hellige messe er offeret som \u00e9n gang for alle ble fullbyrdet p\u00e5 Golgata, og som blir gjort sakramentalt tilstedev\u00e6rende p\u00e5 v\u00e5re altere. Dette skjer n\u00e5r messen feires av presten som fremstiller Kristi person i kraft av den makt som ble gitt ham ved prestevigselen, og n\u00e5r den fremb\u00e6res i Jesu Kristi og Hans Kirkes navn.<\/p>\n<p>Vi tror at slik som br\u00f8det og vinen ble velsignet av Herren ved den hellige nadverd og forvandlet til Hans legeme og blod, som Han dagen etter ofret for oss p\u00e5 korset, blir br\u00f8det og vinen, n\u00e5r presten har velsignet dem likeledes forvandlet til legemet og blodet til den Kristus som herlighetsfullt er faret opp til himmelen.<\/p>\n<p>Vi tror at Herrens hemmelighetsfulle n\u00e6rv\u00e6r i de skikkelser som for v\u00e5re sanser synes fortsatt \u00e5 v\u00e6re der p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r, er en sann, virkelig og vesentlig tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n<p>Kristus kan i dette sakrament ikke v\u00e6re til stede p\u00e5 annen m\u00e5te enn gjennom forvandlingen av hele br\u00f8dets virkelighet til Hans legeme og hele vinens virkelighet til Hans blod, mens br\u00f8dets og vinens ytre skikkelser blir ved \u00e5 v\u00e6re der slik v\u00e5re sanser oppfatter dem. Denne hemmelighetsfulle forvandling kaller Kirken i ordets sanne betydning \u00abtranssubstansiasjon\u00bb.<\/p>\n<p>Enhver teologisk forklaring, som s\u00f8ker en dypere forst\u00e5else av denne hemmelighet, m\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re i overensstemmelse med den katolske tro holde fast ved at br\u00f8dets og vinens virkelighet, uavhengig av v\u00e5r tenkning, har opph\u00f8rt \u00e5 eksistere etter forvandlingen, slik at fra da av er det V\u00e5r Herres tilbedelsesverdige legeme og blod som virkelig er til stede hos oss i de sakramentale skikkelser av br\u00f8d og vin. Slik har Herren villet det, for \u00e5 gi seg selv til m\u00e5ltid for oss og innlemme oss i sitt mystiske legemes enhet.<\/p>\n<p>Den forklarede Herres eneste og udelelige tilv\u00e6relse i himmelen blir ikke derved p\u00e5 noen m\u00e5te mangfoldiggjort. Den er ved sakramentet gjort n\u00e6rv\u00e6rende p\u00e5 alle de jordens steder hvor messeofferet blir feiret. Og Herren blir ved \u00e5 v\u00e6re tilstedev\u00e6rende etter offeret i det Hellige Sakrament som oppbevares i tabernaklet, og er i enhver av v\u00e5re kirker dens levende hjerte. Det er oss en hellig plikt \u00e5 tilbe og \u00e6re det legemliggjorte Ord som v\u00e5re \u00f8yne ikke kan se, og som uten \u00e5 forlate himmelen gj\u00f8r seg tilstedev\u00e6rende for oss i den Hellige Hostie som v\u00e5re \u00f8yne kan se.<\/p>\n<p><strong>Kirken i verden<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/info\/paul6\/credo\/\">Les hele Paul VI&#8217;s trosbekjennelse her<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det er mye vi ikke vet eller husker fra Kirkens liv og historie, og i dag &#8211; under forberedelsen av et katekesekurs jeg skal ha i kveld &#8211; kom jeg over et jubileum Kirken feiret for 40 \u00e5r siden: &laquo;I Dag avslutter vi feiringen av 1900-\u00e5rsminnet om apostlene Peters og Paulus&#8217; martyrd\u00f8d. Derved setter Vi [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-3124","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3124","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3124"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3124\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3124"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3124"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3124"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}