{"id":3147,"date":"2007-10-07T09:17:13","date_gmt":"2007-10-07T07:17:13","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/946"},"modified":"2012-07-15T21:06:23","modified_gmt":"2012-07-15T19:06:23","slug":"messen-antroposentrisk-eller-teosentrisk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/10\/messen-antroposentrisk-eller-teosentrisk\/","title":{"rendered":"Messen antroposentrisk eller teosentrisk?"},"content":{"rendered":"<p>Her er utdrag nummer to av P. Reidar Voiths artikkelen om den gamle messen i St. Olav tidsskrift. Her m\u00e5 man kanskje kegge til at ogs\u00e5 den nye messen ogs\u00e5 gjerne m\u00e5 feires &laquo;mot Gud&raquo;; det er ikke skrevet noe sted at man skal feire messen vendt mot folket. Slik skriver p. Reidar:<\/p>\n<p><i>La oss se litt n\u00e6rmere p\u00e5 hvorfor den tridentiske messen er verdifull for oss: Det f\u00f8rste jeg vil anf\u00f8re er at den tridentinske messen p\u00e5 en tydeligere m\u00e5te viser oss det mysterium eukaristien er. Dette er n\u00e6rt forbundet med at denne messen feires \u201cmed ryggen til folket\u201d, versus orientem. Sammenhengen er som f\u00f8lger: I den nye messen hvor presten, nesten uten unntak, feirer eukaristien vendt mot folket vil han uvergelig trekke oppmerksomheten mot seg selv. Folk og prest samles rundt alteret hvor Kristus gir seg selv i br\u00f8d og vin. Vi samles rundt eukaristien, men vi kommer ikke forbi at det kreves en god porsjon konsentrasjon for ikke \u00e5 fokusere p\u00e5 hverandre. Som mennesker h\u00f8rer det dessverre med til v\u00e5re begrensinger at vi har lettere for \u00e5 fokusere p\u00e5 det umiddelbare enn p\u00e5 mysteriet.<\/p>\n<p>En bivirkning av messereformen er at den nye messen er antroposentrisk, alts\u00e5 menneskefokusert. Riktignok er det gudstjenestefeirende folk viktig, det er de som er kirken der hvor messen feires, men det er uhyre viktig at vi ikke blir oss selv nok. Man har heldigvis kommet over de verste utslagene av den slik menneskeorientert liturgi, men likefullt best\u00e5r hovedproblemet at en feiring versus populum gj\u00f8r at vi lett fokuserer p\u00e5 presten som person.<\/p>\n<p>Den tridentinske messeformen er klart theosentrisk, rettet mod Gud. Det anf\u00f8res ofte en kritikk mot denne messeformen for  at den er rigid, full av mulige bestemmelser om hvor celebranten skal st\u00e5, g\u00e5, holde hendene og s\u00e5 videre. Det kan meget vel v\u00e6re at man i sin tid var litt for ivrig i \u00e5 regulere det meste, men det er samtidig viktig \u00e5 ikke miste av syne det overordnede m\u00e5l: I messen skal ikke celebranten trekke oppmerksomheten mot seg selv, men derimot hjelpe menigheten til \u00e5 fokusere p\u00e5 det som skjer, nemlig messeofferet. Den tridentinske messeform hvor celebranten feirer versus orientem  hjelper ham til \u00e5 trekke seg tilbake som person til fordel for det embete han utf\u00f8rer.<\/p>\n<p>Dette er et meget viktig moment i messefeiringen s\u00e6rlig i v\u00e5r tid hvor vi er s\u00e5 veldig fokusert p\u00e5 det menneskelige. Jeg tror bestemt at det er et viktig budskap at Kirken fremhever det guddommelige p\u00e5 en tydeligere m\u00e5te nettopp fordi v\u00e5r samtid dyrker det menneskelige s\u00e5 overdrevent. Det er ikke meningen at messen skal v\u00e6re \u201cup to date\u201d med de skiftende tidsstr\u00f8mninger. Messen skal fremheve den n\u00e5de Kristus gir oss i sakramentet, og den vil alltid v\u00e6re et glimt av evigheten  som gjester oss i nuet.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Her er utdrag nummer to av P. Reidar Voiths artikkelen om den gamle messen i St. Olav tidsskrift. Her m\u00e5 man kanskje kegge til at ogs\u00e5 den nye messen ogs\u00e5 gjerne m\u00e5 feires &laquo;mot Gud&raquo;; det er ikke skrevet noe sted at man skal feire messen vendt mot folket. Slik skriver p. Reidar: La oss [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-3147","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3147","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3147"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3147\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7159,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3147\/revisions\/7159"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3147"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3147"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3147"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}