{"id":3144,"date":"2007-10-05T15:38:27","date_gmt":"2007-10-05T13:38:27","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/944"},"modified":"2012-02-13T11:04:15","modified_gmt":"2012-02-13T10:04:15","slug":"torbj%c3%b8rn-olsen-presenterer-sju-argumenter-mot-den-gamle-messen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/10\/torbj%c3%b8rn-olsen-presenterer-sju-argumenter-mot-den-gamle-messen\/","title":{"rendered":"Torbj\u00f8rn Olsen presenterer sju argumenter mot den gamle messen"},"content":{"rendered":"

Et nytt nummer av St. Olav tidssktift er n\u00e5 kommet<\/a>, og msgr. Torbj\u00f8rn Olsen har skrevet en artikkel han har kalt: Liturgireformens styrke<\/strong>. Ca. halvparten av artikkel er sju argumenter for den nye messen, som jeg her presenterer (nesten uforkorta) med egne kommentarer.<\/p>\n

Hvorfor er den postkonsili\u00e6re liturgien \u00e5 foretrekke?<\/strong>
\nHva gj\u00f8r at den postkonsili\u00e6re liturgi (v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende liturgi) er langt \u00e5 foretrekke fremfor den prekonsili\u00e6re (med tridentinermessen)?<\/p>\n

1) Liturgien er ikke bare tale til Gud, men de messefeirende menneskers tale til Gud. Da er et spr\u00e5k som disse mennesker kan forst\u00e5, en fordel. F\u00e5 kan latin. Latin er som kulturb\u00e6rer og som uttrykk for Kirkens historiske kontinuitet viktig. Bare den nye liturgi \u00e5pner for varierende spr\u00e5kbruk som kan ivareta alle disse hensyn. [Jeg er enig i at ordets del i all hovedsak b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 det lokale spr\u00e5k, men at latinen skulle bli helt borte er jo stikk i strid med Vatikankonsilets \u00f8nsker.]<\/font><\/p>\n

2) Liturgireformen innebar fjerning og forkortelse av en rekke tekster. F\u00f8rst og fremst ble dubletter fjernet (f.eks. flere kirkeb\u00f8nner i samme messe). Selv for meg som relativt godt skolert teolog befinner den nye liturgi seg i grenseomr\u00e5det for hva jeg umiddelbart kan f\u00e5 med meg av tekstinnhold n\u00e5r messen feires. Derfor er jeg redd begeistringen for den gamle liturgi forutsetter at tekstene skal v\u00e6re mer lyd enn innhold. At lange gamle tekster ved gjennomgang i et studiekammer eller under en meditasjon oppviser st\u00f8rre rikdom enn de nye, er irrelevant mht. deres egnethet som liturgiske brukstekster. [Dette argumentet f\u00f8lger jeg ikke i det hele tatt. Det var i liten grad dubletter som ble tatt bort, det var heller den grundige forberedelsen i starten av messen og de mange uttrykk for tilbedelse. De mange (og ofte lange) bibeltekstene i den nye messen er vel en av grunnene til innholdsmetningen som forfatteren opplever.]<\/font><\/p>\n

3) Liturgireformen innebar en utvidet bruk av bibelen i gudstjenesten som er uten sidestykke i liturgihistorien. Det betyr ikke at alt er like vellykket. F.eks. halter 2. lesning i s\u00f8ndagsmessen i forhold til de \u00f8vrige lesninger. Men tilbakevending til eldre leseordninger vil utvilsomt v\u00e6re en utarming av liturgien. \u2026 [Jeg syns ogs\u00e5 at denne utvidelsen i hovedsak er positiv, og faktisk var den en av de f\u00e5 tingene Vatikankonsilet eksplisitt ba om.]<\/font><\/p>\n

4) Liturgireformen innebar gjenetablering av ideen om at hele menigheten (og ikke bare presteskapet) feirer messen. Utd\u00f8dde embeter (ostiar, eksorsist, subdiakon) forsvant, likes\u00e5 fiktive embetsut\u00f8velser (prester nedkledd til diakoner og subdiakoner). Samtidig ble legfolket trukket sterkere inn i de sentrale deler av liturgien. Og muligheten til concelebrasjon fremfor individuelle prestelige \u201cprivatmesser\u201d styrket ytterligere bevisstheten om messen som Guds folks fellesanliggende. [Den f\u00f8rste p\u00e5standen her kj\u00f8per jeg bare delvis, for det har selvsagt alltid v\u00e6rt slik at alle kristne feirer messen sammen, selv om vektlegginga og oppgavene til presteskapet og lekfolket har variert litt. Jeg kan ikke se hva som kan v\u00e6re den store fordelen med den andre p\u00e5standen her; de ekstra embetene og concelebrasjon, her kan vel de fleste se positive og negative sider ved b\u00e5de gammel og ny ordning.]<\/font><\/p>\n

5) Dette ble ogs\u00e5 l\u00f8ftet frem ved at presten stilte seg bak alteret, vendt mot menigheten. Baksiden av denne reform er at en dimensjon ved liturgien (nemlig at vi alle vender oss mot Gud, og ikke bare mot hverandre) blir svekket og at mange gamle kirkebygninger ikke lenger f\u00e5r uttrykke det fine de var bygd for \u00e5 uttrykke. Her trenges bevisstheten om at liturgireformen \u00e5pnet for \u201ccelebratio versus populum\u201d, men p\u00e5b\u00f8d det ikke som noe absolutt. Begge former representerer noe verdifullt. [Personlig vil jeg nesten alltid foretrekke et alter som er vendt mot Gud. I den nye messen f\u00e5r man da en fin balanse, siden en stor del av liturgien ledes fra prestens stol, vendt mot folket.]<\/font><\/p>\n

6) Liturgireformen \u00e5pnet for at de forskjellige kulturers egen uttrykksform (f.eks. p\u00e5 det musikalske omr\u00e5de) skulle integreres i messen. For dette er det lett \u00e5 argumentere teologisk. S\u00e5 b\u00f8r vi akseptere at bare tid og slitasje kan gi endelig svar p\u00e5 hva som er vellykket og kommet for \u00e5 bli. [Her er forfatteren altfor forsiktig; det er jo tvert imot Vatikankonsilets eksplisitte krav at den gregorianske tradisjonen ikke skulle forsvinne, noe den har gjort i sv\u00e6rt mange land.]<\/font><\/p>\n

7) Liturgireformen innebar at mange seremonier (korstegn, h\u00e5ndbevegelser mv.) ble forenklet eller fjernet. Men fremdeles er det mye igjen. Klage over at det n\u00e5 \u201cskjer s\u00e5 lite\u201d i liturgien, blir for meg ubegripelig med mindre man gjerne lar tekstlig innhold bli overskygget av rituser fremfor \u00e5 bli fremhevet av disse. P\u00e5 en m\u00e5te har man oppn\u00e5dd m\u00e5let, at det vi gj\u00f8r i liturgien skal fremst\u00e5 i st\u00f8rst mulig \u201crenhet\u201d. [Den \u2019nakenheten\u2019 vi n\u00e5 opplever i messen syns jeg heller er en stor fare. N\u00e5r jeg n\u00e5 de siste ukene har satt meg inn i de mange tegna (p\u00e5 \u00e6refrykt og tilbedelse) i den gamle messen, syns jeg heller at vi kasta bort noe sv\u00e6rt verdifullt.]<\/font><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et nytt nummer av St. Olav tidssktift er n\u00e5 kommet, og msgr. Torbj\u00f8rn Olsen har skrevet en artikkel han har kalt: Liturgireformens styrke. Ca. halvparten av artikkel er sju argumenter for den nye messen, som jeg her presenterer (nesten uforkorta) med egne kommentarer. Hvorfor er den postkonsili\u00e6re liturgien \u00e5 foretrekke? Hva gj\u00f8r at den postkonsili\u00e6re […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-3144","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3144","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3144"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3144\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5125,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3144\/revisions\/5125"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3144"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3144"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3144"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}